Mefjellet 814 moh
På Grytøya utenfor Harstad ligger toppene nærmest på rekke og rad. Lengst øst på øya ligger Storgalten, som er en av de hyppigst besøkte toppene her ute. Bakenfor denne toppen ligger den andre toppen på øya, med samme navn. Mellom disse to “galtene” ligger den nokså anonyme og lite besøkte toppen, Mefjellet. Jeg hadde opprinnelig tenkt å besøke Mefjellet i en kombi med den høyeste av de to “galtene”, men nøyde meg med bare Mefjellet da været ikke var av det aller beste slaget denne dagen. Fra toppen har en nydelig utsikt mot øst, mens det i de andre retningene er noe begrenset utsikt grunnet høyere omkringliggende fjell. Den noe begrensete utsikten fra denne toppen taler selvfølgelig ikke for en varm anbefaling fra meg som turmål, og om toppen har veldig mange flere besøkende enn sære “samlere” som meg, er nok heller tvilsomt. Men som en enkel og grei ettermiddagstur funker den helt fint. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Mefjellet, som var min tiende toppbestigning på steinøya utenfor Harstad.
–
For å nå toppen av Mefjellet fins det to åpenbare, mulige ruter du kan benytte deg av. Enten kan du følge Bjørnådalen, eller så følger du Skjellesvikdalen opp til Skjellesvikskaret. Jeg gikk for sistnevnte, som nok er det korteste og greieste. Fra Harstad tar du ferge fra Stornes til Bjørnerå. Fra fergeleiet følges Fv 867 omlag 7,8 kilometer, til du kommer til Skjellesvika.
–
Jeg parkerte på en busslomme omlag hundre meter nord for den lille moloen i Skjellesvika. Nord for elva som renner ned Skjellesvikdalen, ligger det en gård. Følg veien opp og bak denne gården, hvor en traktorvei vil ta deg videre opp mot elva. Etter å ha passert gjennom ei grind, krysses så elva, og herfra følger du stien opp gjennom skogen. Det er røde skilt i trærne langs stien på vei opp sørsiden av elva. Etter drøye 2,5 kilometer er du oppe ved Skjellesvikvatnet.
–
Oppe ved Skjellesvikvatnet krysses elva på nytt, og herfra sikter du deg bare inn mot skardet i retning nordvest. Fra vatnet og opp til Skjellesvikskaret blir stien gradvis svakere, og senere så og si fraværende. Etter å ha passert de to små vatnene ved Skjellesvikskaret, dreide jeg etterhvert mot sør og ryggen som fører opp til Mefjellet. På kartet kan ryggen se smal ut, men det er overhodet ingen problemer å følge den opp. Opp ryggen fulgte jeg høyeste punkt hele veien til toppen.
–
På toppen av Mefjellet står det en varde, og du kan herfra nyte flott utsikt mot øst. I sør sørger nå Storglaten for at utsikten i denne retningen begrenses, mens du mot nord dessverre også, stort sett bare ser den høyeste av “galtene.” Mot vest sees nå Trolltinden nærmest, samt øyas høyeste topp et stykke bak. Ut Bjørnådalen og tilbake ut Skjellesvikdalen er utsikten derimot flott.
–
Etter å ha tatt de obligatoriske bildene på toppen, startet jeg returen. Det var meldt regn denne dagen, og det ble det også på vei ned fra Skjellesvikskaret. Da var det et enkelt valg å “spare” den høyeste av de to toppene ved navn Storgalten til en senere anledning. 5 dager senere ble neste anledning, og dagen hvor øyas nest høyeste topp endelig ble besteget.
–
TURDATA:
Turlengde: 10 km
Høydemeter: 850
Tidsforbruk: 3-4 timer
Turdato: 21. juni 2016
Idyllisk ved startstedet i Skjellesvika.
Skjellesvikgalten og Skipsdalen.
På vei opp fra den ene gården i Skjellesvika. I midten av bildet sees Nordtinden.
Nordtinden og Mefjellet.
Etter at traktorveien er tilbakelagt, krysser du elva og fortsetter på sti på andre siden.
Godt merket langs stien på sørsiden av elva.
I det litt mer åpne partiet av trasèen.
Fortsatt røde piler som viser vei i retning Skjellesvikvatnet.
–
Rød merking videre mot vatnet, samt pil merket Skipsdal.
Trimpostkassen som står plassert et stykke nedenfor vatnet.
Mefjellet sett fra stien like etter at trimpostkassen er passert.
Mefjellet og Skjellesvikvatnet.
Etappen videre opp i retning Skjellesvikskaret.
En av rennene som kommer ned fra ryggen mellom Storgalten og Skjellsvikgalten.
Den lavere og mye hyppigere besøkte “galten” i sør, av de lokale kalt Lundenesgalten.
På tur opp mot Skjellesvikskaret, hvor stien her etterhvert gradvis forsvinner.
Skjellesvikvatnet foran Nordtinden.
Opp mot skardet.
Utsikt mot Kjøtta og Drangen, i sørøst.
Opp mot renna som du følger, om du vil avlegge Storgalten et besøk. Brattheten på dette bildet lyver for øvrig voldsomt..
Det lille vatnet beliggende like nedenfor Skjellesvikskaret.
Skjellesvikskaret.
Ryggen jeg fulgte opp mot Mefjellet.
Videre ned mot Dalsdalen. Litt til høyre for midten av bildet sees Oletomasa-skaret.
Klar for første del av ryggen.
Videre opp ryggen.
Noen av rennene som fører opp til platået vest for Storgalten.
Ikke det aller råeste været denne gangen, men likevel kunne sola skimtes i det fjerne.
Oppe på ryggen hvor terrenget etterhvert slaker ut.
Nok av stein også på Mefjellet..
–
Utsikt ned mot Bessebostad, Åkerøya og Kjøtta.
Siste partiet bort mot toppen av Mefjellet.
–
–
Toppvarden på Mefjellet.
Mot den laveste av de to “galtene”.
Utsikt ut Bjørnådalen, som en følger deler av, om en vil ta turen opp på Trolltinden.
Undertegnede speider mot kjente og kjære topper på andre siden av Vågsfjorden.
Åkerøya og Kjøtta. I bakgrunnen sees fjellene på Andørja og Rolla.
Skjellesvikvatnet og Skjellesvikdalen.
Utsikt mot øyas nest høyeste topp, Storgalten, som ble besteget noen dager senere.
Utsikt mot sørvest og toppene Storfjellet og Trolltinden.
Trolltinden og ryggen videre bort i retning punkt 861. Bak sees toppen av Nona.
Punkt 861 og Oletomasa-skaret.
Tilbake langs ryggen på retur.
–
Siste etappe ned langs ryggen mot Skjellesvikskaret.
Nede i Skjellesvikskaret.
Ned mot Skjellesvikvatnet.
–
Siste etappe ned fra Skjellesvikvatnet.
–
Litt gråvær på retur denne gang, men ikke verre enn at det var til å leve med..
Et siste tilbakeblikk på Mefjellet.
Tilbake i Skjellesvika etter endt tur.
