Salvasskardfjellet, østre topp 1310 moh

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone

Salvasskardfjellet er et fjell beliggende i Bardu kommune, nærmere bestemt på sørsiden av Altevatnet, helt i nordvestenden av vatnet. Om en legger en primærfaktor på 100 til grunn, har Salvasskardfjellet to topper, den vestre og den østre. Den vestre toppen på massivet er den høyeste, med sine 1336 meter over havet. Jeg vil tro at fjellet i allefall før i tiden har hatt noen besøk, ettersom skiturer og turer generelt inn Salvasskardet den gang, var svært så populært. I allefall burde turen opp til toppene på Salvasskardfjellet være greit overkommelig for de fleste, og takket være fjellets nære beliggenhet til hyttene og parkeringen ved Altevatnet, må vel Salvasskardfjellet kunne sies å være et veldig greit tilgjengelig turmål. Jeg var innom både den vestre og den østre toppen i en aldri så liten rundtur over og rundt massivet. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Salvasskardfjellet.

Startstedet for en tur opp på Salvasskardfjellet er ved parkeringen ved Altevatn. Fra Setermoen følges veien opp mot Innset. Her står betalingsterminaler hvor en blir avkrevd kroner 30,- pr. døgn for å parkere. Fra E6 på Setermoen tar kjøreturen opp omlag 35 minutter.

Fra parkeringen spaserte jeg over demninga, før jeg fortsatte oppover skogsveien som går i retning Salvasskardet. Istedet for å følge skardet sørover, tok jeg heller litt høyde opp mot vestsiden av massivet, i retning Doaresjohka.

På vei mot Doaresjohka har en behagelig terreng å gå i, hvor hele etappen her foregår med gress og lyng som underlag. Da jeg gikk turen hadde jeg tidenes verste motlys på store deler av turen, spesielt på vei til den vestre toppen. Fine bilder ble det derfor dessverre lite av fra denne turen.

Opp langs inntørkede Doaresjohka lot jeg meg imponere av elvas tidligere gravearbeid, her var det til tider høyt opp på sidene og vannet har her slipt fine kanter i steinene. Oppe av Doaresjohka flater terrenget ut, og herfra startet jeg etterhvert på stigningen opp i retning fjellets vestligste punkt, og toppen her.

På Salvasskardfjellet er der to punkt som begge måler 1336 meter over havet. Det var dermed ikke annet å gjøre enn å spasere over dem begge. Først gikk jeg opp på det vestligste av de to punktene. Her sto det en smal og simpel varde, mens jeg kunne se rester etter en annen som nok har blitt tatt av vær og vind opp gjennom årenes løp. Fra toppen har en fin utsikt mot blant annet toppene Giebmecohkka og Kjeleelvtinden i vest.

Fra toppen kunne jeg også se mot mange kjente og kjære topper og mimre tilbake til mange fine turer som tidligere har vært gått av undertegnede i området. Etter et kort opphold på vesttoppen fortsatte jeg ferden min videre østover.

Jeg spaserte først over det lille platået lengre øst, som også har 1336 meter som oppgitt høyde på kart. Her var det ikke antydning til noe varde. Mens jeg vandret her kunne jeg se det rolige Skadjoaivvit-massivet nærmest i sør, mens Kufjellet, Rohkunborri og Kistefjellet etterhvert dukket opp i øst. Lengre borte, i retning nord, kunne jeg nyte synet av gigantene Kirkestinden og Njunis.

Oppe på massivet består underlaget av stein og atter stein, og med særdeles vonde føtter fra to lange turer dagene i forveien, ble det en strabasiøs og smertefull opplevelse videre mot østtoppen på Salvasskardfjellet. Fra det midterste platået på 1336 bar det ned drøye hundre høydemeter før jeg etterhvert kunne starte stigningen opp til den østre toppe på 1310 moh.

I motsetning til på den vestre toppen, så står der på den østre toppen en gedigen varde plassert. Såpass stor er varden at å forsøke seg på noe selvutløsende fotoshoot med meg på toppen av varden, bare var å glemme. Fra den østre toppen på Salavasskardfjellet har en flott utsikt over deler av det langstrakte Altevatnet, samt at en herfra, i motsetning til fra den vestre toppen, kan se Rohkunborri i all sin prakt.

Etter en matbit og litt hvile av to særdeles vonde bein, startet jeg på den lange veien tilbake. Ned fulgte jeg østtoppens nordside i retning nordvest, og videre gikk jeg ned mot skardet mellom den vestre og den østre toppen, før jeg fulgte Stalloelva videre ned. Her var det til tider småbratt, men ikke verre enn at jeg kom meg ned på et anstendig vis.

Nede av bratta ble stein byttet ut til fordel for gress og lyng, noe som overraskende nok ikke ga noe merkbar bedring for undersiden av føttene mine, dessverre. Til det var blemmene rett og slett for store. Med tidenes smerter på tur, kjempet jeg meg likevel videre rundt og langs med, nordsiden av Salvasskardfjellet.

Turen ble gått en mandag og jeg husket jeg reagerte på båttrafikken på vatnet. Her gikk den ene fritidsbåten etter den andre, innover vatnet. I alt telte jeg sikkert 20 småbåter for full maskin innover, bare på den tiden jeg rundet nordsiden av massivet. Tør ikke tenke på hvordan det er her i helgene, sommerstid.

Etter å delvis ha rundet nordsiden av massivet, fulgte jeg etterhvert terrenget ned, slik at jeg omsider kunne krysse strømledningene som går her og trå inn på traktorveien som jeg herfra fulgte den siste biten vestover og tilbake mot demninga.

På de siste par kilometrene må jeg ha brukt en times tid og vel så det, for nå var det såvidt jeg kreket meg avgårde, med en holdning og et kroppsråk som lignet svært masse på stilen til en 90 års gammel fant med gåstol. Et sant helvete ble hjemturen etter 50 kilometer og 3000 høydemeter i beina etter turene de to foregående dagene. Med blemmer som dekket hele undersiden av begge føttene allerede før turstart til Salvasskardfjellet, var det nok en smule overilt av meg å legge avgårde denne dagen, det innrømmer jeg. Men lysten på å få besøkt ytterligere to nye topper før denne helgas Bardu-opphold ble avsluttet, ble rett og slett for stor.

Til sist var det bare meg og demninga igjen. Men jeg sto på feil side.. Som om den knappe halve kilometeren over demninga noen gang hadde knekt et menneske før..? Vel. Denne gangen trodde jeg et øyeblikk at dette kom til å skje. Som om platået over demninga skulle vært Grønlandsisen, tok jeg frem de siste dråper av viljestyrke som jeg ikke visste fantes i meg, og etter sikkert et kvarters gange med en skilpaddes hastighet, kunne jeg til slutt heve armene i været på andre siden. Vel fremme ved bilen var det en velsignelse å ta av seg skoene og sette seg i bilen. Nå var det tid for hvile! Om jeg hadde gjort det igjen? Ja. Hadde vel det..

Totalt var turen min innom de to toppene på Salvasskardfjellet på omlag 20 kilometer. Med et tempo som på siste delen av turen holdt gamlehjems-pasienters tempo og knapt nok det, brukte jeg totalt 7 timer på denne turen, som ble gjennomført den 9. september 2013.

BEKLAGER DÅRLIGE BILDER!

 

salvass-457

Startstedet ved parkeringen ved Altevatnet. I bildet sees Salvasskard-massivets nordligste punkt, (1120 moh).

salvass-458

salvass-460

Altevatnet.

salvass-462

salvass-464

I starten av turen fulgte jeg veien som går opp i retning Salvasskardet.

salvass-466

Tatt av fra veien og på tur “off road” videre i reting sørøst.

salvass-475

Salvasskardfjellets vestre topp, midt i bildet.

salvass-477

Utsikt mot nordvest og ned mot Veslvatnet.

salvass-479

I lettgått terreng på vei inn Salvasskardet.

salvass-485

salvass-495

På vei opp langs nokså tørrlagte Doaresjohka.

salvass-498

salvass-501

På vei opp ovenfor Doaresjohka, i østlig retning enn så lenge.

salvass-507

Her har jeg dreid i sørlig retning og er på vei opp mot den vestre toppen på Salvasskardfjellet.

salvass-509

Massivets nordlige del med utsikt videre nordover.

salvass-510

salvass-515

De siste metrene opp mot toppunktet.

salvass-520

Ved varden på den vestligste av toppene til Salvasskardfjellet, med utsikt vestover.

salvass-525

salvass-528

Skadjoaivvit.

salvass-532

Mot øst og toppene Kistefjell, Rohkunborri og Kufjellet.

salvass-533

Videre mot det andre punktet på massivet, som også måler 1336 moh.

salvass-539

På tur over punktet med samme høyde, litt lengre nordøst for det vestligste punktet.

salvass-543

salvass-544

Tilbake mot den vestligste toppen.

salvass-545

På vei videre mot den østre toppen, som her sees i bildet (nærmest).

salvass-549

salvass-554

De siste metrene før toppunktet på øst-toppen.

salvass-559

Betraktelig bedre fasiliteter på den østre toppen av massivet.

salvass-564

salvass-567

Rohkunborri (1659 moh).

salvass-574

På retur.

salvass-576

salvass-579

På vei ned langs Stalloelva.

salvass-580

salvass-584

salvass-585

salvass-588

En flat etappe rundt nordenden av massivet, tilbake til demningen, gjenstår.

salvass-594

Lifjellet.

salvass-598

I ferd med å runde nordenden, med utsikt mot Grønfjellet og Kopparskardtinden.

salvass-605

salvass-609

salvass-612

Siste etappe gikk langs vei tilbake mot demningen, med tidenes vondeste føtter..

salvass-617

salvass-623

På tur over demningen.

salvass-624

Inn Altevatnet med Coalbmoaivi lengst bak i midten av bildet.

salvass-625

salvass-627

Salvasskardfjellets nordlige side.

salvass-701

Ruten jeg gikk.

salvass-702

Startsted og de to toppene merket med rødt.

 

 

 

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone