Nonsfjellet 1139 moh

Nonsfjellet er en topp beliggende i Gratangen kommune, men som også grenser til nabokommunen Skånland i vest.  Nonsfjellet ligger plassert omtrent midt i det spennende og flotte området med topper som reiser seg opp langs kommunegrensa til de to allerede nevnte kommunene, fra nordvest til sørøst. Fjellet er nabotopp til Tretinden i nordvest og Oldertinden, beliggende litt lengre i retning sørvest. Enkleste måte å bestige fjellet på, er nok med Foldvik i Gratangen som startsted og utgangspunkt. Iallefall ble Foldvik utgangspunkt for mitt besøk til denne toppen. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Nonsfjellet.

–

Fremme i Foldvik parkerte jeg bilen ved butikken som ligger her. Fra Harstad tok kjøreturen omlag 1 time og 20 minutter. Fra start går en over veien og opp en bakke til noen hus, ved siden av elva som kommer ned fra Foldvikvatnet. Bak et av husene starter den gode skogsbilveien som en følger oppover skogen, og som en kan følge oppover mot hyttene ved Storsulvatnet og videre opp mot Foldvikvatnet. I starten følger veien trasèen til rørgaten som går her.

–

Jeg fulgte den gode skogsbilveien et godt stykke, til jeg var over mesteparten av skogen, før jeg til slutt etterhvert brøt av og dreide rett sør over myrene, i retning Nonsfjellbotn.

–

Etappen inn til Nonsfjellbotn foregår i behagelig og lettgått terreng. Innerst i Nonsfjellbotn starter en på stigningen opp mot ryggen mellom Kvannto og Nonsfjellet. Var litt sleipt på steinene her, ettersom turen min ble gått i oktober og ettersom det hadde vært kaldt de siste dagene i forveien. Men med litt varsomhet og våkenhet opp ura, gikk det greit. En finner også en del mosepartier innimellom på turen opp fra Nonsfjellbotn, noe som kan være med på å gjøre etappen opp her noe mere behagelig.

–

Jeg kom etterhvert opp til den lille “breen” som ligger her året i gjennom. Her var som fryktet snøen hard som betong, og uten stegjern ville det vært sjanseløst å ta seg opp det siste isete partiet opp mot ryggen som går fra Kvannto og videre opp mot Nonsfjellet. Jeg fant riktignok noen åpne partier mellom isen her, slik at jeg greide å finne veien opp uten noe form for hjelpemidler.

–

Men ettersom siste partiet på vei opp mot ryggen blir særdeles bratt, og det her er en konkav terrengformasjon med skavler og knallhard is som ligger året igjennom, valgte jeg meg ut en renne litt lengre vest, for å komme meg opp på selve ryggen som fører en til toppen av Nonsfjellet.

–

Opp renna sto turens klart vanskeligste parti for tur, særlig siste del, hvor jeg ikke hadde så masse å holde meg fast i eller sette føttene i. Likevel var turen ned renna, og da særlig ned det aller øverste partiet, det aller mest krevende på turen. Men med litt forsiktighet gikk dette likevel greit.

–

Vel oppe på ryggen gjensto nå bare en behagelig spasertur opp de siste slake, par hundre høydemetrene til toppen. Først på rim og frost, og etterhvert på skare. Oppe på rundt 1000-1050 moh og videre mot toppen, ble det overgang til delvis dyp oktober-pudder, med ansalgsvis opp mot 30 cm nysnø.

–

På toppen er det stor varde, og utsikten en har er storslagen. Jeg fulgte samme rute ned. Tidsforbruk på turen min til Nonsfjellet var på omlag 4 timer, og totalt er denne turen på omlag 12 kilometer. Turen ble gått i fint høstvær, den 7. oktober 2012.

–

Om en vil avlegge Nonsfjellet et besøk kan en alternativt velge å følge ryggen opp via Kvannto. En kan også velge å starte turen på Bakkejorda og følge Segeldalen inn, eller en kan starte lengre sør langs Saltvatnet og følge dalen inn sør for Oldertinden, for til slutt å følge sørsiden av Nonsfjellet opp og til topps. Alternativene er mange.