Oldertinden 1207 moh

Langs kommunegrensa mellom Skånland og Gratangen i Sør-Troms, ligger toppene tett, og i dette området finner en flere av regionens flotteste fjelltopper. Den aller flotteste og mest majestetiske av dem alle, er fjellet Oldertinden. Mektig og brutalt stiger fantastiske Oldertinden til værs, like øst for Saltvatnet og bygda Grov i Skånland. Mens fjellet lett imponerer om en ser det fra sør, er synet av toppen sett fra nord, regelrett av det brutale slaget. Tross dette er likevel kanskje synet av Oldertinden slik fjellet fremstår sett i fra vest og Grov, det som imponerer og bergtar aller mest. Iallefall synes undertegnede det, og jeg vil kanskje gå så langt som å si at Oldertinden muligens er det råeste og flotteste fjellet i hele Sør-Troms! I hvertfall havner toppen veldig høyt opp på lista over de mest majestetiske fjelltoppene i Sør-Troms, hvor toppen i særdeleshet skiller seg ut fra de fleste andre fjellene i regionen rundt. En tur til topps på mektige Oldertinden vil jeg karakterisere som en noe krevende tur, dette på grunn av bratthet og fordi det er viktig å treffe rett både på oppruten og ikke minst også på retur. Er du ikke fjellvant fra før, behøver du ikke å tenke på å gjennomføre denne turen alene. Har du derimot gått masse i fjellet før, også i brattere lende, vil normalt sett ikke turen til Oldertinden oppleves som vanskelig eller veldig utfordrende. Likevel vil jeg nok kanskje fraråde å ta turen i vått og fuktig vær. Her er turbeskrivelsen min fra turene til Oldertinden.

–

Starstedet jeg valgte under min tur til Oldertinden var ved den gamle skolen ved Bakkejorda i Skånland kommune. Fra Harstad kjører en til Tjeldsundbrua og følger så riksvei 825 videre i retning Grov. Når en kommer til Grov tar en til høyre i krysset og fortsetter noen kilometer videre langs riksvei 829, til en har passert Hellaren. Når en kommer til Saltvatnet finner en ganske greit avkjøringen og den gamle skolen som ligger her. Det er god plass til å parkere ved den nedlagte (?) skolen på Bakkejorda. Fra Harstad tar kjøreturen omlag en time.

–

Fra start fulgte jeg grusveien som går opp forbi skolen og noen hus som ligger her, før jeg ganske snart var over på den gode stien som går opp i retning Segeldalen. Der stien startet var det merket med skilt og pil i retning Segeldalen og Foldvik. Stien følger sørsiden av Segelelva på vei opp Segeldalen, og ruta opp gjennom skogen er merket med rødmaling på enkelte trær, noe som sørger for at det er vanskelig å gå seg bort på tur opp dalen.

–

Etter omlag en kilometer sto der et nytt skilt ved et stidele, og her kan en enten fortsette rett frem, eller en kan ta til høyre og ta litt mere høyde på tur opp i retning Oldertinden. Mens stien som går rett frem til slutt bare forsvinner helt, etter utsagn fra Kent Hugo Norheim (som besøkte Oldertinden et par uker før meg), tar stien som går til høyre deg helt opp til foten av fjellet. Jeg valgte å ta til høyre og følge stien merket som “rød løype via Sætran og Øvernesen”. Denne stien holdt god kvalitet hele veien opp og over skoggrensen, og var i tillegg godt merket hele veien gjennom skogen, og også senere på stein.

–

Etter en er ferdig med skogen åpner terrenget seg opp og en kan nå se videre inn Segeldalen og samtidig la seg imponere av toppene på andre siden av dalen, da først og fremst Tretinden og Tinden. Etterhvert som en runder nordsiden av Muogirnjunni og punkt 867, får en straks de første glimtene av selve Oldertinden og den markerte renna en senere skal følge på vei mot toppen.

–

Etter å ha tatt en liten pust i bakken for å se meg ut veien videre, siktet jeg meg inn mot den svært så tydelige renna som går opp deler av Oldertindens nordside. Oppe hvor renna starter blir terrenget nå straks en del brattere, og herfra fulgte jeg kanten av renna hele veien opp så langt den går. Opp langs renna var det helt uproblematisk å gå, men når denne gradvis tar slutt venter turens bratteste parti, oppe på i underkant av 1000 moh.

–

Etter at renna tar slutt blir terrenget videre opp enda brattere, og en har i tillegg nå en del mose, gress og bergpartier som skal forseres. Jeg prøvde meg litt frem, og gjorde først et par opptak rett ovenfor og bak der renna tar slutt, men innså snart at dette ikke var det klokeste rutevalget videre opp og til topps. Rettere sagt, jeg kom meg ikke videre opp her.. Istedenfor forsøkte jeg meg litt ut til høyre og litt mere ut i vestsiden, og herfra fant jeg ganske greit veien videre opp og til topps. Riktignok var det til dels utfordrende på de mange gress- og mosekledde partiene, som tross et par dagers opphold, enda var til dels våte og sleipe. I tillegg var det rimelig bratt ned langs vestsiden av Oldertinden, samt at det var en del større og mindre bergpartier som her måtte klyves og rundes etter beste evne.

–

Etter litt dyp konsentrasjon og noen seriøse magadrag var jeg over det mest krevende partiet på tur opp, og den siste biten opp og til topps besto stort sett i å forsere store steiner og små bergpartier, uten at det nå på noe slags vis var vanskelig. Selve toppunktet ble besteget fra sørvest, og da den lille varden på det lille topplatået til Oldertinden kom til syne, var det en lettet og lykkelig kar som endelig kunne trekke på smilebandet og nyte den fantastiske følelsen av å på egenhånd, og relativt trygt og greit, ha besteget toppen som bare et år tidligere hadde fremstått som totalt ubestigelig for undertegnedes del. For det var i allefall helt og fullt, totalt utelukket, med en tur alene til Oldertinden minnes jeg, da jeg et år tidligere sto på naboen Nonsfjellet og betraktet og lot meg imponere av den voldsomme Oldertinden. Derfor var det en stor opplevelse å nå ha nådd toppen, spesielt ettersom jeg ikke trives så godt alene på tur når det blir for bratt og krevende.

–

I total vindstilla og praktfullt høstvær, kunne jeg nå suge til meg inntrykkene og la meg fullstendig bergta av den fabelaktige utsikta fra toppen. For Oldertinden er i tillegg til å være blant de flotteste og mest majestetiske fjellene i hele Sør-Troms, også muligens den aller råeste toppen i Sør-Troms når det kommer til utsikt. Iallefall er utsikten en har fra toppen av Oldertinden og utover fjellverdnen rundt, fabelaktig!

–

Etter å ha storkost meg en times tid på den lille, småluftige toppen, kom jeg på at jeg jo helst gjerne ville komme meg velberga ned fra toppen også.. I det jeg startet på returen ble jeg med ett noe usikker på hvor jeg hadde kommet opp, og ante av den grunn et lite snev av bekymring. Men det skulle fort vise seg at jeg fant igjen oppruta mi, og jeg kunne derfor etterhvert følge den etter punkt og prikke også på retur. Jeg hadde på toppen lekt med tanken om at returen sikkert ganske greit kunne bli enda mere småkrevende enn turen opp, men dette viste seg også å bare bli med tanken. For ned gikk det totalt uproblematisk, også forbi det litt småkrevende og sleipe, bratteste partiet, og tilbake i renna var det bare en lek videre ned fra Oldertinden.

–

Tilbake nede av renna kunne jeg sende Oldertinden noen siste blikk, før jeg satte opp dampen et par hakk og startet på etappen på vei ned gjennom skogen og tilbake og ut Segeldalen igjen. Jeg fulgte samme vei som opp, tilbake til startstedet, og knappe to timer etter jeg forlot toppen av Oldertinden var jeg nede ved bilen på Bakkejorda.

TURDATA:

Turlengde: 10 kilometer

Høydemeter: 1200

Tidsforbruk: 5 timer

Turdato: 25.08.13 og 20.07.14

Last ned GPX turlogg

–

BILDER FRA MINE TO BESØK PÅ OLDERTINDEN:

Bilder av Bjørn  Forselv:

Last ned GPX turlogg