Kopparskardtinden 1387 moh

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone

I Bardu kommune i Indre Troms ligger de høye fjelltoppene tett. Høye og svære kolosser, avrundede og flate, men også brattere og mer spektakulære topper finnes her. I nærheten av Altevatnet ligger det mange høyreiste topper, men her er toppene for det meste avrundet og ikke fullt så bratte. En av de slake toppene her, er den 1387 meter høye Kopparskardtinden. Riktignok er enkelte sider av Kopparskardtinden bratt og vel så det, men om en følger sørøstryggen til topps, får en en særdeles slak stigning på vei opp og ned. Med knappe 800 høydemeter fordelt på knappe 8 kilometer, er det aldri veldig bratt stigning på vei til Kopparskardtinden, om en går fra Altevasshytta. Jeg gjorde først et forsøk på å besøke denne toppen under en skitur 16. mai 2013, men dette prosjektet måtte avbrytes grunnet ekstremt råtten vårsnø på tur mot, og på vei opp ryggen. Men den 7. september samme år var jeg tilbake ved Altevasshytta med, Kopparskardtinden som turmål. Denne kvelden fikk jeg oppleve å plante mitt medbragte flagg i toppvarden på Kopparskardtinden i tett tåke, jublende over å endelig ha besteget min topp nummer 100 over tusen meter. Det ble tid til litt ettertanke og refleksjon på toppen, som ganske tilfeldig ble valgt som min jubileumstopp, mens jeg på retur benyttet anledningen til å kjenne litt på ydmykheten og gleden over å ha fått oppleve å stått på toppen av hundre forskjellige tusenmetringer rundt om i nord. Her er turbeskrivelsen fra “jubileumsturen” min til Kopparskardtinden.

Startstedet for en tur til Kopparskardtinden er ved parkeringen ved Altevatnet, eller Altevasshytta om en foretrekker å legge et besøk innom denne flotte hytta. Selv kjørte jeg opp litt utpå dagen og startet direkte i retning Kopparskardtinden, mens jeg vel nede fra toppen tok inn på en av Troms turlags nyeste og flotteste hytter.

For å komme til Altevatn tar en av E6 på Setermoen og følger vei 847 i retning Innset. Fra Setermoen tar kjøreturen opp omlag 35-40 minutter. Ved Innset står der utplassert betalingsautomater for parkering ved Altevatn. Husk å betale før du parkerer! Priser pr. døgn er kroner 30,-

Etter å ha parkert bilen på øverste parkeringsplass, startet jeg å labbe i vei i retning den slake og langstrakte ryggen til Kopparskardtinden. På vei bort de omlag 2,5 kilometrene en må gå før en kan starte på selve ryggen, har en gress og mose som underlag hele veien bort. Mens en rusler bortover i det lettgåtte terrenget, kan en blant annet nyte synet av det flotte Altevatnet, samt Bardus høyeste fjell, giganten Rohkunborri (1659 moh) som ruver ved vatnet noen mil lengre sørøst.

Etter å ha gått opp de første omlag 150 høydemetrene av ryggen, hvor det er litt stigning, flater det så ut igjen fra omlag 800 moh. Herfra har en omlag 3 kilometers vandring til en er oppe ved punkt 1069 på ryggen. I starten av ryggen er det for det meste mose og lyng som råder, mens det etterhvert blir stein som preger underlaget videre.

Da jeg gikk turen var det overskyet og skydekket så ut til å ligge på omlag 1300-1400 meters høyde rundt om i området. I allefall var høyeste punkt lengst nordvest på massivet innhyllet i skyer mens jeg gikk. Jeg valgte likevel å fortsette, selv om jeg jo er storfan av blå himmel og perfekte forhold under turene mine. Nå var jeg derimot såpass giret på å nå min hundrede topp over tusen meter, at jeg ikke helt vet hva som skulle ha fått meg til å gjøre retrett. Men selvfølgelig, forholdene ble så klart hele tiden vurdert mens jeg vandret på vei mot høyeste punkt. Sikkerheten tar en på alvor uansett om en forsøker å nå sin første, sin tiende, sin hundrede eller sin fem hundrede topp.

Fra punkt 1069 fortsatte jeg oppover langs den langstrakte ryggen, først via punkt 1257, og deretter videre til punkt 1272. Langs ryggen så jeg til tider delvis sti og tråkk etter andre, men noe sammenhengende og god sti var det ikke.

Mens jeg vandret langs ryggen på 12-1300 meters høyde, kunne jeg i nordøst se det flotte Røyevatnet med fjellet Røyevassberget bak. De enda høyere toppene bakenfor, så som Grytefjellet og Kirkestinden, raget nå godt opp i tåkeheimen, og var således ikke mulig å se i sin helhet. Etterhvert som jeg passerte punkt 1272 på ryggen, innså jeg at om jeg nådde toppen av Kopparskardtinden, ville jeg i hvertfall ikke få sett noe som helst fra toppen. For nå nærmet jeg meg døra inn i tåkeheimen selv.

Etter å ha spasert et godt stykke i tåke, dårlig sikt og fuktig vær, kom jeg omsider til et lite vatn. Herfra var jeg litt i tvil om hvor jeg skulle gå videre, for å forhåpentligvis “treffe” riktig på toppen. Men jeg visste at det ikke kunne være langt igjen, og dette viste seg å stemme ganske så bra. For bare minutter etterpå fikk jeg øye på varden på toppen. En glad og fornøyd herremann kunne nå spasere de siste hundre metrene bort og opp til toppunktet på Kopparskardtinden.

Innrømmer at det var ganske tilfredsstillende å endelig ha nådd toppen og funnet varden, ettersom å vandre i tåke på over tusen meters høyde i ukjent område uten GPS, ikke er noe favoritt-gjøremål. På toppen var det en stor og fin varde, som garantert har stått der noen ti-år. Ved varden lå også et trigpunkt i noe dårlig forfatning, etter år med vær og vind.

Tross en sur og kald vind, fuktig vær og tåke, var det bare å finne frem glassflasken med mack øl som jeg hadde båret med meg opp i anledning mitt lille jubileum. Flagget var som allerede nevnt, selvsagt også med, og med selvutløseren påslått, var det bare å ta plass på toppen av varden med flagget i den ene hånda og flasken i den andre. Så var det bare å trekke på smilebåndet. Sistnevnte var noe jeg greit lyktes med, og dermed var øyeblikket et faktum. I tillegg til at det for all fremtid nå var blitt foreviget.

I min iver etter å få oppleve litt sikt fra toppen, sto jeg han av i det ufyselige været en liten halvtime. Men været så ikke ut til å ville lette, så noe sikt ble det aldri. Heldigvis har jeg fått stått på en del andre topper i området rundt, og vet således at utsikten også i dette området er bra. Men det er jo noe med det å få stå på en ny topp, og få oppleve akkurat den respektive toppens utsyn. Sikt eller ei, jeg var strålende fornøyd med tingenes tilstand, og etter å ha pakket ned flagg og en (uåpnet) flaske pils, satte jeg i gang med returen.

Fulgte samme vei som opp, og nede av ryggen på omlag 600 moh var skumringen et faktum. Siste flate etappe bort og tilbake til hytta ble en ren transportetappe, mens mørket etterhvert begynte å falle på. Etter omlag 5 timer på tur var jeg tilbake ved hytta, hvor det straks ble fyrt opp i ovnen og hvor stearinlysene etterhvert sto tett. Litt tid til ettertanke ble det, før en fornøyd turmann kunne gå til sengs for å lade batteriene til neste dags tur. Dette skulle vise seg å bli en av årets høydare, da jeg og Kent-Hugo Norheim sammen gikk en 30 kilometers tur på 2200 høydemeter, innom toppene Lappskardtinden, Langfjellet, Langfjellets østtopp og Bangkletten, med start fra Bardujord.

Totalt var turen til Kopparskardtinden på omlag 20 kilometer og knappe 1000 høydemeter. Turen ble, som allerede nevnt i innledningen, gått den 7. september 2013.

kopparskard-002

Altevasshytta og Altevatnet sett fra start.

kopparskard-003

Kopparskardtinden med sin langstrakte rygg, sett fra startstedet.

kopparskard-009

Med kurs for ryggens sørligste del, hvor punkt 861 her sees midt i bildet.

kopparskard-010

kopparskard-012

Hele ryggen til Kopparskardtinden, med toppen lengst til venstre i bildet.

kopparskard-017

kopparskard-022

På tur opp ryggen i retning punkt 861.

kopparskard-028

Inn Altevatnet med Rohkunborri lengst bak i midten av bildet.

kopparskard-029

Nesten opp ved punkt 861.

kopparskard-031

Ryggen videre fra punkt 861.

kopparskard-040

kopparskard-044

kopparskard-048

kopparskard-051

kopparskard-055

kopparskard-057

Tross tungt skydekke viste solen seg såvidt frem under “jubileumsturen” min til Kopparskardtinden.

kopparskard-058

Utsikt ned mot Røyevatnet og Røyevassberget.

kopparskard-061

Nærmer meg toppen etter en lang vandring langs ryggen.

kopparskard-065

kopparskard-077

Ved det lille vatnet like under toppunktet.

kopparskard-081

Endelig sees varden på Kopparskardtinden.

kopparskard-083

kopparskard-093

En glad og fornøyd mann på toppen av varden, med øl i den ene hånda og flagg i den andre. Topp nummer hundre over tusen meter er et faktum.

kopparskard-101

Så som så med utsikt fra toppen..

kopparskard-103

Trolsk stemning..

kopparskard-107

kopparskard-111

På retur.

kopparskard-113

Etterhvert ble det litt bedre sikt videre langs ryggen på retur.

kopparskard-116

kopparskard-123

Et trigpunkt som hadde sett sine beste dager, ved en av høydene langs ryggen. Utsikt over Altevatnet.

kopparskard-126

kopparskard-129

kopparskard-134

kopparskard-139

Grønfjellet.

kopparskard-143

Utsikt ned mot demningen.

kopparskard-152

Nede av ryggen og klar for siste etappe tilbake til Altevasshytta, hvor jeg sjekket inn for kvelden.

kopparskard-159

Det går mot kveld og en deilig seng venter..

kopparskard-201

Ruten jeg gikk. (Del 1)

kopparskard-202

Ruten jeg gikk. (Del 2)

kopparskard-203

Startsted og topp merket med rødt.

 

 

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone