Læigastind 1332 moh

Fjellet Læigastind er Gratangens høyeste topp, og strekker seg 1332 meter over havet. Personlig synes jeg toppen er langt, langt i fra Gratangens fineste fjell, eller kommunens flotteste fjell å bestige. Men det betyr ikke at turen ikke kan anbefales. Det betyr bare at Gratangen har mange andre fine og spennende topper. En tur opp på Læigastind er en nokså overkommelig affære for de fleste med friske bein, og med noenlunde bra form. Turen opp på kommunetoppen er ikke lang, og bortsett fra de 4-500 litt bratte høydemeterne opp selve ryggen, byr ikke turen på de store utfordringene. I tillegg er utsikten fra toppen bra. I min iver etter å bestige flest mulig topper over 1000 meter, gikk jeg også innom de to nokså anonyme naboene til Læigastind i samme turen, nemlig Britatinden og Stortinden. Mens kommunetoppen har en del besøk i løpet av en sommer, kan det nok gå år mellom hver gang de to andre toppene blir avlagt besøk. Her er turbeskrivelsen min fra denne forholdsvis enkle og greie “trippel-toppturen” i Gratangen.

–

Startstedet jeg valgte ved Saunåsen, ligger omlag 3 kilometer fra E6, og det er skiltet Kvernmo ved krysset der en tar av. Krysset merket Kvernmo, ligger like nord for krysset ned til Gratangsbotn, langs E6. Jeg parkerte ved revefarmen som ligger øverst i Saunåsen. Her kan det være greit å forhøre seg med de som bor der først, før en parkerer, bare sånn i tilfelle.

–

Fra revefarmen går der god traktorvei som tar deg enkelt opp til Læigassletta, hvor terrenget er svært lettgått videre inn mot Læigasskardet. Jeg fulgte østsiden av Læigastind opp til topps. Det er noe løs stein enkelte partier her, men ikke veldig vanskelig. Vel oppe på Gratangens høyeste topp, kan en på godværsdager nyte flott utsikt i alle retninger. På toppen er det flere varder i ulike størrelser og fasonger, og her finner en også postkasse med gejestebok i.

–

Jeg fulgte samme vei ned av Læigastind, og gikk ned til Britavatnet, som jeg rundet nordvestsiden av. Her kan en imidlertid selv velge den mest hensiktsmessige ruten videre opp til Britatinden, om en ønsker å gå opp på denne. Turen opp til Britatinden er særdeles lett og raskt unnagjort. Fasilitetene på toppen av den anonyme Britatinden er ikke all verden.. Ingen varde var å se her.

–

På vei videre mot Stortinden, eller Durmålsfjellet som massivet også står oppført med på kartet, gikk jeg ned til de to små vatnene som ligger i skardet på 638 moh. Ved vatnene, som begge bærer navnet Lille Britavatnet, startet jeg nå opp de omlag 500 høydemetrene opp mot Stortinden. I starten er der litt bratt, før det etterhvert flater litt ut videre bortover langs ryggen mot Stortinden. En liten varde står på toppen her, og denne toppen har som Britatinden, neppe fryktelig mange besøk i løpet av en sommer. Mest sannsynlig ingen..

–

På returen ned fra siste topp for dagen, fulgte jeg samme vei tilbake, til jeg kom ned mellom Stortinden og Britatinden. Herfra gikk jeg korteste vei ned mot Læigassletta igjen, før jeg fulgte samme vei ned igjen som opp, tilbake til startstedet.

–

Alt i alt er dette en fin og lettgått tur, på omlag 18 kilometer og 1800 høydemeter totalt, (om en besøker alle toppene.) Jeg gjennomførte turen min til Gratangens høyeste, med naboer, den 10. september 2011. Totalt brukte jeg 5 timer på turen, som ble gått i brukbart tempo.