Njunis 1717 moh

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone

I Indre Troms finner en mange høye og ruvende topper, flere av dem høyere enn 1500 meter. Fjellet Njunis rager høyest av dem alle, med hele 1717 meter over havet. Med det er fjelltoppen Målselv kommune og Innlandets aller høyeste topp, og samtidig Troms fylkes tredje høyeste fjell. Bare Lyngentoppene Jiehkkevárri og Kveita, er foran Njunis på lista over fylkets høyeste topper. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Njunis.

Njunis ruver langt inne i vakre Dividalen, helt på grensa mot Dividalen Nasjonalpark. Startstedet Øvre Divifoss ligger bare noen hundre meter fra veiens ende i Dividalen. Om en vil kjøre bil helt inn og parkere ved veis ende, må en betale bomavgift for de siste omlag 6 kilometrene videre inn, fra gården Frihetsli. Ved Øvre Divifoss finner en gode parkeringsmuligheter ettersom det er et utrolig populært område og ferdes i for den turglade, for fjellfolk i alle slags ærend, jegere osv. Fra veis ende starter også stien som fører en inn til Dividalshytta.

I starten er det god sti ned mot Divifoss, og det er bro over fossen og noen jettegryter ved elva, i løpet av turens første halve kilometer. Videre opp stigningen litt nord for Nesen, blir stien gradvis dårligere opp mot omlag 600 moh, før den forsvinner helt.

Oppe av skogen er terrenget lettgått, og en fortsetter å ta høyde til en kommer opp på drøye 1000 moh, hvor det nå flater ut. En holder sør for Dreggfjellet innover, i for det meste mose og lyng, på mellom 1000 og 1100 meters høyde over havet. En lang marsj venter nå bort til ryggen av Njunis sin sørtopp.

Når en kommer bort under sørtoppen, venter turens bratteste og tyngste parti, de knappe 400 høydemetrene opp den forholdsvis bratte steinura som fører opp til sørtoppen. Om en ønsker å bestige hovedtoppen av Njunis, kommer en strengt tatt ikke unna en tur innom sørtoppen på 1637 moh. Med en primærfaktor på omlag 110 meter, er sørtoppen som egen topp å regne for de av oss som bryr seg om “slike regler”.

Etterhvert som en kommer opp og det flater ut ved punkt 1606 på sørtoppen, gjenstår nå en etappe på omlag én kilometer, flatt på stein, i nordvestlig retning mot sørtoppens høyeste punkt.

På sørtoppen har en nå flott utsikt videre opp mot sleve toppen av Njunis, og en kan herfra både se og høre forsvarets gigantiske radar som står plassert på toppen av Njunis. Radaren kan senkes ned i fjellet, og forsvaret har bygd en 9 kilometer lang tunnel fra toppen og ned til Frihetsli.

Videre fra sørtoppen må en nå gå ned drøye hundre høydemeter før en kan starte stigningen opp de omlag 200 siste høydemetrene, før en står på toppen av Njunis.

Med sine 1717 moh og med bare lavere fjelltopper rundt seg, er utsikten fra toppen naturlig nok upåklagelig. Turen til Njunis vil jeg kanskje betegne som noe krevende, men da først og fremst på grunn av turens lengde. Fra startstedet og til toppen er det godt over en mil i luftlinje.

Totalt er turen i overkant av 25 kilometer, og turen er dermed som en lang dagstur å regne. I tillegg venter også godt over 1500 høydemeter. For den fjellvante, og for de som har gått en del lengre turer før, er en tur til Njunis greit overkommelig, men en bør kjenne sin egen kapasitet og være litt fjellvant før en legger avgårde alene på denne turen. Og her snakker jeg av egen erfaring, da jeg etter kun å ha gått 3 toppturer tidligere i mitt liv, den 10. september 2010 la avgårde vel optimistisk om å nå toppen, men istedet opplevde å gå på en kjempesmell, hvor jeg totalt utmattet og tom for energi måtte gjøre vendereis på sørtoppen..

