Reitetinden 1260 moh

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone

Helt sør i Salangen kommune ligger en samling fjelltopper, som etter undertegnedes mening, kanskje er sørfylkets aller flotteste. I allefall er det liten tvil om at området her er et av de absolutt fineste stedene en kan besøke om en vil utforske litt av fjellverdnen i Sør-Troms. Tindene her kan muligens fortjene å bli omtalt som sørfylkets svar på Lyngsalpene. Men tinder som holder i nærheten av Lyngsalpenes utseende er det selsvsagt ikke snakk om, men sammenlignet med store deler av den øvrige fjellverdnen i sørfylket, så må dette området kunne sies å være usedvanlig interessant for oss som lar oss imponere av bratte og spenstige topper. Og toppene som her forsøkes omtales er selvsagt de mange og flotte Reite- og Elveskardtindane. Mens Elveskardtindans totalt fem topper ruver sentralt i midten i dette området, ligger den høyeste av toppene i dette området lengst sør, på kommunegrensa mellom Salangen og Lavangen. Med sine 1260 meter over havet er Reitetinden høyeste topp her, og selv om toppen hverken er den råeste utseendemessig eller den vanskeligste å bestige av toppene i området, så er det liten tvil om at i allefall utsikten fra toppen, er mer enn grei nok. I vest ligger det langstrakte og flotte massivet som Reitetindane er en del av, mens en i øst finner det litt mere avrundede fjellet, Skavneskollen. Lengst nord i dette området ligger Høgfjellet, hvor en fra denne toppen kan nyte utsikten over de nevnte Elveskardtindan. Med disse toppenes mange bratte sider, fjellenes grønnkledde, mosedekte partier, og med flere råflotte og innbydene “etasjevatner” beliggende ovenfor hverandre i området rundt, er jeg ikke det minste i tvil om at en tur til fjells i dette området vil kunne imponere og glede alle som tar turen hit. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Reitetinden, Reitetindans sørøstre topp og Ånefinntinden.

Startstedet Håkavik er det samme utgangspunktet som vi brukte tidligere på sommeren, da vi besøkte Høgfjellet og Elveskardtindans nordøstre topp. For å komme til startstedet tar en av E6 ved Fossbakken, og herfra følger en riksvei 84 videre i retning Tennevoll og Sjøvegan. Like før en kommer til Sjøvegan tar en så av ved Laberget, hvor en herfra følger den nokså begredelige og svært så smale veien videre ut til Håkavik. Fra Sjøvegan og til Håkavik er det omlag 17 kilometer. Vi parkerte bilen på en liten parkeringslomme like ved startstedet, som er skiltet med Reitetindan og Høgfjellet.

Fra start fulgte vi god sti opp gjennom skogen, øst for Håkavikelva. Etter omlag 2 kilometer er en ferdig med skogen og terrenget flater ut. En har nå samtidig gjort unna omlag 500 høydemeter. Oppe hvor det flater ut spaserte vi videre over noen små myrpartier, før vi fortsatte i det lettgåtte terrenget, bestående av mose og lyng, videre opp i retning punkt 727.

Etter å ha passert noen småvann beliggende øst for punkt 727 var den fine og lette spaserturen stort sett over. Herfra startet vi sånn smått å ta høyde i sørvest-siden til Elveskardtindan, og oppe på omlag tusen meters høyde fortsatte vi sørøstover under og forbi Elveskardtindans punkt 1243, 1258 og 1252. I den grønne, mosekledde siden, kunne vi nyte synet av den svært så bratte 1243-toppen til Elveskardtindan ovenfor oss, mens vi nedenfor oss kunne studere de flotte Isvatnan, beliggende på knappe 700 moh.

Etter å ha passert Elveskardtindans punkt 1258 var det slutt på mose og lyng som underlag, og herfra og bort i den lange traversen på tur mot Reitetinden var det stort sett løs stein som gjaldt videre. Etter å ha passert under Elveskardtindans punkt 1252, etter en times tid gående i løs steinur i skrått og bratt terreng, kunne vi etterhvert starte på siste stignignen opp mot dagens første topp.

Vi fulgte den bratte vestsiden til Reitetinden opp, og kom etterhvert opp på ryggen, litt nord for toppen. Den siste biten mot toppen ble gått langs ryggen, og herfra kunne vi se varden på høyeste punkt på Reitetinden.

På toppen kunne vi nå nyte en utsikt som garantert er noe av det ypperste Sør-Troms regionen har å by på. Helt fantastisk flott var det, spesielt mot nordvest, hvor Mjøsundet regelrett badet i sol.

Ned fra Reitetinden fulgte vi vestsiden ned i retning sørøstsiden av det største av Isvatnan. I starten var det mye løs stein, mens det lengre nede ble noe lettere å gå. Et lite snøfelt sørget for litt avveksling fra all steinen, og nå var vi etterhvert nede i skyggenes land. Men herfra kunne vi blant annet se mot punkt 1054 sørvest for toppen vi nettopp hadde besøkt, som nå lå badet i sol.

Nede ved Isvatnan på i underkant av 700 moh, fortsatte vi nå å skrå i vestlig retning til vi var i underkant av Reitetindans sørøstre topp. Stigningen opp mot turens andre topp foregikk i en enorm steinur, der mange av steinene var på størrelse med små biler. Siste biten opp ble det litt lettere å gå, men kanskje enda brattere. Vi fulgte en liten renne opp siste biten, her var det et kort parti nødvendig å gå på alle fire opp, ettersom det opp her var greit bratt.

Vi kom opp på ryggen like før toppen og herfra kunne vi nyte en aldeles så rå utsikt ned den stupbratte sørvest-siden til Reitetindan. For undertegnede var det å gå langs ryggen til Reitetindan en av de råeste opplevelsene jeg noen gang har hatt til fjells, og her er det omtrent umulig å ikke kjenne adrenalinet bruse i kroppen. Her er nemlig styggbratt de drøye tusen metrene det er ned til Reite og fjorden.

På toppen av sørvestre Reitetindan var det ikke mange tegn etter tidligere besøkende. Like ved høyeste punkt var det en helt sinnsyk kvass egg, kanksje meteren lavere enn toppunktet, og med tidenes stup ned mot vest. Så jævlig var dette punktet at selv turkamerat, Kent-Hugo Norheim, var glad for å slippe å begi seg ut på kanskje sørfylkets luftigste punkt. Uten sikring ville dette uansett blitt for drøyt, selv for mannen som er på god vei mot å ha besteget samtlige av fylkets 666 topper over tusen meter. Og for å sitere mannen fra Laksvatn; “sjelden har jeg vært så glad for at toppunktet ikke var flyttet 10 meter.”

Fra Reitetindans punkt 1038 (sørsøtre topp) fortsatte vi i retning kveldens tredje og siste topp, som var Ånefinntinden. Denne toppen ligger lengre nordvest på den langstrakte fjellryggen, som brutalt reiser seg nærmest rett opp av Lavangsfjorden. Vi gikk ned i skardet mellom Reitetindans punkt 1038 og 1077, hvor vi etterhvert rundet østsiden av sistnevnte punkt for å spare oss noen høydemeter.

Etter å ha rundet østsiden av punkt 1077 gikk vi opp på ryggen igjen og fulgte denne videre opp og bort til høyeste punkt på Ånefinntinden. Noen hundre meter før 1089-toppen til Ånefinntinden, står postkassen, satt ut i forbindelse med Salangen og Lavangens “30-trim”, plassert. Her er det en liten varde og her kunne vi også se noen rødmerkede steiner og noen “T-er”, ettersom det hit går merket trasè opp fra Isvatnans nordvestlige side.

Siste biten bort til den lille varden ved punkt 1089 gikk som nevnt langs ryggen, hvor det her mildt sagt er luftig og vel så det. Men en kan heldigvis holde seg noen meter fra stupet bortover ryggen, om ønskelig, og dette tror jeg nok de aller fleste vil foretrekke å gjøre her. For her kjenner en suget som bare det! I skumringen og med en uslåelig vakker oransjefarget horisont i nordvest, kunne turfølget anført av unge Norheim, til sist spasere bort til den lille varden som står plassert på kanten av stupet, denne gang i ordets virkelig rette betydning!

For å være sikker på å ha vært på høyeste punkt, gikk vi noen meter videre til et punkt rett bak punktet der hvor varden står plassert på Ånefinntinden. Herfra kunne vi studere punkt 1084 som er Ånefinntindens nordvestligste punkt, og som langt fra så superlett ut å bestige fra litt avstand. I tillegg kunne vi nyte den flotte utsikten mot Mjøsundet og Andørja, samt ta et siste magadrag før vi tittet utfor kanten på stupet en siste gang.

Fra høyeste punkt på Ånefinntinden gikk vi tilbake til varden med postkassen, og herfra fulgte vi merkinga ned til Isvatnan. Fra Isvatnans nordvestlige punkt ble det så noen små bonus-høydemeter tilbake i retning punkt 727 som vi passerte øst for. Herfra og ned fulgte vi i samme spor som oppruta vår.

Ånefinntinden, merket som Reitetindan i Salangen- og Lavangens “30-trim”, har i likhet med Høgfjellet merket rute til topps. Begge disse toppene er overkommelige turer for mange, mens rundturene vi gjorde med å gå innom Høgfjellet og Elveskardtindans nordøstre topp, samt turen som beskrives her, straks blir noe mere krevende. Men om en er veldig godt fjellvant fra før, vil nok disse to turene greit la seg gjennomføre uten for store problemer. Personlig synes jeg nok at denne turen var mindre krevende enn turen innom Høgfjellet og Elveskardtindans nordøstre topp, uten at noen av dem egentlig var direkte vanskelige på noe slags vis. Men en ting bør nevnes i denne sammenheng. Det er veldig mye enklere å ha en av landets mest erfarne toppbestiger til å lede an, fremfor å gå alene. Og som en aldri kommer i fra, alt er relativt. Det som for noen oppleves som såre enkelt og lite krevende, er for andre vanskelig og utfordrende. Sånn er det bare. Det eneste jeg kan garantere for fremtidige som besøker disse toppene, uansett hvilken av dem; du vil få oppleve en av Sør-Troms aller råeste utsikter. Uten tvil!

Totalt var denne turen på 22 kilometer, og på turen vår innom Reitetinden, Reitetindans sørøstre topp og Ånefinntinden ble det gått 2100 høydemeter totalt. Turen ble gått den 2. august 2013, og totalt brukte vi mellom 6 og 7 timer på denne rundturen.

 

Reitetinden_001

Skilt og info ved startstedet i Håkavik, i forbindelse med den merkede ruten til Ånefinntinden, som feilaktig blir kalt Reitetinden i denne sammenheng.

Reitetinden_002

På vei opp gjennom skogen fulgte vi Håkavikelva, som her sees i bildet.

Reitetinden_003

Kent-Hugo leder an fra start opp langs den gode stien.

Reitetinden_004

Godt merket på tur opp gjennom skogen.

Reitetinden_005

Reitetinden_006

Stort sett ferdig med skogen her.

Reitetinden_007

Oppe ved varden hvor stiene til henholdsvis Høgfjellet og Reitetinden skilles.

Reitetinden_008

Reitetinden_009

Høgfjellet (1235 moh) som vi gikk i en annen tur, sammen med Elveskardtindans nordøstre topp.

Reitetinden_010

På vei opp i retning punkt 727 som vi passerte like øst for.

Reitetinden_011

I dette bildet sees Sørøstre Reitetindan og Ånefinntinden, som var turens to andre topper som ble besøkt av oss.

Reitetinden_012

Reitetinden_013

Reitetinden_014

Kent-Hugo får endelig studert Reitetinden litt nærmere. Toppen sees lengst bak til venstre i bildet.

Reitetinden_015

Reitetinden_016

Reitetinden_017

Reitetinden_018

Isvatnan.

Reitetinden_019

Reitetinden_020

Elveskardtindans punkt 1243 så rimelig heftig ut..

Reitetinden_022

Reitetinden_023

Reitetinden_024

Reitetinden_025

Reitetindans punkt 1252.

Reitetinden_026

Reitetinden_027

En del stein venter i traversen opp mot Reitetindans høyeste topp (bak i bildet.)

Reitetinden_028

Reitetinden_029

Reitetinden_030

Høydemetrene tas svært effektivt av denne mannen her..

Reitetinden_036

Oppe på toppryggen.

Reitetinden_037

En søkksvett kar på toppen av Reitetinden. Det tar på å skulle holde følge med Troms fylkes sprekeste toppbestiger..

Reitetinden_038

Men tommel opp ble det definitivt for Reitetinden sin del..

Reitetinden_039

Lavangen.

Reitetinden_040

Elveskardtindan og Høgfjellet.

Reitetinden_041

Panorama mot nordvest..

Reitetinden_042

Utsikt mot vest.

Reitetinden_043

Etter et kort opphold på dagens første topp, satte vi kursen mot Reitetindans sørøstre topp.

Reitetinden_045

Reitetinden_049

Nede ved Isvatnan.

Reitetinden_050

På vei mot dagens andre topp.

Reitetinden_051

I et parti hvor steinene var på størrelse med små biler.

Reitetinden_052

Reitetinden_053

Reitetinden_055

På tur opp siden.

Reitetinden_056

Reitetinden_059

Reitetinden_061

Her nærmer vi oss toppryggen.

Reitetinden_062

Ryggen sett i retning sørøst.

Reitetinden_064

Undertegnede på kanten av stupet..

Reitetinden_065

Ryggen videre, som byr på vanvittig rå utsikt. Til venstre i bildet sees Reitetindans punkt 1038 som vi besøkte.

Reitetinden_067

Like under toppen.

Reitetinden_068

Ryggen sett tilbake i retning sørøst.

Reitetinden_069

Kent-Hugo på toppen av Sørøstre Reitetindan.

Reitetinden_070

Undertegnede på toppen.

Reitetinden_071

Etter et enda kortere opphold på dagens andre topp, satte vi kursen mot kveldens tredje og siste topp, Ånefinntinden.

Reitetinden_072

Reitetinden_073

Reitetinden_074

Reitetinden_077

Reitetinden_078

Ryggen tilbake.

Reitetinden_079

Reitetinden_082

På vei mot Ånefinntinden.

Reitetinden_085

Her traff vi på den merkede ruten til Reitetindans punkt 1077, som ligger litt lengre sørøst for punkt 1089, (Ånefinntinden.)

Reitetinden_086

En tur innom punkt 1077, som hadde en liten varde samt gjestebok på toppen. Til denne toppen går der altså merket led fra Håkavik.

Reitetinden_087

Siste etappe bort til Ånefinntinden gjenstår.

Reitetinden_089

Reitetinden_090

Kent-Hugo på toppen av Ånefinntinden.

Reitetinden_091

Reitetinden_092

Reitetinden_093

Reitetinden_094

Videre mot punkt 1084.

Reitetinden_095

Uslåelig vakkert mot nordvest..

Reitetinden_098

Det er blitt langt på kveld og bare returen ned til Håkavik gjenstår.

Reitetinden_099

Utsikt mot første besøkte topp for dagen, som sees i midten av bildet.

Reitetinden_101

Fulgte den merkede ruten ned.

Reitetinden_103

Reitetinden_105

Reitetinden_106

Bare etappen ned gjennom skogen gjenstår.

Reitetinden_107

Reitetinden_108

Reitetinden sett fra veien på tur hjem.

Reitetinden_109

Første del av ruten vi gikk.

Reitetinden_110

Startsted og de tre toppene merket med rødt.

Reitetinden_111

Fortsettelsen av ruten vi gikk.

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone