Jiehkkevàrri 1834 moh

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone

Jiehkkevàrri, som betyr Jøkelfjellet, eller bredekt tind på samisk, er med sine hele 1834 meter over havet, med god margin Lyngsalpenes, og også Troms fylkes aller høyeste fjelltopp. Om toppen bruker en ofte betegnelsen “Kongen av Lyngsalpene” eller “Troms’ tak”, og toppen er samtidig også Nord-Norges 6. høyeste fjell, om en legger en primærfaktor på 100 til grunn. Jiehkkevàrri er videre det fjellet i Norge med aller høyest primærfaktor, (1736), kun slått av Galdhøpiggen. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Jiehkkevàrri.

En tur opp på “Troms’ tak” bør kanskje ikke beskrives som en tur, men heller som en “mini-ekspedisjon” eller som en “reise”. I allefall er det vanskelig å finne nok superlativer for å beskrive hvor storslagen denne turen egentlig kan være. Jeg tok turen opp i august 2011, som “sommertur” og fottur. En storslagen, heftig, og spektakulær drømmereise, var det jeg fikk oppleve! Enda var dette fottur, sommerstid, men likevel i hvitkledde omgivelser og i vinterland, selv om kalenderen viste august. Imidlertid skal denne turen være, om mulig, enda vakrere å gjennomføre som vår-skitur i mai. Jiehkkevàrri-traversen som en kan gjennomføre som en lang dagstur med ski på beina, regnes for å være en av landets, ja kanskje den aller fineste og mest storslagne høyfjellstur som en kan gjennomføre i hele Norge! Jeg betviler det ikke!

Jeg gikk turen til Jiehkkevàrri i lag med et hyggelig følge på 8-10 fjellglade personer, samt de to dyktige guidene fra MSMG, (Midnight Sun Mountain Guides.) Et firma lokalisert i Tromsø, som blant annet årlig gjennomfører guidede turer opp på “Troms’ tak”, både som sommertur og som vårskitur. De arrangerer også en rekke skredkurs og brekurs hvert år. Disse karene er dyktige, og meget fjellvante folk, med masse erfaring og kompetanse! (www.msmg.org).

Kvelden i forveien, og om morgenen turdagen, var det stor tvil om turen vår kunne forsøkes gjennomført ettersom været viste seg fra en av sine mer begredelige sider. Likevel ble det seint kvelden før, med siste avgjørelse grytidlig om morgenen neste dag, besluttet avreise til Lakselvbukt og Indre Holmbukt, og startstedet der. Rimelig skuffet og fortvilt over det lave og tunge skydekket, var jeg, og kanskje mange med meg også, nesten uforstående til at vi i det hele tatt kunne sette i gang fra Indre Holmbukt denne dagen. Men guidene våre hadde visstnok et lite håp, og en aldri så liten tro på at noe stort skulle kunne skje denne dagen..

Tåke og dårlig sikt var det som preget marsjen fra Indre Holmbukt og opp ura. I motsetning til de fleste andre fjelltopper rundt om i fylket, hvor steinura gjerne kan starte på omlag 1000 moh, starter ura her allerede ved havnivå..! Men tåke tiltross, vi var i gang, og det gode humøret og spenningen var brått tilstede hos oss alle sammen.

Allerede ganske umiddelbart etter start, er det steinur av ekte Lyngen-klasse som gjelder på tur opp langs Tverrelva. En går i steinur opp til omlag 900 moh. Her tok vi turens første rast. Videre herfra byttes steinur ut til fordel for vinterføre resten av turen til Jiehkkevàrri. Vi fulgte noen dryge snøbakker opp, før vi måtte gjennom en kort passasje i en renne med ypperste Lyngen-steinur igjen. Sikten var så som så, tåka lå ennå tjukk rundt oss.

Men så, på omlag 1400 moh skjer det som bare guidene hadde tort å håpe på.. Fra tettpakka tåke og null sikt, var vi nå på tur inn selve porten til himmelriket.. Iallefall føltes det slik..! Igjennom en fantastisk “regnbue”, og med ett var himmelen over oss blå. KNALLBLÅ! Hvilket syn og hvilken opplevelse!

Vi fortsatte opp mot Holmbukttinden, som en går via på turen til Troms’ tak, i steiksol og blå himmel, og med et strålende humør, og med en stemning som virkelig hadde tatt seg opp til det maksimale!

Det siste partiet opp før toppen av Holmbukttinden er ganske bratt, og alt etter forholdene må stegjern her vurderes. Kanskje særlig gjelder dette på returen ned her. Denne dagen vurderte guidene forholdene dit hen, at stegjern var nødvendig. Så da var det tid for en liten teknisk for å få på seg utstyret, før vi kunne foreta siste etappe opp til toppen. Også sele, som en trenger senere over breen, ble her tatt på. Nå hadde vi også fått sett selveste Jiehkkevàrri for første gang på turen, ja sågar, for mange av oss, for første gang i livet. Et stort øyeblikk. Naboen Kveita, kuppeltoppen og nest høyest i Troms, litt lengre nordøst, likeså.

Etter en ny, kort break på toppen av Holmbukttinden, tok vi fatt på etappen ned av toppen, og ned til neste tekniske stopp nede på flata, hvor tau ble klargjort og tilpasset. En må ned omlag 150-200 høydemeter fra Holmbukttinden, før en igjen kan ta høydemeter opp breen videre mot Jiehkkevàrri. Vi delte oss i to taulag, og tok fatt på den spennende etappen som nå etterhvert ventet litt lengre opp, nemlig passasjen over og langs med spektakulære og vakre bresprekker. Oppe av stigningen over bresprekkene, ventet så den forholdsvis lange marsjen videre i flatt terreng, i østlig retning mot selve toppen. Vi gikk i tau hele veien videre mot toppen, (selv om det kanskje strengt tatt ikke var nødvendig), helt til de siste få høydemetrene opp til selve brekuppelen på toppen gjensto, hvor det var stein og stegjerna derfor måtte av.

På den svære brekuppelen har en umiddelbart ikke den helt store følelsen av å stå på en høy og svært så mektig topp, men når en etterhvert forstår at en faktisk står på Taket av Troms, 1834 meter over havet, kommer godfølelsen frem.. Vi fikk stå på toppen i vindstilla og sol, med knallblå himmel over oss. Fantastisk!

Etter en stund på toppen, med blant annet gruppefotografering og jubelbrøl, satte vi i gang returen som fulgte samme rute som opp. På returen på Holmbukttinden, kunne det magiske synet av det evige bomullsteppet under oss nytes til fulle, med en og annen pinnakkel stikkende opp gjennom teppet.. Om det er et slikt syn som møter en når dagen er kommet, og en har foretatt reisen til den andre siden, ja så har en virkelig ikke mye å grue seg til, tvert imot..(!)

Nede i snøbakkene igjen ved drøye 1000 moh, var vi igjen tilbake i tåkeland, og etterhvert kunne mange slitne bein ta fatt på de siste 8-900 høydemetrene ned ura før vi etter langt og lengre, var nede ved bilene igjen. En fantastisk tur hadde vi hatt, og det ble en opplevelse av de sjeldne!

Totalt brukte vi omlag 13 timer på turen, og totalt er denne turen på omlag 20 kilometer. En må gå omlag 2200 høydemeter på turen til Jiehkkevàrri, via Holmbukttinden. Turen er ikke teknisk vanskelig, men er en nokså krevende tur likevel, da først og fremst grunnet lengden på turen kombinert med antall høydemeter. God fysisk form er en forutsetning for denne turen, og i tillegg må en ha kjennskap og erfaring med bre, samt ha breutstyr og kunne bruke dette, om en skal gå denne turen alene. Dette er vel heller ikke turen en bør forsøke seg først på, om en er veldig lite fjellvant, eller om været er dårlig. En guidet tur er helt klart både det tryggeste og enkleste for de aller, aller, fleste av oss “vanlige dødelige”.. Derimot, vil du oppleve et eventyr av en annen verden, er dette turen for deg!

Om jeg bare kunne få valgt å besøke en eneste av alle toppene jeg har besøkt til nå, en gang til i livet, ville jeg valgt Jiehkkevàrri! Der er ingen tvil..

 

Jihkkevarri_01

Like etter start ved Indre Holmbukt. Nok stein allerede etter de første hundre meterne av turen..

Jihkkevarri_02

På tur opp langs Tverrelva.

Jihkkevarri_04

Tilbake ned mot startstedet, som sees nede ved veien omlag midt i bildet.

Jihkkevarri_05

I herlig Lyngen-ur.. Ovenfor sees kanten av Blåisen.

Jihkkevarri_07

Jihkkevarri_08

Jihkkevarri_09

På rundt 900 moh ble steinur byttet ut med vinterføre resten av turen til topps.

Jihkkevarri_10

Her trur jeg nok at de fleste må ha vært tvilende til at dette kunne være dagen for å nå toppen av “Troms`tak”..

Jihkkevarri_11

Jihkkevarri_12

Et kort parti med stein gjennom en renne før det igjen var snø som gjaldt.

Jihkkevarri_13

Opp renna.

Jihkkevarri_14

Jihkkevarri_15

Så skjer det som kun guidene hadde turt å håpe på. Det var som å stige direkte inn i himmelriket..

Jihkkevarri_16

Over oss var himmelen blå. Knallblå! Her sees såvidt toppen av Fugldalsfjellet (1686 moh) over tåkeheimen.

Jihkkevarri_17

Turfølget i lykkerus, på vei opp ryggen i retning Hombukttinden.

Jihkkevarri_18

Nesten i transe over lykkerusen får jeg her turens aller første glimt av selveste Jiehkkevàrri. Lengst til venstre sees Kveita.

Jihkkevarri_19

Kveita og Jiehkkevàrri.

Jihkkevarri_20

Punkt 1738 i midten og hovedtoppen lengst til venstre i bildet.

Jihkkevarri_21

Jihkkevarri_22

Vandring opp langs kanten av ryggen til Holmbukttinden.

Jihkkevarri_23

Jihkkevarri_24

Stegjern måtte på før den siste og bratteste bakken opp mot Holmbukttinden sto for tur.

Jihkkevarri_25

Den svært så erfarne guiden -og bokutgiver, Espen Nordahl, foran Kveita og Jiehkkevàrri.

Jihkkevarri_26

På toppen av Holmbukttinden 1666 moh.

Jihkkevarri_27

På tur ned fra Holmbukttinden med kurs mot Jiehkkevàrri. Vilt, vakkert og rått..

Jihkkevarri_28

Et forlokkende lite isbadebasseng..

Jihkkevarri_29

Den andre guiden, Svein Mortensen, på vei ned av Holmbukttinden.

Jihkkevarri_30

Nede på flata og på vei bort mot kanskje turens mest spennende parti.

Jihkkevarri_33

Innbundet i tau tar vi fatt på etappen videre opp mot de spennende bresprekkene.

Jihkkevarri_34

Jihkkevarri_35

Like før partiet med bresprekkene ble ene staven byttet ut med isøks etter anmodning fra de erfarne guidene.

Jihkkevarri_37

Stine og resten av turfølget over første bresprekk.

Jihkkevarri_39

Jihkkevarri_40

De fantastiske, men også potensielt livsfarlige bresprekkene er forsert, og ferden går videre opp og over kanten i bildet.

Jihkkevarri_41

Jihkkevarri_42

Vill natur på sitt beste..

Jihkkevarri_43

Holmbukttinden, som vi gikk via både opp og ned fra Jiehkkevàrri.

Jihkkevarri_44

Jihkkevarri_45

Jihkkevarri_46

Jihkkevarri_47

Jihkkevarri_48

Vi er over kanten og har rundet i østlig retning, og har startet den relativt slake marsjen videre bort i retning toppen.

Jihkkevarri_49

Her nærmer vi oss endelig Jiehkkevàrri etter mange timers marsj.

Jihkkevarri_50

Første taulag er nesten borte ved steinene og kan snart ta av sele og stegjern før siste sjarmøretappe gjenstår opp til selve topplatået.

Jihkkevarri_51

Straks på toppen og adrenalinet bruser over av å kjenne på følelsen av å snart få stå på toppen av Troms fylkes høyeste fjell.

Jihkkevarri_52

Bare få meter gjenstår.

Jihkkevarri_54

Så. Endelig sto en der. På toppen av Jiehkkevàrri. På taket av Troms. 1834 meter over havet. Stort!

Jihkkevarri_55

Etter nytelse og lykke på toppen var det dags for den lange returen ned fra Jiehkkevàrri.

Jihkkevarri_56

Førstemann på tur ned mot bresprekkene, med giganten Fugldalsfjellet (4. høyeste i Troms) ruvende på andre siden av bomullshavet.

Jihkkevarri_57

En glad gjeng på tur ned partiet ovenfor bresprekkene.

Jihkkevarri_58

Den flotte gjengen jeg var så hledig å få bli med til topps på Jiehkkevàrri med.. Herlig!

Jihkkevarri_59

Jihkkevarri_60

Første taulag er vel nede på flaten igjen, hvor sele og tau kunne pakkes vekk. I bildet sees lag to på vei ned.

Jihkkevarri_62

Vi er på vei opp mot Holmbukttinden for andre gang denne dagen.

Jihkkevarri_64

Et magisk skue, sett fra toppen av Holmbukttinden.

Jihkkevarri_65

Jihkkevarri_67

Tilbake mot Jiehkkevàrri, med de godt synlige sporene våre i bildet.

Jihkkevarri_68

Ned av Holmbukttinden.

Jihkkevarri_69

Jihkkevarri_70

På returen var det blitt enda hardere og mere isete i det bratteste partiet under Holmbukttinden, så her ble det utvist varsomhet.

Jihkkevarri_72

Stegjern og vinter er for lengst byttet ut med steinur og tåke av beste sort igjen..

Jihkkevarri_73

Jihkkevarri_76

Jihkkevarri_77

En lang, men fantastisk reise går mot slutten.

Jihkkevarri_78

Tilbake mot dalen vi kom ned.

Jihkkevarri_81

Ruten vi gikk.

Jihkkevarri_82

Startsted og de to toppene merket med rødt.

 

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone