Horntindan 912 moh

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone

Horntindan (895 og 912 meter over havet) er to topper beliggende øst for Gullesfjorden, like i nærheten av Refsnes i Kvæfjord kommune. Mens den laveste av de to nevnte toppene til Horntindan også står oppført som “Hornet” om en zoomer nok på kartet, så omtales gjerne sistnevnte og den høyeste av Horntindan som Refsneshornet. Dette fremkommer derimot ikke av kartet, men med Refsnestinden (685 moh) beliggende like sørvest for Horntindan og med bygda Refsnes beliggende like nedenfor, så vil det vel neppe være urealistisk om den høyeste av Horntindan også kanskje omtales som Refsneshornet. Navnebråk til side. En tur opp til den laveste av Horntindan er som en enkel og grei tur å regne, mens turen mellom de to toppene kanskje for enkelte vil oppleves som noe mer krevende. For turvante vil uansett ikke turen til den høyeste av de to toppene oppleves som veldig vanskelig, og med utlagt kjetting på et parti mellom toppene, skulle selv den minst erfarne toppbestiger fint kunne greie turen til topps. Vi besøkte begge toppene i vår tur til Horntindan, og min turvenn som denne dagen gikk sin aller første topptur noensinne, hadde iallefall ikke problemer med å nå toppen av “Refsneshornet”. Her er turbeskrivelsen fra turen vår innom de to toppene til Horntindan.

Startstedet vi valgte ved grustaket på Vebbestadsætran i Kvæfjord, ligger omlag en halvtimes kjøring fra Harstad. Fra Harstad følger en riksvei 83 over Kvæfjordeidet. Ved Gåre tar en til venstre og følger skilting mot Sortland.

Fra start fulgte vi den private veien som går oppover skogen, mens vi etterhvert tok fatt på ryggen som fører opp i retning Hemmestadfjellet. Oppe over skoggrensa hadde vi sti vi kunne følge, mens utsikten tilbake ned mot startstedet, fjorden og Kveøya allerede herfra var fullt ut akseptabel. Herfra kunne vi også nyte synet av flotte Middagstinden, som ble besøkt første gang av undertegnede, en drøy måned tidligere.

Videre fulgte vi kanten av den bratte siden vest for Lågdalsvatnan, hvor vi fra punkt 598 kunne rusle i særdeles lettgått terreng videre sørover i retning Horntindan. Her har en et par flate, behagelige kilometer å gå før en starter opp de litt brattere høydemetrene opp til selve toppen av Horntindans punkt 895. På vei bortover her var stemingen på topp, og herfra kunne vi nå også nyte flott utsikt mot blant annet Reinspælen og Møysalen i sørvest.

På vei bortover så Horntindans 895-topp virkelig overraskende bra ut, og min gode venn, som nevnt tidligere gikk sin aller første topptur noen gang, var virkelig fra seg av begeistring. Også jeg hadde få problemer med å trives, og med hyggelig turfølge og flott vær i tillegg, var dagen nærmest perfekt.

Etter å ha forsert de litt brattere høydemetrene opp vestsiden til Horntindans punkt 895, og etter å ha truffet på en flott rype som satt på en stein totalt uredd og uberørt, var det en glad turkamerat som kunne legge hånden på toppvarden og samtidig heve armene i været. I varden lå det et “militærrør” med gjestebok i, og her ble våre respektive navn kloret ned med penn, før vi lot oss imponere av den flotte utsikten vi nå hadde utover det ganske land og det blåe hav. En titt på “trollet” som bor her ble det også tid til, før vi ruslet i vei videre i retning 912-toppen.

På veien mellom de to toppene er det ved et punkt lagt ut kjetting for å gjøre etappen ned et par bratte høydemeter, noe enklere. Når kjettingen først var her, benyttet vi oss selvsagt av den, men strengt tatt ville det ikke vært veldig vanskelig å kommet seg ned dette partiet uten. Men en fin greie dette, som gir økt trygghet og er til god hjelp for de fleste. Etappen mellom de to toppene vil kanskje for enkelte oppleves som noe luftig og utfordrende, men ruta her er godt merket (med rødmaling) hele veien mellom toppene, så det er således ingen problemer med å ta seg videre til den høyeste av Horntindan.

En halvtimes tid etter å ha forlatt 895-toppen, var vi oppe på den høyeste toppen, hvor turkameraten min igjen kunne heve armene i været, med god grunn. Jeg lot meg i allefall imponere over denne godt trente karen, som det umulig skulle gå an å tro at gikk sin første topptur, ever! Han fremsto heller som en godt turvant mann med masse fjellerfaring.. Artig!

Etter å ha nytt utsikten på toppen en stund, var det dags for et “lagbilde” ved den lille varden. Tilbake kunne vi se 895-toppen fremstå som et aldri så lite “råskinn” av en topp, vel vitende om at der hadde vi også vært innom.

Av ren tilfeldighet hadde jeg halvveis bestemt meg for at vi skulle gå marsjen innom disse to toppene som en liten “rundtur”, og dermed satte vi kursen videre østover mot Tverrfjellet (889 moh), som denne sommeren var en av de utvalgte “ti på topp”. Etappen bort til Tverrfjellet var av det svært så behagelige slaget, og på veien bort her traff vi på tidenes mest sjokkerte venneflokk, da en sauetrio regelrett sto måpende og totalt forskrekket og studerte de to mannlige skapningene som labbet i vei på deres territorium.. Forksrekket er kanskje ikke riktige uttrykket, ettersom jeg etter å ha tenkt meg litt om, heller kanskje vil karakterisere synet av sauene som “tre ulldotter som så ut til å ha solgt smør og ikke vært i nærheten av og noen sinne fått betalt.” En liten avsporing her, men sauer er flotte dyr og fortjener litt spalteplass de også..

Etter en rolig spasertur var vi etter en liten stund borte ved varden på Tverrfjellet, hvor den røde postkassen til “ti på topp” var satt opp ved den lille varden. Etter å ha satt navnetrekk i boken også her, fortsatte vi et lite stykke lengre øst, før vi startet turen ned den litt bratte østsiden til Tverrfjellet. Ned fulgte vi en relativt løs renne, rett sørøst for den markerte ryggen som går opp mellom Langdalen og Tverrfjellet. Noe steinsprang ble det på tur ned her, mens vi også kunne suse ned et par lengre snøfelt på vei ned bratta.

Vel nede etter å ha tilbakelagt de omlag 250 høydemetrene ned fra Tverrfjellet, ventet etterhvert noe mere stein, og i det vi satte kursen nordvestover og ut i retning Langdalen og Vebbestadvatnet, kom også tåka. Og den kom med solid styrke og intensitet også.. Heldigvis hadde vi vatnet til hjelp i forhold til navigering, men likevel ble en svømmetur over vatnet en stund vurdert av undertegnede. Dette skyldtes dog ikke tåka, men istedet den litt kjipe etappen i skrått terreng, som var i starten av siden langs vatnet.

Litt lengre nord, langs østsiden av Vebbestadvatnet, kom vi imidlertid inn på sti, og herfra var etappen videre rundt og forbi vatnet grei. Så svømmeturen ble heldigvis skrinlagt.. Istedet skulle det vise seg at tåkeheimen skulle by på utfordringer, til tross for at jeg jo burde vært kjent i området etter å ha besøkt Middagstinden måneden før. Med god vei ned fra vatnet og tilbake til startstedet, klarte jeg likevel å gå oss litt på bærtur ned gjennom skogen.. Men roen ble beholdt, ned ville vi kommet oss før eller siden uansett så. I stedet for å følge vatnets nordside hele veien rundt, startet jeg å lede an ned gjennom skogen mye lengre øst for der veien går, dermed var følelsen av å ha rotet seg skikkelig bort, delvis til stede. Men til slutt kom vi inn på anleggsveien, og vi kunne traske de siste metrene ned til hovedveien, vel vitende om hvor vi var i verden.

Nede ved hovedveien ved Hundstadsætren ventet “turdebutanten” han av, mens undertegnede småjogget tilbake den drøye halve kilometeren i retning Vebbestadsætren, for å hente bilen. På vei hjem var vi begge enige om at vi hadde hatt en flott tur, og i tillegg til å takke for turen, passet jeg også på å skryte litt av min gode turvenn og kamerat, som virkelig greide å imponere meg denne dagen, med sin solide form og med sin evne til å kunne ferdes bortimot optimalt, blant steiner og berg, i skog og i høyder.. Nå var det bare å se frem til neste tur i lag.. (Og den kom uka etter..)

Totalt var denne turen på omlag 13 kilometer og turens varighet var på 5 timer. Turen ble gått den 30. juli 2012.

Senere har jeg også tatt turen oppom Horntindan på nytt, siste gang i særdeles hyggelig følge av Bjørn Forselv. Vi gikk den samme rundturen, men var i tillegg også oppom den enda mere populære toppen, Middagstinden. Denne turen ble gått den 23. juli 2014. Senere er den nordre toppen blitt besøkt ytterligere en gang, siste gang den 6. juni 2016.

BILDER FRA MITT FØRSTE BESØK PÅ HORNTINDAN:

 

Horntindan_01

Ved start ved Vebbestadsætran.

Horntindan_02

Børre, klar for å bestige Horntindan.

Horntindan_03

Horntindan_04

På vei opp gjennom skogen, etter å ha fulgt skogsbilveien fra start. Til venstre i bildet sees toppen av Middagstinden.

Horntindan_06

Horntindan_07

I retning Vikelandsbukta og Vik, med Kveøybrua midt i bildet.

