Skinnkollen 728 moh
På eventyrøya Senja står opplevelsene og mulighetene i kø. I allefall for den som elsker fjell og natur. Etter en drøy uke med overskyet vær og tett tåke helt ned til havnivå, hadde turabstinensene rukket å bli rimelig heftige. Kursen ble satt mot Senja og området hvor jeg og min datter hadde gått tidligere på sommeren. Planen var opprinnelig å gå på Keipen og Grytetippen. Ganske tilfeldig ble det ved ankomst Senja besluttet å gå enten Astritind eller Skinnkollen, for så eventuelt å gå de andre toppene neste dag. Enda mer tilfeldig endte vi opp med å legge i vei mot Skinnkollen. På kartet så denne turen spennende ut, noe som nok var en medvirkende årsak til at valget falt på akkurat denne toppen. På vei til Skinnkollen følger man en flott rygg store deler av turen, på vei mot høyeste punkt. Den er ikke særlig bred og man får fort heller følelsen av å vandre langs en egg, noe man forsåvidt også gjør. Fra avstand kan det se smalt, bratt og luftig ut på vei mot toppen, men her vil være greit å gå for de fleste. Fra toppen har en fin utsikt ut Baltsfjorden, inn Stønnesbotnen, mot Kvaløya, samt mot topper som Kyle, Keipen og Astritind. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Skinnkollen.
–
Startstedet for en tur til Skinnkollen er Huselvdalen, ikke langt fra Botnhamn. Fra Finnsnes er der omlag 51 kilometer å kjøre frem til en er ved startstedet. Følg fylkesvei 861 i retning Senjahopen. Ved Kjosen følges så fylkesvei 862 mot Huselv. Fremme i krysset til Huselvdalen, tar du av og følger fylkesvei 277 omlag 400 meter. Det er muligheter for parkering ved startstedet eller i nærheten.
–
Da vi tok turen så vi etter stistart, men fant ikke dette da vi endte opp med å parkere allerede omlag 250 meter opp Huselvdalen. At vi ikke fant stien på vei over myrene og opp mot skogen, hadde ikke særlig stor betydning da man hele tiden ser starten av ryggen en skal følge. Et stykke opp i lia fant vi imidlertid stien, som var merket og som bar preg av tidligere å ha hatt “10 på topp” status i Lenvik. På knappe 350 moh står der en svær mast av noe slag. Punktet er inntegnet på kart.
–
Når en har passert masten, er også all skog og vegetasjon etterhvert unnagjort, og turen får nå et litt annet preg. Først følges stien videre opp mot punkt 664 på ryggen. Herfra venter nå en flott vandring langs toppryggen videre bortover i retning nord. Fra avstand kan ryggen, eller egga om du vil, se ganske smal og luftig ut. Men for de aller fleste vil det ikke oppleves som særlig krevende å fortsette bort og opp på fortoppen.
–
Fra fortoppen må en ned noen høydemeter før siste stigning opp til selve toppen av Skinnkollen gjenstår. Opp her må du regne med å måtte ta et lite klyvetak eller to, uten at det på noe slags vis kan karakteriseres som veldig vanskelig. Etter omlag 2 timer på tur, i rolig tempo, var vi oppe ved den lille varden på toppen. Retur fulgte samme vei som opp, bortsett fra det siste partiet ned gjennom skogen, hvor vi valgte å følge stien hele veien ned.
–
TURDATA:
Turlengde: 7 kilometer
Høydemeter: 720
Tidsforbruk: 3-4 timer
Turdato: 20. juli 2016

På vei over myrene like etter start fra veien i Huselvdalen.

Vi traff ikke på stien fra start, ettersom vi startet et par hundre meter lengre mot øst i forhold til startstedet og den merkede stien som går opp mot aksla, litt lengre vest.

Ned mot Huselv og veien som fører inn i retning Huselvdalen.

Etter en halv kilometer traff vi på stien som vi fulgte videre opp mot aksla.

På knappe 300 moh var vi ferdige med skogen.

Kristine foran antenne-masten som står plassert i starten av aksla.

I det lettgåtte partiet på vei opp mot ryggen.

Malangen og fjorden inn mot Stønnesbotnen. Nederst, midt i bildet, sees Botnhamn.

–

En har god sti å følge på vei opp mot ryggen og punkt 664.

Rødmerking på steinene viser vei.

–

Kristine foran punkt 664.

Den morsomste delen av turen er i gang, etappen mellom punkt 664 og toppen.

Den flotte ryggen videre mot Skinnkollen. Til høyre i bildet sees ryggen mot Astritind.

På vei langs ryggen, som er fin å gå hele veien mot toppen, til høyre i bildet

På vei over en av høydene langs ryggen.

Ryggen videre mot toppen.

Kristine foran selve toppen av Skinnkollen.

I gang med de siste høydemetrene opp mot toppen.

De siste metrene, hvor det her kreves noen få, men enkle klyvetak for å komme opp.

Kristine nyter utsikten ut Baltsfjorden, i retning nordvest.

På vei ned fra toppen.

Kristine gjør seg så stor hun bare kan, på østenden av topp-området.

Kristine i gang med etappen ned fra toppen av Skinnkollen.

I gang med ryggen, på vei tilbake mot fortoppen til Skinnkollen.

Utsikt mot topper som blant annet Kyle, Tustern og Balten.

Ryggen tilbake mot punkt 664. Ned til høyre i bildet sees Huselvdalen.

–

Stønnesbotnen og Huselv, sett på vei ned fra punkt 664.

Utsikt i retning sørøst.

På retur fulgte vi likegodt den merkede stien helt ned til veien.