Lavangstinden, Tverrfjellet og Årsteinhornet er tre nabotopper som ble besøkt av meg den 24. september 2011, i et riktig så fint høstvær. Årsteinhornet er sannsynligvis den av de tre med flest besøk, med Lavangstinden som en god nummer to. Sistnevnte er også en meget bra utsiktstopp. Her er turbeskrivelsen min fra denne “trippelen”.
Spanstinden er takket være sin nære beliggenhet til E6, et av regionens mest kjente og mest besøkte fjell. Med sine 1457 meter over havet er fjellet det høyeste i Sør-Troms, noe som selvsagt også dels sørger for toppens popularitet. Med turstart på drøye 400 moh, så og si ingen anmarsj, og med relativt kort avstand til toppen, er turen opp til Lavangens kommunetopp svært populær både sommer og vinter. På godværsdager i helgene, i mars, april og mai, er det en aldri så liten sensasjon om en ikke skulle treffe på andre på tur her, om en besøker toppen da. Spanstinden har merket rute sommerstid, mens en får den aller flotteste turen om en besøker toppen med ski på beina. Her får en flott kjøring ned i passe bratt terreng, og en når bilen og parkeringa på knapt et stavtak. Her er turbeskrivelsen til en av regionens mest kjente og best besøkte topp.
Fjellet med det fabelaktig flotte navnet Sisskitcohkka, er et fjell beliggende på kommunegrensen mellom Lavangen og Bardu, helt sør i Troms. Toppen er langt fra utilgjengelig, men er på den andre siden sannsynligvis heller ikke akkurat særlig kjent eller ofte besøkt, ettersom toppen ikke kan sees fra alfarvei. Imidlertid kreves der ikke mye ekstra i form av høydemeter, avstand, eller tid, for en tur innom Sisskitcohkka, om en først avlegger det mere kjente Melkefjellet et besøk. Dette fordi Sisskitcohkka er en del av det samme massivet som Melkefjellet er en del av, og hvor avstanden mellom de to toppene i luftlinje, er på bare drøye kilometeren. Mens Melkefjellet etterhvert er blitt et stadig mer populært skifjell, er nok fremdeles Sisskitcohkka i all hovedsak en topp for samlere, da toppen neppe har hatt særlig hyppig besøk av den vanlige fjellvandrer. Med sine 1373 meter over havet er Sisskitcohkka den 5. høyeste toppen i Lavangen kommune, mens det faktisk samtidig er det 6. høyeste av alle fjelltoppene i Sør-Troms.
Langs kommunegrensen til Lavangen og Bardu, ikke særlig langt fra fylkesgrensen mellom Troms og Nordland, ligger det 1383 meter høye Melkefjellet. Med sine knappe 1400 meter er fjellet med det, Sør-Troms-regionens tredje høyeste fjell, kun slått av det høyeste av dem alle, Spanstinden, samt det råeste og kanskje mest krevende av dem alle, Rivtind, som begge ruver like i nærheten. Med kjente og populære Spanstinden rett på andre siden av E6, hvor en der har god sti å følge i motsetning til om en besøker Melkefjellet, har nok ikke sistnevnte særlig mange besøk sommerstid. Vinterstid derimot, har Melkefjellet etterhvert blitt et mer og mer populært skifjell for vintertoppturentusiasten og for skikjørere som vet å sette pris på fine nedfarter. For Melkefjellet kan altså by på meget så bra skikjøring ned den nordvendte siden hvor terrenget er jevnt over 30 grader bratt. Også brattere partier er der her, og tross en liten anmarsj som en slipper ved et besøk hos naboen Spanstinden, vil nok også Melkefjellet helt klart kunne tilfredsstille selv den mest ihuga offpistekjører og vintertoppbestiger. Om en ønsker å få med seg en “bonustopp” på turen til Melkefjellet er veien innom den 10 meter lavere naboen Siskkitcohkka i sør, ikke lang. Jeg lot selvsagt ikke muligheten gå fra meg og var innom begge toppene under mitt sommerbesøk her. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Melkefjellet og Siskkitcohkka.
Helt sør i Salangen kommune ligger en samling fjelltopper, som etter undertegnedes mening, kanskje er sørfylkets aller flotteste. I allefall er det liten tvil om at området her er et av de absolutt fineste stedene en kan besøke om en vil utforske litt av fjellverdnen i Sør-Troms. Tindene her kan muligens fortjene å bli omtalt som sørfylkets svar på Lyngsalpene. Men tinder som holder i nærheten av Lyngsalpenes utseende er det selsvsagt ikke snakk om, men sammenlignet med store deler av den øvrige fjellverdnen i sørfylket, så må dette området kunne sies å være usedvanlig interessant for oss som lar oss imponere av bratte og spenstige topper. Og toppene som her forsøkes omtales er selvsagt de mange og flotte Reite- og Elveskardtindane. Mens Elveskardtindans totalt fem topper ruver sentralt i midten i dette området, ligger den høyeste av toppene i dette området lengst sør, på kommunegrensa mellom Salangen og Lavangen. Med sine 1260 meter over havet er Reitetinden høyeste topp her, og selv om toppen hverken er den råeste utseendemessig eller den vanskeligste å bestige av toppene i området, så er det liten tvil om at i allefall utsikten fra toppen, er mer enn grei nok. I vest ligger det langstrakte og flotte massivet som Reitetindane er en del av, mens en i øst finner det litt mere avrundede fjellet, Skavneskollen. Lengst nord i dette området ligger Høgfjellet, hvor en fra denne toppen kan nyte utsikten over de nevnte Elveskardtindan. Med disse toppenes mange bratte sider, fjellenes grønnkledde, mosedekte partier, og med flere råflotte og innbydene “etasjevatner” beliggende ovenfor hverandre i området rundt, er jeg ikke det minste i tvil om at en tur til fjells i dette området vil kunne imponere og glede alle som tar turen hit. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Reitetinden, Reitetindans sørøstre topp og Ånefinntinden.