Huglhornet 981 moh
Huglhornet er et fjell beliggende sør for Efjorden, langs kommunegrensen mellom Ballangen og Tysfjord. Toppen har et karakteristisk utseende og fremstår som et landemerke i regionen. Allerede like etter en har passert Bjerkvik på vei sørover, kan en se Huglhornet i sørvest. Dette er en avstand på godt over 5 mil i luftlinje. Huglhornet består, som de fleste andre toppene i dette området, av glattskurt granitt og er tilnærmet vegetasjonsfritt. Toppen har svært bratte vegger mot sør og nord, og på vei opp og ned er du avhengig av rikitg sporvalg. Turen bør ikke gås uten følge av fjellvante personer, og den bør heller ikke gjennomføres i vått og fuktig vær. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Huglhornet.
–
Startstedet for turen til Huglhornet er E6 ved Skjellesvikskaret. Vi parkerte på en lomme noen hundre meter sør for kommunegrensen mellom Ballangen og Tysfjord. Fra Narvik tar kjøreturen omlag èn time. Kommer du sørfra venter kun få minutter i bil fra Skarberget og frem til startstedet.
–
Fra startstedet sees Huglhornet nå i østlig retning. Legg merke til det trekantformede vegetasjonsbeltet som du etterhvert skal følge opp mot toppen. I starten av turen rundes Tuva i nord. Etter å ha passert punkt 355 fortsetter du i retning skogen, og nederste del av vegetasjontrekanten, i østsiden av Huglhornet. Det er ingen sti eller merket led her, så her gjelder det å finne gunstigste spor. Ta høyde til du treffer fast fjell med mindre vegetasjon, ovenfor skogbeltet.
–
Etter at skogen er tilbakelagt, venter turens bratteste og mest krevende parti. Videre opp mot Huglhornet er det nå viktig at du treffer riktig. Se etter slitasje i en av rennene som går opp mot høyre her. På tur opp dette partiet har du en del småbjørk og vierkratt å holde deg fast i, noe du garantert vil sette stor pris på, kanskje særlig på vei ned igjen. Da vi gikk turen, var det ganske fuktig og sleipt, noe som gjorde turen opp og ned utfordrende nok.
–
Øverst oppe i vegetasjonsbeltet følger du nå den bevokste renna som går opp mot høyre. Følg denne helt opp til du ser at du kan forlate renna. I partiet hvor du forlater renna, vil du se små steinvarder som viser vei. Legg merke til disse slik at du finner dem igjen på retur. Oppe av vegetasjonsbeltet er turen videre opp og til topps en enkel spasertur, i moderat stigning.
–
På toppen av Huglhornet blir du møtt av to varder, og du kan nå nyte utsikt i toppklassen over store deler av Ofoten, Tysfjord, Ballangen og Hamarøy. Jeg velger avslutningsvis å understreke viktigheten av å finne riktig vei tilbake på denne turen, ettersom det bare er èn rute opp på fjellet fra kote 400. I allefall for oss ordinære og dødelige.. Dermed er du også helt avhengig av å følge samme spor ned igjen. Legg nøye merke til steinvardene ved kote 700 når du forlater vegetasjonsbeltet. Er du godt fjellvant eller har mulighet til å bli med noen som har vært her før, vil jeg absolutt anbefale turen opp!
–
TURDATA:
Turlengde: 9 kilometer
Høydemeter: 800
Tidsforbruk: 4 timer
Turdato: 26. mai 2016
Last ned GPX sporlogg.
Inger, Bjørn og undertegnede gjør oss klare til å bestige Huglhornet, (i bildet.)
Bjørn leder an fra start.
–
I midten av bildet sees vegetasjonsbeltet som følges opp på vei til Huglhornet.
Den navnløse 817.
Stortinden, som fikk besøk av meg to dager senere.
–
–
Vi har tilbakelagt skogen.
–
Straks klare for det bratteste og mest krevende partiet av turen.
–
Bjørn forsikrer seg om at resten av turfølget henger med.
–
Vi begynner å få utsikt mot sørøst. På bildet sees egga mellom punkt 949 og 817.
Straks ferdige med det bratte partiet.
Oppe av renna hvor terrenget flater ut.
En enkel og behagelig marsj venter videre opp mot toppen av Huglhornet, (i bildet.)
–
Opp siste snøbakken tok superspreke Inger kommandoen og tråkket spor.
Utsikt ut vakre Efjorden.
Bjørn like under toppen.
Inger og Bjørn på toppen av Huglhornet.
Etterhvert kom også undertegnede seg opp og til topps.
Inger og Bjørn ved den nordligst plasserte varden.
Utsikt mot nordøst, mot Efjorden og Ofotfjorden.
Utsikt ned mot Efjordbruene.
Utsikt mot nordvest.
Inn Sildpollen.
Utsikt mot sørøst. Stetind midt i bildet.
Stefjorden. Utsikt mot sør.
Utsikt mot sørvest og Hamarøy.
Ut Vestfjorden med utsikt mot Lofotveggen.
Fantastiske Stetind, som jeg sto på toppen av 3 måneder senere. (Bildet tatt med zoom.)
Vi nyter nydelig utsikt også på vei ned.
Utsikt mot vest. Stortinden nærmest i bildet.
Klare for returen ned vegetasjonsbeltet som en er nødt å treffe riktig på.
–
Vi var alle sammen glade for å ha noe å holde oss fast i på vei ned her.
Huglhornet sett fra nord. Bildet tatt med zoom.
