Sepmola 1342 moh

Fjellet Sipmolvárri, eller Sepmola som fjellet gjerne omtales som av lokalbefolkningen, er et fjell beliggende i Ballangen kommune i Nordland. Om en kjører bil langs E10 mellom Bjerkvik og Evenes skal det godt gjøres å ikke få øye på den langstrakte og flotte ryggen til Sipmolvárri, der den nærmest strekker seg ut såpass som Ofotfjorden er lang.. Toppen har tidligere vært med på Ballangens utgave av “ti på topp”, og er derfor bra merket. Turen opp og til topps er virkelig flott, og en har under nærmest hele denne turen en av de mest fantastiske utsikter i hele distriktet. Jeg besøkte toppen som første fottur for sesongen, rekordtidlig, allerede sist i mai. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Sepmola.

–

Det finnes flere aktuelle startsted for en tur til topps på Sipmolvárri. De to mest vanlige er med start enten fra Arnesfjellet eller Børsvatnet. Førstnevnte alternativ er det klart korteste, men også et mye brattere alternativ. Fra Børsvatnet har en god sti og etterhvert også varder å følge på veien opp, og dette alternativet gir en slak, jevn og fin vandring opp langs den langstrakte ryggen, på vei mot toppen. Selv gikk jeg for sistnevnte under mitt besøk her.

–

For å komme til startstedet ved Børsvatnet følger en først E6 til Ballangen. I Ballangen tar en av og følger veien inn mot Bjørkåsen og videre opp til Børsvatnet. Når en kommer til Børsvatnet, svinger veien til venstre innover vatnet, og en kommer etter omlag 150 meter til en knapp høyresving. I svingen står et skilt om drikkevann, etc. Her er greit med parkeringsmuligheter like før svingen. Fra Narvik og til startstedet tar kjøreturen omlag 45 minutter.

–

Fra start følger en stien opp skogen i nordøstlig retning. Etter 150 meter dreier stien østover, og videre opp tar en raskt høyde opp i retning Rundtuva. Jeg gikk innom Rundtuva, som ligger på drøye 500 moh, på tur opp. Her står en trimpostkasse, og utsikten ned til Ballangen og Børsvatnet med fjellene rundt, er allerede herfra meget bra.

–

Fra Rundtuva flater terrenget ut og en har nå et par flate kilometer bort i retning turens bratteste parti, sør for Blåfjellet. På vei mot Blåfjellet passeres noen fine vatn, og vandringen her er særdeles lettgått og fin.

–

Etter å ha rundet sør for Blåfjellet, venter nå 250 litt brattere høydemeter opp til ryggen av Simlefjellet, (Sipmolvárri.) Vel oppe her flater terrenget ut igjen, noen få litt brattere stigninger er det, men stort sett går resten av turen slakt oppover langs den brede og fine ryggen hele veien videre de rundt 2,5 kilometrene opp og til topps.

–

Jeg gikk som allerede nevnt denne turen som sesongens første fottur over de tusen, så tidlig som den 29. mai. Snøen var fin å gå på i starten av den lange ryggen, fra rundt 900 til 1200 moh. Men fra omlag 1200 moh ble det mere utfordrende, og her var det ikke like lett å finne områder hvor snøen bar. Det ble et noe slitsomt siste parti opp, grunnet dette, men til sist kunne jeg såvidt skimte de to røde stikkene som står festet i varden på toppen.

–

Om en går denne turen vinterstid, eller uansett forøvrig, skal en være obs på hengeskavelen som kan strekke seg ut over den bratte østveggen. Med så mye snø på toppen at varden ikke var synlig, som jeg opplevde, ville det vært fullt mulig å havnet utfor stupet og endt opp i Råndalen 1300 meter lengre nede.. Så litt forsiktighet bør utvises her.

–

Vel oppe på toppen er det bare å nyte den fantastiske utsikten en har i alle retninger. For den er virkelig storslått! Jeg fant en merketang i et rør, stikkende opp av snøen, og fikk gravd unna såpass av det hvite element slik at jeg kunne se de øverste 5-6 steinene på varden. Gjestebok regner jeg nesten med det er utlagt på toppen, sommerstid.

–

Returen fulgte sporene mine i snøen fra oppruten, og ellers fulgte jeg samme vei ned langs den gode stien, lengre nede. En tur til Sipmolvàrri er en skikkelig fin tur, som virkelig kan anbefales! Denne turen er sikkert også veldig fin å gå på ski, noe som opprinnelig var planen min å gjøre.

–

Totalt er denne turen på 17 kilometer. Med tung og råtten snø i øverste parti av ryggen, som sørget for at tempoet gikk betraktelig ned, brukte jeg 5 timer og 30 minutter på turen min til Sipmolvárri. Senere har jeg også tatt turen til Sepmola på ski, som jeg har ønsket å gjort helt siden første gang jeg besøkte toppen. Dato for siste besøk hit var den 3. mai 2016.

Sipmolvàrri og fjellets langstrakte rygg, slik en ser det fra andre siden av Ofotfjorden. Bildet er tatt fra Bogen i Ofoten.

Startstedet ved Børsvatnet. Her er godt med plass for å parkere noen biler.

Ved stistart, hvor der står skiltet til Rundtuva.

Ordnende fasiliteter over potensielt våtere områder.

–

En har god sti å følge hele veien opp mot Rundtuva.

Opp mot Rundtuva. Her oppe står der en trimpostkasse med bok i, som nok blir hyppig notert i av ivrige Ballangsværinger.

Grei utsikt allerede på 500 moh. Her sees Børsvatnet i bildet, med Efjord-fjell bak.

Utsikt ned mot Ballangen. På andre siden av Ofotfjorden sees Bogen og fjellene i Skånland bak.

Blåfjellet, som en runder på vei mot Sipmolvàrri.

Stien som en fortsetter å følge på vei videre fra Rundtuva.

–

Ikke særlig ille å være vandrermann i dette området.

På vei mot Blåfjellet.

Ved et av vatnene som ligger langs leden på vei mot Blåfjellet og Sipmolvàrri.

Videre herfra runder en Blåfjellet (i bildet), og fortsetter opp siden til høyre i bildet.

Et av de andre vatnene som passeres på turen.

Her er jeg i ferd med å runde sørsiden av Blåfjellet.

Et spennende hakk i veggen på Blåfjellet.

Snøsmeltingen pågår for fullt. Her krysset jeg elven før jeg fortsatte opp langs snøfeltet i bildet.

–

Litt av utsikten en har om en snur seg tilbake, i det en tar fatt på turens bratteste parti.

Tidligere på turen hadde jeg sett blod-ferske spor i snøen, og på tur opp det bratteste partiet, fikk jeg øye på mannen et stykke ovenfor meg.

–

–

Rikelig med nord-norsk drikkevann her. Og deilig smakte det også.

Oppe av det bratteste partiet av turen, og her sees toppen av Blåfjellet, hvor turgåeren jeg fikk øye på litt lengre nede, har tatt plass ikke langt unna varden.

Her er jeg i ferd med å ta fatt på etappen opp langs den langstrakte ryggen til Simlefjellet, (Sipmolvàrri).

–

Ryggen videre opp. Så flere små, merkede steinvarder opp langs den langstrakte ryggen.

Bløt vårsnø, som senere skulle vise seg å skape en del utfordringer for meg lengre oppe på ryggen.

Men opp første delen av ryggen var det meget lettgått denne dagen.

Utsikt sørover, mot fjellene langs kommunegrensen mellom Ballangen og Tysfjord.

Mot nord.

Vardet og merket.

–

–

Enda her i ekstase over hvor lettgått det var, på ferden opp ryggen.

–

Etter en lang marsj sees endelig målet der fremme.

Toppen i bildet. Men her begynte imidlertid snøen å skape store vanskeligheter for meg, så herfra gjaldt det å finne “riktig vei langs minefeltet.”

Forsøkte meg på en liten omvei ut til siden, i håp om å unngå å tråkke i gjennom for hvert steg jeg tok. Vet ikke om det hjalp særlig stort, for å være ærlig.