Horntindan_09

Middagstinden og Tverrfjellet.

Horntindan_10

Turens første glimt av Horntindan. (Bak i midten av bildet.)

Horntindan_11

Horntindan_12

Lågdalsvatnan, med deler av Vebbestadvatnet bak.

Horntindan_13

Børre Lund, med Horntindan i bakgrunnen.

Horntindan_14

Utsikt mot sørvest, med Reinspælen og Møysalen i det fjerne.

Horntindan_15

De to nevnte toppene, med zoom.

Horntindan_16

En bahagelig spasertur venter, på vei bort mot Horntindan.

Horntindan_17

Nordover, og tilbake mot punkt 598.

Horntindan_18

Horntindan_19

Horntindan_20

Topp-ryggen mellom Tverrfjellet og Horntindans punkt 910, som vi fulgte på retur.

Horntindan_21

Horntindan, med høyeste topp til venstre i bildet, og 895-toppen som vi også var innom på turen, til høyre.

Horntindan_22

Middagstinden og Tverrfjellet.

Horntindan_23

Utsikt over deler av Vebbestadvatnet, samt det nordligste av de to Kaltdalsvatnan.

Horntindan_24

Horntindan_25

På vei opp mot 895-toppen.

Horntindan_26

Utsikt ned mot Hemmestad.

Horntindan_27

895-toppen.

Horntindan_28

Horntindan_29

Like under toppen.

Horntindan_30

Horntindan_31

Børre på toppen av Horntindans punkt 895. Hovedtoppen til venstre i bildet.

Horntindan_32

Signaturen er satt, og vi er klare for etappen videre bort til høyeste punkt.

Horntindan_33

Hoved-toppen, noen andre småhøyder på Horntindan-massivet, samt trollet på 895-toppen..

Horntindan_34

På vei ned fra 895-toppen, hvor det er lagt ut kjetting ned et parti, for de som vil fortsette mot høyeste punkt.

Horntindan_35

Ryggen videre bort mot den høyeste av toppene til Horntindan.

Horntindan_36

Børre tester egne ferdigheter i brattere lende..

Horntindan_37

Revsnestinden, (685 moh) midt i bildet, med deler av Austerfjorden til venstre, og Gullesfjorden til høyre i bildet.

Horntindan_38

I sørvest-siden til Horntindan, hvor leden er godt merket videre bort til høyeste punkt.

Horntindan_39

Horntindan_40

Siste partiet bort mot toppen, som her sees til høyre i bildet.

Horntindan_41

Horntindan_42

Børre på toppen av Horntindans høyeste punkt.

Horntindan_43

Undertegnede på toppen, med Horntindans punkt 895 til venstre i bildet.

Horntindan_45

Inn Gullesfjorden.

Horntindan_46

Innerste del av Austerfjorden, og utsikt mot sør.

Horntindan_47

Mot toppen av Tverrfjellet. I stedet for å følge samme vei tilbake, tok vi turen bortom nevnte topp, før vi gikk ned i Langdalen, og derfra tilbake i retning startstedet.

Horntindan_48

Utsikt ned mot Kaltdalsvatnan.

Horntindan_50

På vei mot Tverrfjellet, på særdeles lettgått underlag.

Horntindan_51

Tre karer som så ut til å ha solgt smør, uten å ha motatt noe som helst for jobben..

Horntindan_52

Tilbake mot toppen av Horntindan.

Horntindan_53

På toppen av Tverrfjellet.

Horntindan_54

Horntindan_55

Utsikt ned mot Vebbestadvatnet, som vi fulgte østkanten av på vei tilbake, ned mot startstedet.

Horntindan_56

Ned mot Langdalen.

Horntindan_57

Horntindan_58

I renna, på vei ned mot Langdalen.

Horntindan_59

Egga ned fra Tverrfjellet, som jeg også har fulgt ned fra toppen, ved et senere besøk til Horntindan og Middagstinden.

Horntindan_60

Børre gjør seg klar for en liten aketur ned snøfeltet..

Horntindan_63

Horntindan_64

Nesten nede i Langdalen.

Horntindan_65

Horntindan_66

Tilbake mot toppen av Tverrfjellet.

Horntindan_68

Tverrfjellet og ryggen videre mot Tretindan.

Horntindan_69

Tretindan.

Horntindan_71

Klar for etappen langs kanten av Vebbestadvatnet.

Horntindan_72

Horntindan_73

Horntindan_74

Horntindan_75

Børre ved punktet der en starter stigningen opp, om en vil avlegge Middagstinden et besøk.

Horntindan_76

Her er vi klare for etappen ned fra Vebbestadvatnet, som foregikk i tykk tåke, og med null sikt.

Horntindan_77

Ruten vi gikk.

Horntindan_78

Startsted og topp merket med rødt.

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone