Ràssevàrri, sørvestre 1166 moh

Sørvestre Ràssevàrri er en topp beliggende i Balsfjord kommune. Fjellet kan sees fra Nordkjosbotn og er en enkel og grei topptur. Ràssevàrri betyr visstnok “gressfjellet”, noe som beskriver fjellet godt, ettersom turen hit i stor grad består av gress og mose som underlag. Om en er ute etter en enkel og rask “dobbel”, kan en på enkelt vis også ta turen innom naboen Kilafjellet (1082 moh), noe jeg så klart valgte å gjøre under mitt besøk her. Her er turbeskrivelsen min fra turen innom disse to Balsfjordtoppene.

–

Starstedet jeg valgte under min tur til Ràssevàrri og Kilafjellet, ligger omlag 3 kiolmeter fra krysset i Nordkjosbotn, i retning Skibotn. Jeg parkerte bilen ved en kirkegård på høyre side av veien. Fra start gikk jeg opp en privat vei og forbi noen hus, før jeg spaserte opp lia langs en traktorvei og senere firehjulingvei. Alternativt kan en følge veien som går opp like i nærheten av Bruelva, omlag en kilometer lengre vest.

–

Etter at veien og stien tok slutt, og etter å ha passert en hytte som lå her, fortsatte jeg oppover  mens jeg siktet meg inn på ryggen som fører mot toppen. Oppe på ryggen var vandringen behagelig og lettgått, og stein var det særdeles lite av opp her. Til sist gjensto bare siste ryggen opp mot selve toppen. På toppen var det en liten varde, og jeg kunne blant annet nyte utsikten mot majestetiske Storvasstinden og Piggtinden, som nå var ganske så nærme.

–

Fra toppen startet jeg nå ned sørøstryggen, hvor jeg måtte ned til omlag 970 moh, før jeg kunne starte på den særdeles slake stigningen opp og bort i retning Kilafjellet, lengre øst. Gikk først mot punkt 1072 før jeg fortsatte flatt bort til høyeste punkt på Kilafjellet. Etappen bort til Kilafjellet besto i motsetning til turen opp til Ràssevàrri, stort sett bare av stein. Men på denne etappen var det mest problematiske all den råtne snøen, som til tider ikke var særlig medgjørlig med en vandrer som jo attpåtil gjorde alt for å gå “så stilt på tå” som overhodet mulig.

–

Vel fremme på Kilafjellet ble jeg møtt av en imponerende stor varde. Herfra kunne jeg speide mot Storfjorden, se mot Otertinden, mot en del Tamokfjell, og ellers mange andre flotte topper i området. Etter en god pause på toppen var motet på plass igjen, til returen tilbake over råtten snø.

–

På vei tilbake kunne jeg nå se mot toppen jeg hadde besøkte tidligere på dagen, hvor nå synet av østveggen til Ràssevàrri var bra, samt la øynene hvile på Storvasstinden og Piggtinden. Fra skardet mellom toppene var den tunge snøen glemt, og jeg kunne enkelt spasere videre i sørsiden av Ràssevàrri, tilbake mot sørvestryggen som jeg fulgte opp. Herfra fulgte jeg samme vei ned.

–

Totalt brukte jeg 5 timer på turen min til Ràssevàrri og Kilafjellet, og turens lengde var på omlag 15 kilometer.