Skata 736 moh

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook346Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone

Etter i all hovedsak å ha besøkt fjell i Sør-Troms og Troms Innland de siste årene, var dagen endelig kommet for å sette kursen mot vest. Et helt kongerike av majestetiske fjell vet jeg venter der borte! Regionen har bare ikke blitt prioritert av meg hittil. Etter tidligere turer til topper som Møysalen, Reinspælen, Stortinden og Sæterdalstindan, visste jeg godt at det som ventet i vest, ville holde høy klasse. Men at turen til Vesteråls-fjellet Skata skulle bli av typen eksepsjonell, hadde jeg nok ikke helt forventet. Etter å ha gjort totalt fire turer til Senja sommeren 2016, hvor jeg her virkelig lot meg imponere over det vakre landskapet, forventet jeg overhodet ikke at turen til Skata kunne ende opp i samme kategori som disse. Så feil kunne jeg ta. Turen inn Sydalen og opp på 736 meter høye Skata skulle nemlig vise seg å bli en av årets aller flotteste. Så begeistret var jeg etter denne opplevelsen, at jeg faktisk vil dra det så langt som å si at dette er den fineste turen jeg har gått noensinne, til et turmål under tusen meter! På høyde med Senja, om mulig enda et hakk over. I et perfekt høstvær, i et aldeles nydelig tur-terreng, med sol fra skyfri himmel, etter nærkontakt med ørn i et for meg ukjent og helt nytt område, og med en utsikt fullt på høyde med det beste jeg har opplevd tidligere – ble turen min til Skata en opplevelse jeg sent vil glemme. Turen er lettgått og blottet for krevende partier. Sett av den vakreste høstdag, dra til Vesterålen, og ta turen til topps på Skata. Du vil garantert la deg bergta. I allefall serverte Vår Herre fra sølvfat da jeg tok turen hit. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Skata.

Video av ruta jeg valgte på tur til Skata.

Det finnes mange mulige startsteder for en tur til Skata. Noen velger å starte fra Grytting, noen går fra Rise, mens andre igjen går turen fra nord. Selv valgte jeg start like nordøst for der det står merket Fagerheim på kartet, mellom Gjerstad og Rise. Startstedet ligger et par hundre meter fra kommunegrensa mellom Hadsel og Sortland. På Hadsel-siden starter en traktorvei som er avmerket på kart. Jeg fulgte denne inn Skydalen og videre mot nordvest og Sydalen. De første halvannen kilometrene foregår etter god traktorvei langs Sydalselva.

Etter omlag 1,5 kilometer, kommer du til et stidele. Her tar du til høyre og krysser Sydalselva på bru. Videre følger du vei som etterhvert blir noe svakere og mere utydelig, og som til slutt ender omlag 2,5 kilometer fra start. Videre herfra fortsetter du nå opp mot Gluntvatnet. Da jeg gikk, kunne jeg se sporadiske tråkk i terrenget etter andre turgåere. En halv kilometer etter at veien tar slutt, er du nå fremme ved idylliske Gluntvatnet. I det flotte været og med stemningen som rådet denne vakre høstdagen, bevilget jeg meg selv en aldri så liten break ved vannkanten her. Sannheten er nok den at her kunne jeg nok ha sittet hele dagen… Fra vatnet ser du nå toppen av Skata og ryggen videre bort mot Forsvasstinden.

Videre fortsetter du nå bort over et litt steinete parti i østsiden av vatnet, til enden av vatnet i nord. Her valgte jeg å gå rett nord opp ei “trakt”, eller opp mot et bittelite skar om du vil. Like etterpå dreide jeg kursen mot nordøst og startet å ta høyde opp i retning punkt 451. På vei opp her, får du nå etterhvert utsikt ned mot det flotte Svartvatnet, mens du vel oppe ved punkt 451 også kan se ned mot Risvatnet i sørøst. Fra punkt 451 venter nå en utrolig lettgått og behagelig vandring langs den fine ryggen videre opp mot toppen av Skata.

Da jeg nærmet meg toppen og var på vei opp siste stigning, fikk jeg oppleve nærkontakt med ei havørn. Den regelrett hang over meg i lufta, og jeg fikk god tid til å studere de frynsete, svære vingene. Heldigvis anså hun meg som litt for solid til å gå til angrep på, dermed måtte middagsmaten vente enda litt til… Vel oppe og på toppen noen minutter senere, ble jeg vitne til nok en fantastisk utsikt, og denne gang i et for meg helt ukjent område. Fra toppen kunne jeg nyte øyeblikket og studere et drøss med nye og spennende fjelltopper, nyte utsikten av blåfargede fjorder, vann og grønnkledde lier.

Etter å ha gjort meg kjent i et nytt og vakkert rike, tuslet jeg ned ryggen med hendene i lomma, mens jeg fortsatt sugde til meg av inntrykkene og vinen han der oppe kontinuerlig skjenket meg. Hadde jeg på forhånd visst hvor flott denne turopplevelsen skulle bli, ville jeg tatt med meg en klase druer… Med masse ny inspirasjon fra et nytt og spennende område, ser jeg nå allerede frem til neste sommer. Vesterålen skal garantert besøkes igjen!

TURDATA:

Turlengde: 11,5 kilometer

Høydemeter: 780

Tidsforbruk: 3 timer og 30 minutter

Turdato: 16. september 2016

Last ned GPX fil

Parkert ved startstedet jeg valgte like sørvest for kommunegrensa mellom Sortland og Hadsel.

Fra start fulgte jeg traktorveien på vei inn i retning Skydalen.

De første halvannen kilometrene av turen gjøres effektivt etter vei.

På vei inn Sydalen med utsikt mot Forsvasstinden.

De første halvannen kilometrene av turen er her tilbakelagt, og jeg fikk turens første glimt av Skata, (til høyre i bildet.)

Herlig vakkert og flotte fasiliteter på vei inn Sydalen.

Sydalselva.

Etterhvert som en kommer inn Sydalen og forbi Stillemyra, blir veien gradvis av dårligere kvalitet, før den til slutt blir helt fraværende.

Fortsatt antydning til vei…

Etter omlag 2,5 kilometer forsvinner veien. Herfra foregår turen “offroad”, og under etappen videre opp mot Gluntvatnet var det heller laber sti-kvalitet…

Antydning til svak sti, sånn litt sporadisk, videre opp mot Gluntvatnet.

Herlig Vesteråls-natur. Her mot vest.

I siste stigning før jeg ankom det flotte Gluntvatnet…

Et tilbakeblikk ut Sydalen.

Ankommer Gluntvatnet. Bak sees toppen av dagens turmål.

Ekte idyll ved vannkanten! Forsvasstinden og Skata bak.

Toppene speiler seg i det vakre Vesteråls-vatnet…

Ord blir vel kanskje overflødige…?

På vei forbi Gluntvatnet er det et kort parti med litt stor stein, men det er ikke verre enn at de greit lar seg passere.

Fulgte øst-siden av vatnet videre nordover.

Natur man kan trives i! Tok meg opp til kløfta midt i bildet, før jeg satte kursen opp mot ryggen til Skata.

Utsikt ned mot Gluntvatnet og videre sørvest.

Vi snakker definitivt ekte idyll! Hadselfjorden og hele Vesterålen badet i sol denne dagen…

Her har jeg dreid litt mer østlig, og er i ferd med å ta meg opp mot ryggen og punkt 451.

Utsikt ned mot Storvatnet.

Oppe på den lettgåtte ryggen med utsikt i retning sørøst og punkt 442.

Oppe på ryggen hadde jeg igjen sti jeg kunne følge. Her har jeg passert punkt 451.

Storvatnet, med beliggenhet rundt 262 moh.

Særdeles lettgått vandring langs ryggen. Nærmest sees høyde 560.

På vei opp mot den første høyden en må over på vei til toppen.

Utsikt over Storvatnet, Gluntvatnet, Litlevatnet og Hadselfjorden.

Nærmer meg siste motbakke…

Klar for siste etappe opp sørøst-siden av Skata.

Snakk om vandrertur… Her går man med hendene i lomma, mens en smiler fra øre til øre…

I gang med de siste høydemetrene.

På tur opp siste stigning var jeg så heldig å få nærkontakt med ei havørn…

Sakte seilende over hodet på meg, kunne hun nå ønske meg velkommen til topps på Skata…

Fly with your wings… Vakrere utsikt enn dette har du vel ikke sett før, ørnemor…!?

Vesterålen er i egen liga når det kommer til skilting og kvalitet på postkasser…

En storfornøyd herremann på toppen av Skata. Hadde jeg hatt ti tomler ville alle vært hevet i dette øyeblikk…

Smellvakkert også ned mot Trollvatnet og Eidsfjorden…

Utsikt mot Litle Skata og videre nordover. I bildet sees også klatre-toppen, Reka.

Utsikt mot nordøst.

Utsikt over Sortlandsundet og mot fjellene i sørøst.

Tilbakeblikk over store deler av ruta opp, med Møysalen i bakgrunnen. For mitt vedkommende, denne gang i en litt fremmed utgave…

Utsikt mot sør.

Utsikt mot sørvest.

På vei ned ryggen vandret jeg fornøyd med hendene i lomma, mens Herren skjenket meg av sin aller dyreste vin…

Fulgte omtrentlig opp-sporene mine ned ryggen og tilbake ned til Gluntvatnet igjen.

Utsikt ned mot Risvatnet og Rise til venstre, og Sydalen og oppruta til høyre i bildet.

I ferd med å ta meg ned fra ryggen, midt mellom punkt 451 og 442.

Forelsket meg rett og slett i det vatnet her… Spiller ingen rolle at det var en glunt;)

Klar for etappen tilbake langs vatnet.

I turens mest vegetasjonsrike parti…

Tilbake ved vannkanten…

Passert forbi vatnet og er her klar for siste etappe ut Sydalen.

En enkel transportetappe gjenstår, heldigvis var omgivelsene fortsatt helt topp…

Au revoir, Skata…

 

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook346Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone