Reinspælen 1118 moh

Reinspælen, beliggende i Kvæfjord kommune, er høyeste topp i fjellmassivet Tverrelvtindan. Med sine 1118 meter over havet er toppen også Kvæfjord kommunes høyeste og eneste topp over 1000 meter. Videre er toppen Hinnøyas nest høyeste fjelltopp, om en ser bort fra de to møyene, Store-Møya og Lille-Møya, som ruver i tilknytning til dronninga selv, Møysalen. En tur til topps på “spælen” er en flott og spennende tur, hvor en fra toppen kan nyte en aldeles fantastisk utsikt i alle retninger. På toppen kan en lett oppleve å bli smått andektig, mens en ser Møysalen ruve majestetisk i all sin prakt, høyt over absolutt alle andre topper i den veldige fjellheimen rundt. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Reinspælen.

–

Utgangspunktet for en tur til Reinspælen er ved Løbergsbukta, eller ved Våtvoll, i Kvæfjord kommune. Fra Tjeldsundbrua følger en E10 i retning Lofoten. I rundkjøringen i Gullesfjordbotn fortsetter en rett frem, og følger riksvei 85 i retning Sortland. Etter en har passert den knappe svingen i Løbergsbukta, er en ved første mulige startsted. Parkering kan gjøres i en av de små lommene noen hundre meter etter svingen.

–

Løbergsbukta var startstedet jeg valgte under mitt besøk til Reinspælen. Men det bør presiseres at starten av turen herfra, opp bjørkelia og til en er kommet seg opp på Kobberyggen, er av det rimelig bratte og strabasiøse slaget. Her er bratt, ulendt og mye tett vegetasjon. Dårlig med sti er det også. Eller sagt på en litt mere korrekt måte; det er ikke sti her i det hele tatt.. Ved å velge Løbergsbukta som startsted får en en noe kortere etappe opp til Kobberyggen, men med bratthet og vegetasjon tatt i betraktning, så er det vel neppe så veldig masse å spare alt i alt, ved å starte herfra. For mange vil nok Våtvoll være et mye bedre egnet startsted, selv om turen totalt vil bli et par kilometer lengre. Herfra får en iallefall en mye slakere og behageligere etappe, samt at en her har sti å følge på vei opp mot Kobberyggen. Om en vil gå for sistnevnte aleternativ, parkerer en bare på parkeringsplassen rett nord for broen på Våtvoll. Så går en over broen og følger stien som går opp i skardet mellom Middagshaugen og Brattfjellet.

–

Som allerede nevnt valgte jeg å gå opp den bratte bjørkelia, hvor jeg siktet meg inn mellom Brattfjellet og Kobberyggens punkt 445. Det ble en strabasiøs start på turen, men etter en god halvtime var de slitsomme 400 første høydemetrene unnagjort, og jeg kunne puste lettet ut når jeg endelig sto vel oppe på ryggen.

–

Fra Kobberyggens punkt 445 og bort til punkt 472 var det fint å gå, og derfra og bort til Geitryggens punkt 587 og 688, likeså. Bortetter ryggen er det litt småkupert, og en må gå litt opp og ned her. Likevel er det greieste å følge høyeste punkt hele veien bortover ryggen. På den måten får en en lettgått og behagelig etappe.

–

Fra punkt 688 går en nå ned mot vatnet som ligger på 639 meters høyde. Her kan det være greit å fylle vann, ettersom det er lite å finne av dette lengre opp i høyden.

–

Fra vatnet fortsetter en så bort i retning ryggen som en skal følge på vei opp mot punkt 1083. Opp ryggen er der en god del stein, og det kan være greit å trekke litt ut i vestsiden av ryggen på tur opp her. Her kan en nemlig komme over et og annet moseparti, om en ikke synes steinur er det beste her i verden. Et par klyvetak kan kanskje også bli nødvendig på vei opp her, uten at det på noe slags vis blir veldig vanskelig.

–

En må først over den første høyden på ryggen, hvorpå en etterpå må gå ned noen høydemeter før en kan starte opp den siste stigningen før en er oppe på punkt 1083. Vel oppe på dette punktet, ser en nå den spennende toppen til Reinspælen og dens bratte østside. Nå gjenstår bare siste partiet bort og opp til selve toppen, som kanskje for enkelte kan oppleves som noe luftig.

–

Det er likevel ikke spesielt krevende å ta seg opp siste biten, med mindre en har akutt høydeskrekk. Et par klyvetak må en riktignok regne med også her. Ifølge turbeskrivelsen til gutta i utpaatur.net, bør en ikke forsøke noe toppstøt på regntunge dager, når det er svært vått. Men på tørre dager er ikke dette siste partiet noe vanskelig om en er litt fjellvant fra før. Det kan være lurt å holde seg litt mot venstre kant på tur opp siste partiet, men det er tråkk å følge her, og sånn sett ingen problemer.

–

Vel oppe kan en nå spasere de siste metrene bort til varden, hvor en kan starte å nyte den storslagne utsikten en nå har i alle retninger. Returen følger samme vei som opp. Det anbefales ikke å følge Våtvolldalen ned, dette av erfaringer som andre har gjort, og meddelt. Følg ryggen hele veien ned.

–

Jeg gikk turen min til Reinspælen den 13. september 2011. I effektiv tid brukte jeg omlag 5 timer på turen min, med et særdeles vondt kne på retur. Totalt er turen på omlag 18 kilometer, et par kilometer kortere om en velger start direkte opp fra Løbergsbukta.