Lofttinden 1037 moh

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone

På tur sørover langs E6, på vei ned Bjerkviklia, kan en se Storfjell-massivet med de to tusenmeters-toppene, Rundfjellet og Lofttinden. Mens toppen av Rundfjellet sees best fra området rundt Øse, får en det beste synet av naboen Lofttinden, i det en kjører ut av første store “U-sving” på vei ned lia. Mens Lofttindens høyeste punkt faktisk deles av alle de tre kommunene Narvik, Skånland og Gratangen, hører Rundfjellet ene og alene hjemme i sistnevnte kommune. Ingen av de to toppene kan vel sies å være blant Gratangens mest spennende topper, og disse to nabotoppene er vel heller neppe særlig hyppig besøkt. Iallefall ikke av mennesker, om en skal konkludere ut fra fasilitetene på toppene. Her er turbeskrivelsen fra turen vår innom Rundfjellet og Lofttinden.

Startstedet vi valgte under vår tur til disse to toppene, var like ved fylkesgrensen mellom Nordland og Troms, øverst i Bjerkviklia. Her er en liten avkjørsel fra E6 hvor det er god plass til å parkere noen biler. Om en ønsker en noe mer human tur opp og ned fra disse toppene, enn det nokså ugjestmilde alternativet vi valgte, kan en starte turen ved Vassøse. Men da blir turen vel og merke, fort dobbel så lang.

Vår tur startet rundt midnatt, og denne natten var det tåke og atter tåke som var gjeldene. Med “mister himself”, Kent Hugo Norheim som turkamerat, satset vi selvsagt på korteste vei opp. Noe som fort skulle vise seg å ikke bli noen “lett spasertur”, opp det meget bratte partiet som ventet oss etterhvert.

Fra start gikk ferden vår gjennom søkkvåt skog, i tett, tett tåke, og med GPS-ansvarlig i front, på tur bort mot den særdeles bratte oppgangen som ventet oss lengre fremme. Partiet opp de omlag 200 høydemetrene, mellom 400 og 600 moh, må vel kunne sies å holde en standard på noen små “hav” over “ti på topp-nivå”, spesielt under de forholdene som rådet denne natten. I meterhøye bregner og med gjennomvått og særdeles sleipt terreng ellers, takket være en luftfuktighet på opp mot 100 %, var det utfordrende nok, og vel så det, å ta seg opp disse meget bratte høydemetrene. Her gjaldt det å klore seg fast og få ålet seg oppover på et slangelignende vis, så godt som “remmer og tøy” kunne holde.

Vel oppe av det aller bratteste partiet, slaket det noe ut videre opp mot 700 moh, såpass at vi slapp å klore oss fast til underlaget lengre. Fra 700 moh ble det enda slakere, og resten av biten opp mot første topp, den halvannen kilometeren som nå gjensto opp mot Rundfjellet, var en enkel og grei transportetappe i lettgått terreng.

På toppen av Rundfjellet var det en liten varde og noe rester etter et gammelt trigpunkt. Utsikten fra toppen var nærmest magisk, ettersom vi bare kunne se de høyeste toppene rundt om, stikke opp av den tykke tåken som ellers lå som et teppe over det hele.

Fra Rundfjellet satte vi kursen sørover på vei mot neste topp for natten, som var Lofttinden. Vi måtte ned til omlag 850 moh før vi kunne begynne å ta høyde opp mot det 27 meter høyere “loftet”. Turen ned fra Rundfjellet foregikk i stor grad på gressbakker, mens stigningen opp til Lofttinden var relativt slak, bare med unntak av noen litt brattere snøbakker.

På toppen av Lofttinden var fasilitetene om mulig enda dårligere enn på naboen, med bare noen få, små steiner til “varde”. Men etterhvert som solen sto opp i øst og farget himmelen og skyene med fantastiske farger, ble stunden oppe på nattens andre topp bare rett og slett superfin. Med bomullsteppet og bare spissene av toppene rundt om stikkende opp, ble opplevelsen virkelig flott.

På returen gikk vi ned til skardet mellom toppene, før vi fulgte den bratte og våte siden ned langs Prestjordelva. Nedstigningen mellom 600 og 400 moh var vel minst like utfordrende som oppgangen. Her også med våte bregner, og med uten noe slags muligheter til å kunne se bakken i den tette vegetasjonen, som her også besto av en god del liggende rasskog. Men ned kom vi oss på et vis, og på 400 moh, hvor vi var tilbake i tåkeheimen for lengst, siktet vi oss inn mot parkeringen ved hjelp av GPS, og ruslet søkkvåte og ganske så søvnige tilbake mot startstedet.

 –
Totalt er turen, som vi gikk den, på 9 kilometer. Noe som vel må kunne sies å være en bortimot imponerende kort dobbel-topptur, om en legger antall kilometer til grunn. Totalt gikk vi omlag 1000 høydemeter, og i rolig “nattmodus”-tempo brukte vi mellom 4 og 5 timer på turen. Turen ble gått den 1. august 2012, og gjennomført i løpet av dette døgnets fem første timer..
Lofottinden_01

Kent-Hugo klar ved startstedet, i det en ny dag tar til.

Lofottinden_02

Kent-Hugo fører an opp gjennom den søkkvåte “jungelen”, fra start.

Lofottinden_03

Vi hadde begrenset med sikt på turen, kan man si..

Lofottinden_04

På tur bort mot den særdeles bratte siden vi skulle opp.

Lofottinden_05

Lofttinden skimtes såvidt gjennom tåken.

Lofottinden_06

En aller jævligst etappe opp den bratte, sleipe og våte siden, er i gang.

Lofottinden_07

Lofottinden_09

Gratangens høyeste topp, Læigastind, stikkende opp over tåkehavet.

Lofottinden_10

Kent-Hugo forsøker å finne en vei opp det meget så bratte og krevende partiet, mellom 500 og 600 moh.

Lofottinden_11

Lofottinden_12

Lofottinden_15

Oppe av det bratte partiet og endelig over tåken.

Lofottinden_16

Lofttinden.

Lofottinden_17

Lofottinden_18

Lofottinden_20

Månen hilser på i sørvest.

Lofottinden_21

Lofottinden_22

Her nærmer vi oss toppen av Rundfjellet.

Lofottinden_23

Lofottinden_24

Lofttinden.

Lofottinden_25

Mot sør.

Lofottinden_26

Lofottinden_29

Hva har gått galt med månefar, egentlig..!?

Lofottinden_30

Kent-Hugo på toppen av Rundfjellet.

Lofottinden_32

Utsikt mot nordvest.

Lofottinden_34

I retning nordøst.

Lofottinden_36

Etter en snar-visitt innom nattens første topp, er vi her klare for etappen videre bort mot Lofttinden.

Lofottinden_37

Lofottinden_38

Dudalstinden og Nonstinden.

Lofottinden_40

Lofottinden_41

Lofottinden_43

Lofottinden_49

Lofottinden_50

Lofottinden_51

Tilbake mot Rundfjellet.

Lofottinden_54

Undertegnede på toppen av Lofttinden.

Lofottinden_58

Mot sør.

Lofottinden_59

Mot vest.

Lofottinden_62

Fint lys i nord, rundt klokka 03.30 på natten. Rundfjellet nærmest i bildet.

Lofottinden_65

På retur.

Lofottinden_67

Lofottinden_68

Lofottinden_71

Vi nærmer oss tåkehavet igjen.

Lofottinden_72

Kent-Hugo vurderer om han skal ta sjansen på å gå oppå bomullsteppe..

Lofottinden_75

Lofottinden_76

På vei inn i tåka.

Lofottinden_77

Ned her var det et aldri så lite mareritt å gå, i den tette, våte og sleipe vegetasjonen som rådet.

Lofottinden_78

Elva vi fulgte ned, noen hundre meter vest for oppruta vår. Lofttinden bak.

Lofottinden_80

Her kom vi ned.

Lofottinden_82

Videre ned.

Lofottinden_83

Kent-Hugo i ferd med å forsvinne i all vegetasjonen..

Lofottinden_84

Endelig nede av bratta og bare en flat sjarmøretappe gjenstår før vi er tilbake ved bilene igjen.

Lofottinden_87

Søkkvåte og kalde, men godt fornøyde med to nye topper over tusen. Det har blitt tidlig morgen i det vi takker hverandre for turen, og drar hver vår vei.

Lofottinden_89

Ruten vi gikk.

Lofottinden_90

Startsted og de to toppene, merket med rødt.

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone