Hamperokken 1404 moh
Fjellet med det klingende navnet Hamperokken, er et utseendemessig rått fjell. Med sin peak ragende 1404 meter over havet, er fjellet med det, Tromsø fastlands høyeste punkt. Samtidig er Hamperokken det fjellet i Norge med den 6. høyeste primærfaktoren, noe som skulle tilsi at utsikten er mer enn godkjent fra toppen. Hamperokken regnes som en av mange “klassikere” i Tromsø-området, og er en spennende og morsom tur å gå. Her er turbeskrivelsen min fra turen vår til Hamperokken.
–
Hamperokken ser definitivt ikke enkel ut å bestige sett fra litt avstand, men så fremt en ikke har akutt høydeskrekk er en tur langs eggen og til topps på Hamperokken greit overkommelig for de aller fleste, noenlunde fjellvante folk. Noe enkel klyving må en riktignok regne med.
–
Utgangspunktet for en tur til dette klassiske toppturmålet ligger omlag 5 kilometer fra krysset i Ramfjorden i retning Breivikeidet. En tar av E8 ved Fagernes og følger riksvei 91 videre.
–
Startstedet vi valgte ved Vartavarhaugen, er vanlig startsted for en tur til Hamperokken, og her er en liten avkjøring ved et plantefelt hvor det står et skilt med litt jakt- og fiskeinfo. Her er plass til å parkere noen biler.
–
I starten fulgte vi god sti gjennom plantefeltet og over “haugen”. Litt etter en er over Vartavarhaugen, kommer en til et lite myrparti der stien ikke er så lett å få øye på. Men skogen er relativt åpen, og det er dermed ikke vanskelig å finne veien opp i retning Middagsaksla, uten sti. Opp mot Middagsaksla foregår turen stort sett med gress og lyng som underlag, med noen mindre partier med stein innimellom.
–
Når en kommer opp på Middagsaksla på rundt 1000 moh, står der en varde, og en har nå fantastisk utsikt videre bort langs eggen og mot toppen av Hamperokken. Det er først nå den virkelig fine turen starter, langs med og bortetter den spennende eggen som fører en til toppen.
–
Etappen fra varden på Middagsaksla og de siste halvannen kilometrene langs eggen, er artig og spennende å gå, og virkelig en flott opplevelse. I starten er ryggen bred, men det er også noen litt smalere partier på eggen før en kommer til punkt 1164. Det er tydelig sti her, så det er ingen problemer sånn sett.
–
Fra punkt 1164 blir det bredere, og det er om ønskelig, mulig å gå litt ned i høyresiden her. Vi fulgte eggen stort sett hele veien fra varden på Middagsaksla, og det er nok å anbefale, om en vil oppleve den beste utsikten og føle den største spenningen. En del klyving må en riktignok regne med langs eggen, men som nevnt tidligere, aldri noe vanskelig.
–
De siste høydemetrene før toppen er det en bratt renne en må klyve opp. Her hadde jeg mere følelsen av å “klatre”, uten at det på noe slags vis opplevdes som vanskelig. Likevel vil kanskje spesielt dette partiet kunne bli utfordrende om det er veldig vått, så turen til Hamperokken er nok greiest å gjennomføre i godt og tørt vær.
–
Til slutt står en på toppen og kan nyte fantastisk utsikt i alle retninger. En liten varde med gjestebok på toppen er det og, som seg hør og bør, på denne godt besøkte og populære toppen. Da vi gikk turen vår var det flere andre på tur i samme ærend. Hyggelig å treffe andre topptur-glade mennesker, ettersom det i grunn hører til sjeldenheten at jeg treffer på folk på turene jeg går.
–
Etter en god stund på toppen, i deilig seinsommervær, kunne vi glede oss til å ta fatt på tilbaketuren langs eggen og videre ned mot startstedet igjen. Vi var vel nede ved bilene igjen etter omlag 5 timer og 30 minutter på tur, i bedagelig tempo. Turen ble gått den 20. august 2011, og er definitivt en topptur som jeg vil anbefale andre. Hamperokken skuffer ikke!

Etter å ha fulgt sti gjennom plantefeltet er vi her kommet opp og over Vartavarhaugen. Middagsaksla sees her bak i midten av bildet.

Det var flere andre med samme ærend som oss denne dagen. Her sees en person vandrende nede i siden, til høyre i bildet.

Litt skyer denne dagen, men likevel flott utsikt fra toppen med den 6. høyeste primærfaktoren i Norge. Her i vestlig retning.

En gruppe som allerede var på toppen da vi ankom, sees her i det de er i gang med returen ned fra Hamperokken.

Her går undertegnede for livet opp til et punkt på egga, for å bli tatt bilde av. Meg og min røde sekk sees såvidt på bildet her.