Jotind 980 moh
Helt nord i Nordland fylke og Tjeldsund kommune, finner en vakre Tjeldøya. Øya, som omkranses av fjordene Tjeldsundet, Ofotfjorden og Ramsundet, er vel verdt et besøk om du er glad i å gå på fjellet. Her finnes nemlig flotte turmuligheter for både liten og stor. Etter å ha besøkt øyas høyeste fjell ved tre anledninger tidligere, samt etter å ha vært oppom Helligtinden for aller første gang tidligere denne sommeren, sto endelig Jotind for tur. Med sine 980 moh er Jotind øyas nest høyeste topp. Turen til topps på Jotind byr på fin vandring langs en flott rygg, hvor du underveis på turen kan nyte førsteklasses utsikt mens du går. Bergarten her består av granitt og er virkelig fin å gå på. Fra toppen kan du nyte nydelig utsikt i alle retninger! Om du ikke er særlig turvant fra før, vil jeg kanskje anbefale at du slår følge med fjellvante personer. Turen til Jotind er ikke luftig, men kan likevel oppleves som krevende for enkelte. Enten du er fjellvant og tar turen på egenhånd, eller du slår følge med noen andre fjellvante, anbefaler jeg deg absolutt å ta turen. Du kommer virkelig ikke til å angre. Dette er nemlig den flotteste turen du kan gå her ute, uten tvil! Her er turbeskrivelsen fra turen min til “kremtoppen”, Jotind.
–
Se 3D versjon av ruta under. Bruk muspekeren for å dra rundt, og scrollhjulet for å zoome inn.
For å komme til startstedet, tar du av E-10 i Skånland og følger fylkesvei 824 videre i retning Fjelldal og Ramsund. Etter at du har kjørt over brua i Ramsund, tar du av til høyre og følger veien videre 1,9 kilometer til du ser at det kan parkeres biler på begge sidene av veien. Ved bakketoppen her, er det mulig å parkere flere biler ved siden av veien. Fra Harstad tar kjøreturen omlag 1 time.
–
På venstre side (vest) av veien, bak trærne, går der en sti som du skal følge opp langs Mølnneselva. Stien kan være litt vriden å se i starten, men bør likevel være grei å finne. Opp gjennom skogen følges nå stien opp mot Heia. Skoggrensa her er lav, og allerede på drøye 100 moh er du ferdig med etappen gjennom busker og trær. Videre i retning Nova går du over noen små myrpartier og langs berg, og du krysser blant annet en liten bekk, før du passerer under kraftlinja som går her. På vei mot Nova, som er østligste del av ryggen du skal følge, ser du nå deler av ryggen videre opp mot Jotind. Selve toppen er derimot ikke mulig å se herfra.
–
Etter at du er kommet opp på ryggen ved Nova, følger du så denne videre vestover. Her er delvis sti du kan følge. Da jeg tok turen, ble jeg innhentet av et sprekt par med samme turmål som meg. Da det alltid tar seg bedre ut med folk på bildene i en turbeskrivelse, var det selvsagt bare èn ting å gjøre, nemlig å henge seg på. Alltid hyggelig å treffe på andre turglade også. Sammen gikk vi videre langs den flotte ryggen og til topps. Takk for følget til dere, Hanne og Lars!
–
Etter å ha fulgt ryggen et stykke, kommer du nå til en bratt stigning. Her er du nødt til å trekke litt ut i sørsiden, før du følger en liten renne opp mot ryggen igjen. I renna vil du se slitasje etter tidligere besøkende, og selv om det kan se litt bratt ut opp her, er det likevel greit overkommelig for de fleste. Oppe av renna er det tredd en rød plastpose over en stein, dette for å markere nedgangen på retur. Denne plastposen gjør virkelig nytte og er til stor hjelp, i allefall om du ikke tracker oppruta de med GPS. Videre opp fulgte vi høyeste punkt på ryggen. Vi gikk over en liten høyde på ryggen hvor vi senere måtte gå ned noen høydemeter igjen. Dette er strengt tatt ikke nødvendig da du likegodt kan holde nordsiden av denne høyden. Tidsmessig blir det derimot akkurat det samme hvor du går.
–
Vel oppe på rundt 800 moh venter nå en behagelig vandring videre, langs den nå, brede og fine ryggen mot Jotind. Du kan nå også se den “halvmåneformede” toppen av fjellet i sørvest. Du kommer etterhvert til en ny høyde på ryggen som er vardet. Etter å ha passert dette punktet, blir ryggen nå gradvis smalere. Nå vandrer du på flotte bergpartier og blant store steinblokker. Vi fulgte høyeste punkt på ryggen helt til denne blir for luftig til å fløge videre. Like før selve “buen” starter på den “halvmåneformede” toppen, skal du nå trekke ned i siden i sør. Du vil også her kunne se slitasje etter andre besøkende.
–
Gå til den første renna du ser med løsmasser og gress. Følg denne opp på ryggen igjen. I likhet med renna lengre nede på ryggen, er også dette korte partiet litt bratt – men slitasje i løsmassene her, bevitner klart og tydelig at der har gått noen før deg.. Oppe av renna gjenstår nå de siste metrene opp og bort til den flotte toppvarden, som står plassert ytterst på kanten mot nord. Selve topplatået til Jotind er stort og flatt, og kan enkelt huse et par hundre mann..!
–
Fra toppen har du som nevnt innledningsvis, råflott utsikt i alle retninger. Herfra ser du det meste! I sør sees nabofjellet Helligtinden og toppene på grensa mellom Ballangen og Tysfjord. Stetind, Narvik-fjellene, Ofotfjorden og Narvik by, sees videre om du dreier mot øst. Videre mot nordøst og nord sees Skittendalstinden og toppene i Skånland, Tjeldsundet og Vågsfjorden, samt tårnene på Sætertinden, nærmest i nord. Ser du mot vest kan du atter en gang konstatere at Møysalen rager høyest, i fjellriket der ute. Dreier du til slutt i retning sørvest, ser du på en god dag Lofotveggen forsvinne i det fjerne, og bak Trollfjellet kan du vel strengt tatt se at Vestfjorden “aldri ender..”
–
Etter å ha ønsket det hyggelige paret fra Sandtorg god tur hjem, ble jeg selv igjen på toppen, i håp om å få oppleve en fin solnedgang. Totalt nøt jeg stillheten og freden på toppen i omlag 2 timer, før jeg konkluderte med at tiden var inne for retur, også for meg. Etter at sola var gått ned bak noen skyer i nordvest, var skumringens tid temmelig raskt et faktum. Bildene fra turen denne gang ble dermed i all hovedsak tatt fra oppruta. Såpass mørkt ble det på retur, at jeg måtte ta frem “kattesynet” mitt, for i det hele tatt å kunne se konturene i terrenget. Ned kom jeg meg på folkelig vis likevel. Litt etter midnatt var jeg vel nede ved bilen igjen, etter endt tur. Avslutningsvis får jeg vel bare legge på enda litt flere superlativer, og meddele at turen til Jotind virkelig fremstår som en flott vandrertur, helt klart, vel verdt et besøk. Anbefales!
–
TURDATA:
Turlengde: 15 kilometer
Høydemeter: 1090
Tidsforbruk: 5 timer
Turdato: 10. august 2016
Last ned GPX turlogg

Parkert ved siden av veien ved Sandnes og klar for avmarsj til Jotind.

Etter litt speiding, fant jeg stien som starter rett bak et lite grustak.

Opp gjennom skogen, som man har tilbakelagt allerede på omlag 100 moh.

–

Jeg får turens første glimt av ryggen som fører opp mot Jotind.

Passert Heia og punkt 177, og har her kurs videre inn i retning Spannbogen og Nova.

–

Over disse bergene var det litt vanskelig å følge stien, men små varder viste vei.

Utsikt ned mot Ramsundet og brua.

En liten bekk må krysses på vei mot Spannbogen, og her kan du passere tørrskodd..

Inne ved Spannbogen ble jeg innhentet av dette spreke paret. Bare å henge seg på!

Vi har tatt fatt på stigningen opp mot ryggen.

Flott utsikt i retning Tjeldsundet.

–

På tur langs ryggen. I bildet sees første bratte parti, som rundes i sør.

En har for det meste sti å følge på vei bortover langs ryggen, som bildet her viser.

Hanne og Lars foran den langstrakte ryggens første bratte parti.

En må trekke litt ned i sør, før en kan ta seg opp det bratte partiet på ryggen.

Vi har tatt fatt på stigningen opp det brattere partiet.

Opp det brattere partiet følger man en slags renneformasjon, opp mot ryggen igjen.

Et par klyvetak kommer en muligens ikke unna, på vei opp turens første bratte parti.

–

Ferdig med klyvedelen og oppe av turens, kanskje bratteste parti.

Videre fortsatte vi over høyden i bildet, men en kan om ønskelig runde denne i nord.

–

–

På vei ned fra høyden, med kote 780.

En lettgått og fin vandring venter her videre, langs den langstrakte ryggen mot Jotind.

–

Noen rein traff vi også på, og mot horisonten tok de seg jo bra ut også på bildet..

Stemningsfullt på vei over et lite snøfelt..

–

Vi er fremme ved varden på kote 900, hvor vi får studert dagens turmål litt nærmere.

Hanne og Lars foran den flotte “halvmåneformede” toppen til Jotind.

–

Vandringen mot selve “buen” er fin, og foregår bortetter berg og store steiner.

–

Etter hvert blir ryggen for luftig til å ferdes på, og man trekker da litt ned i sørsiden.

Like før vi trakk ned i siden. Å følge ryggen hele veien er ikke anbefalt å forsøke..

Utsikt mot Helligtinden og de flotte Jotindvatnan.

Vi har her trekt ned i siden, sør for ryggen, hvor en har fin utsikt ned mot vannene.

En grusrenne fører en greit siste biten opp og tilbake på ryggen, like under toppen.

Opp dagens andre og siste renneformasjon.

Opp det aller siste partiet av turen, kan det også bli nødvendig med et lite støttetak.

Oppe av renna, hvor kun siste sjarmøretappe gjenstår, på vei mot toppvarden.

Hanne og Lars på toppen av Jotind, hvor de herfra kunne nyte praktfull utsikt hjem..

Selv passet jeg også på å nyte av den råflotte utsikten hjemover!

Tomler opp for Jotind og Tjeldøya, og landsdelen vi bor i!

På en sådan fin dag, på et så vakkert fjell, måtte jeg spandere på meg en ekstra selfie;)

Den flotte varden, som står ytterst på kanten, lengst nord på platået.

Vakker kveldssol i nordvest!

Trollvatnet og Tjeldsundet.

Utsikt nordover. Midt i bildet sees den doble kommunetoppen, Sætertinden.

Deler av den flotte ryggen, med utsikt videre i retning nordøst.

Ofotfjorden med utsikt i retning Narvik og øst.

Spannbogvatnet og Ofotfjorden.

Utsikt mot Helligtinden og videre sørover.

Utsikt mot sørvest. Nærmest i bildet sees Stampen, med Trollfjellet bak.

Utsikt i retning vest.

Topplatået til Jotind.

Det går mot kveld i nordvest..

Et magisk øyeblikk i det sola takket for seg..

Himmelen farget i lyserosa utgave.. Utsikt mot Hamarøy i sørvest.

Sola har takket for seg, og det er på tide å starte på retur.

Tilbake på ryggen, med utsikt man absolutt ikke kan klage over..

Det ble en nydelig vandring tilbake langs ryggen, utpå kvelden..

Ryggen tilbake mot varden ved kote 900. Bak til venstre, sees deler av Vågsfjorden.

–

Nærmer meg punkt 780, som vi gikk over på vei opp. På retur valgte jeg nordsiden.

Ryggen videre ned, med utsikt over Ramsundet.

Den røde plastposen, som markerer renna ned mot sør, forbi den bratte delen av ryggen.

På vei ned renna, foreslo kameraet blitz.. I bildet sees deler av Nedre Jotindvatnet.

Nede av det bratte partiet, og i gang med siste etappe ned langs ryggen.

Siste halvdel av returen foregikk i skumringens time..

Noe over midnatt, og tilbake ved bilen og startstedet, etter en fantastisk flott tur!

Tjeldsundet by night..