Men etter noen flere turer bak meg og med litt bedre planlegging før neste tur hit, sto jeg endelig på toppen den 2. august 2011, etter å ha brukt omlag 4 timer og 45 minutter til toppen. Totalt brukte jeg omlag 8 timer og 30 minutter på denne turen, i effektiv gangtid. Med pauser fikk jeg oppleve bortimot elleve herlige timer på høyfjellet, denne varme, flotte august-dagen. Dette er en superflott tur jeg gjerne anbefaler andre, så lenge en er fjellvant fra før, og i god fysisk form.

 

GOD TUR!

 

Njunis_01

Njunis sett fra veien ved Frihetsli, (toppen med snø), aller lengst bak i midten av bildet.

Njunis_02

På tur over noen av de fine jette-grytene ved Divifoss.

Njunis_03

Njunis_04

Ikke all verden til stikvalitet på tur opp gjennom skogen.

Njunis_05

Over skogen, med utsikt ned mot startstedet i midten av bildet. Lengst til høyre i bildet sees snuplassen ved veis ende i Dividalen.

Njunis_06

Lettgått terreng venter straks en er ferdig med etappen gjennom skogen. Deler av Dreggfjellet til høyre i bildet.

Njunis_08

Turens første glimt av sørtoppen til Njunis.

Njunis_09

Opp mot Dreggfjellet (1464 moh.)

Njunis_11

Med kurs i retning sør-toppen til Njunis, (i bildet bak.)

Njunis_12

Enda noen kilometer frem..

Njunis_13

Hei der, kamerat.

Njunis_14

Njunis_15

I retning Nattfossdalen.

Njunis_16

Litt av den tilbakelagte etappen, på vei mot sør-toppen.

Njunis_17

I det en nærmer seg ryggen opp mot sør-toppen, øker mengden stein betraktelig..

Njunis_18

Noen slitsomme høydemeter venter..

Njunis_19

Etter flere timers vandring på vei inn til sør-toppen, var det tvingende nødvendig med en liten rast i steinura, før turens bratteste parti sto for tur.

Njunis_20

Veien videre. Ny energi inntatt, før høydemetrene opp ura skal tas.

Njunis_21

Njunis_22

Omtrent slik så høydemetrene opp ura ut.

Njunis_24

Oppe ved punkt 1606, hvor en har en flat kilometer videre bort til høyeste punkt på sør-toppen.

Njunis_25

Vel oppe på sør-toppen har en allerede følelsen av å ha besteget fjell, og vel så det. Men først herfra sees selve toppen av Njunis, for alvor.

Njunis_26

Njunis_28

Nede i skardet mellom toppene. En må ned omlag 100 høydemeter, før en kan ta fatt på de omlag 200 siste opp til hovedtoppen.

Njunis_30

Bratt ned mot Botnskardet og den lille breen som ligger her. Det lille Brevannet i bildet, ligger på omlag 1100 meters høyde.

Njunis_35

I nordvestlig retning, mot andre Innlandskjemper, så som Kirkestinden, Alappen, Moskkogàisi og Langfjelltind.

Njunis_37

Noe av Forsvarets installasjoner på toppen.

Njunis_39

En fornøyd kar på toppen av Njunis. Nærmere enn dette gikk jeg ikke, i frykt for å bli strålt til døde av den gigantiske radaren..

Njunis_40

Tilbake mot sør-toppen.

Njunis_41

Utsikt mot sørøst.

Njunis_44

Tilbake på sør-toppen, med utsikt videre mot punkt 1606.

Njunis_46

I det fine og varme været som rådet denne dagen, var det på sin plass med en liten dukkert i et av de små fjellvatnene jeg passerte på returen, tilbake fra Njunis.

Njunis_47

Så gjensto bare etappen ned gjennom skogen, og tilbake til startstedet ved Divifoss.

Njunis_48

Nede ved fossene, og en lang, men nydelig tur går mot slutten.

Njunis_54

Ruten jeg gikk. Her sees første del av ruten.

Njunis_55

Ruten jeg gikk. Kartutsnitt nummer to.

Njunis_56

Startsted og topp merket med rødt.

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone