Litjetussen 796 moh
Fjellet med det klingende navnet Litjetussen, er det laveste av de to “tussene” på Grytøya, og har beliggenhet nordvest på øya. Toppen er i motsetning til den noe mere krevende toppen Stortussen, en enkel topp å bestige. Turen til Litjetussen er nok ikke den aller flotteste av turene en kan gå på øya, men utsiktsmessig skuffer ikke denne toppen. Herfra har en nemlig flott utsikt mot sørvest, en har i tillegg rå utsikt mot den bratte sørøst-siden til Stortussen like ved i nordvest, og ikke minst er synet av vakre Bjarkøya og alle øyene rundt nærmest alene verdt turen til topps. Som om ikke det var nok, kan en enkelt la seg imponere av synet en har nordover, hvor det blå hav her, aldri ender.. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Litjetussen.
–
Startstedet for en tur til Litjetussen er ved Dale, drøye 10 kilometer fra fergeleiet på Bjørnå. Fra hovedveien tar en av å følger grusveien opp mot husene ved Dale, omlag 500 meter. Her fins muligheter for parkering. Fra start følger en grusveien noen hundre meter østover i retning Dalsdalen og sommerfjøsene en nå ser. En følger så kanten av et steingjerde i nordøstlig retning, over et jorde. Etter at jordet er tilbakelagt må en over et gjerde eller to, før en etterhvert treffer stien som går opp gjennom skogen i retning Storvatnet.
–
Etter omlag hundre høydemter med litt stigning opp gjennom skogen, flater terrenget ut videre innover dalen. En ser nå Litjetussen i nord. Da jeg gikk turen forsøkte jeg å oppsøke partier med mindre snø, derfor fulgte jeg mer eller mindre vannkanten bort langs Storvatnet. Sommerstid kan en følge sti litt lengre mot vest, hele veien inn til nordenden av Storvatnet.
–
Fremme ved Litlevatnet dreier en så østover og fortsetter opp dalføret et stykke, i retning foten av fjellet. Fremme ved foten av fjellet kan en nå til dels selv velge bratthet opp selve fjellsiden. Går en lengre inn dalføret før en starter stigningen får man en noe slakere oppgang. Selv gikk jeg for korteste men også bratteste rute opp. Her venter 250 relativt bratte høydemeter om en går for korteste vei, men selv bratteste rute er veldig grei å følge ettersom underlaget opp her er fint å gå på, med gress og lyng som det sentrale.
–
Vel oppe av stigningen hvor det flater ut, venter så siste etappe opp ryggen, de siste omlag hundre høydemetrene som nå gjenstår før en er oppe på toppen av Litjetussen. På tur opp ryggen imponerer nå Stortussen med alle sine renner i nordvest, og en kan herfra enkelt la seg bergta av den flotte, til dels taggete egga, som går hele veien bort og opp til den største av de to “tussene”. På toppen blir en møtt av en liten varde, og en kan nå nyte praktfull utsikt over et imponerende fjellrike, over et endeløst blått hav og ned mot fantastiske øyer, holmer og skjær.
–
Mens en nyter fulkommen tilfredshet på toppen av Litjetussen kan det kanskje oppleves som både ekkelt og trist å tenke på at det 11. juli 1972 skjedde en forferdelig tragisk flyulykke akkurat her. Denne sommeren styrtet nemlig et militært Twin Otter-fly rett i fjellveggen, 20 meter under toppen. Totalt 17 mennesker omkom, flere barn. Selv om det er mange år siden, og fjernt for meg, kunne jeg ikke unngå å reflektere litt over hvilken skjebne disse menneskene fikk her, mens jeg satt på toppen og kjente på en ellers så stor indre ro, fred og fordragelighet. En grusom tragedie var i allefall det som skjedde, i allefall når en i dag vet litt om omstendighetene rundt fly-styrten.
–
Etter å ha kost meg på toppen i halvannen time i knall-sol og vindstilla, satte jeg i gang returen ned. Her var jeg heldig som fikk meg en fin seilas ned en snørenne, hvor omlag hundre høydemeter ble tatt på ganske nøyaktig 40 sekunder. Videre ned fulgte jeg omtrent samme spor som oppruten, og vel nede igjen ved bilen kunne jeg konstatere effektiv tidsforbruk på knappe 3 timer totalt på turen, som ble gått i rolig tempo. Totalt er denne turen på omlag 8 kilometer og en må gå nesten like mange høydemeter som toppen er høy. Turen ble gått 29.mai 2015.
Last ned GPX sporlogg.

For å unngå mest mulig av den til dels råtne snøen, valgte jeg å følge kanten av Storvatnet på vei mot fjellet.

Fremme ved hytta som ligger like inntil Litlevatnet. Her ender også stien en kan følge på vei mot Litjetussen sommerstid.