Skjomtinden 1576 moh

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook7Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone

Skjomtinden, eller “den sovende dronning” som fjellet omtales som lokalt, er en av de mest kjente og best besøkte toppene i og rundt Narvik-regionen. Fjellet ruver tett inntil og like sørvest for Narvik by, og kan sees fra et stort område, og nær sagt fra alle kanter av Ofotfjorden. Det har lenge vært usikkerhet rundt hva som var høyeste punkt på dronninga, om det var nesen eller panna. Det riktige svaret er nesen! Skjønt, sett fra Bjerkvik er det neimen ikke godt å avgjøre akkurat det.. Alle topptur-glade personer bosatt i Sør-Troms eller Nordre Nordland, bør før eller siden ta seg en tur opp på den sovende dronning. Enkelt og greit fordi denne turen er en flott opplevelse, men en kan jo også samtidig få sjekket om dronninga virkelig sover.. Men som på alle andre turer til fjells gjelder det å være varsom og oppmerksom. Her skjedde det nemlig et tragisk dødsfall høsten 2013. Da en person skulle ta seg ned av fjellet, valgte han feil rute og ramlet i døden. Personen var ikke særlig kjent i område, og mørket kom overraskende på han. Dette viser at respekt til fjells, er et nøkkelord! Her er turbeskrivelsen min fra turen vår til Skjomtinden.

Startstedet for en tur til den sovende dronning er ved Nervatnet, et stykke opp i Håkvikdalen. For å komme hit følger en E6 igjennom Narvik, og videre omlag 11 kilometer til en kommer til Håkvik. Her tar en av E6 og følger vei 762 opp Håkvikdalen. Fra E6 følger en veien drøye 5 kilometer, til en kommer til Nervatnet. I det en kommer opp til vannet, kjører en over en liten bro og parkerer på venstre side av veien. I svingen, like før der en kjørte over broen, finner en stien som fører opp gjennom skogen. Stien starter på høyresiden av en liten knaus, hvor det står en stolpe.

Fra start har en god sti å følge opp langs elva og gjennom skogen. Omlag 200 meter før en kommer opp til Peppartuvvatnet, bryter en av stien og tar til høyre opp mot ryggen til Litletind. En finner merker oppe på ryggen som leder rundt Litletind. Da vi gikk turen, gikk vi ikke rundt Litletind, men gikk mere rett opp østsiden av toppen. Vi var innom høyeste punkt på Litletind, før vi fortsatte ned langs toppryggen, på vei bort i retning nordvestryggen til Skjomtinden.

En følger ryggen til Skjomtinden et sykke, før en etterhvert runder baksiden av dronninga, altså ut i vestsiden. Det var rødmerkede steiner langs ryggen og videre opp og bak, da vi gikk turen. På “baksiden” er ruta videre opp ganske selvforklarende. En del stein er det her, men vi var heldige som kunne følge store snøfelt under vårt besøk her. Opp siste partiet blir det brattere, uten at det blir avskrekkende på noe vis. Ruta er merket hele veien opp med røde T-er.

På toppen er det stor og flott varde, med gjestebok. Toppen har et stort, flatt platå, mens det mot nordvest er styggbratt ned. Vi gikk turen som en kevlds/nattestur, med den flotte midnattsola tilstede hele veien. Litt sur vind på toppen denne kvelden, men ellers en nydelig opplevelse. Utsikten over Ofotfjorden, samt mot de mange og høye Narvikfjellene rundt, var upåklagelig.

Etter å ha satt i gang med returen, og etter å ha gått ned et par hundre høydemeter, oppdaget undertegnede at glidelåsen i sekkelokket var åpent.. Etter å ha saumfart innholdet i sekken flere ganger, var det bare å innse at den splitter nye iPhonen var søkk borte. En møysommelig og kjip vandring tilbake opp mot toppen var uungåelig. Per-Inge og jeg tok den tunge strafferunden, mens Stine avventet situasjonen litt lengre nede. Like under toppen ble telefonen funnet, til enorm lettelse for undertegnede. 200 høydemeter lengre ned, en times tid senere og med alle tre samlet igjen, var det bare å takke Stine for at hun hadde holdt ut ventingen. Samtidig var en ny dag i gang, og Stine kunne motta klemmer og gratulasjoner som hun fortjente, på bursdagen sin.

Vi var nede ved bilene igjen rundt 02.00 på natten. Alle var vi enige om at turen hadde vært fantastisk, tross en avglemt telefon og ventetid for noen. Totalt er denne turen på omlag 12-13 kilometer. Turen ble startet den 9. juli 2013, med avslutning den 10. Totalt brukte vi 6 timer på turen vår til Skjomtinden.

Skjomtind_01

Skjomtinden sett fra startstedet ved Nervatnet.

Skjomtind_02

Skjomtind_03

Skjomtinden og Litletind. Sistnevnte rundes på vei opp, eller besøkes like greit også i samme slengen, som vi gjorde på vei til Dronninga.

Skjomtind_04

En har god sti å følge fra start og opp i retning Peppartuvvatnet, beliggende omlag 600 moh.

Skjomtind_05

Mitt glade turfølge denne kvelden, Stine og Per-Inge.

Skjomtind_06

Her nærmer vi oss Peppartuvvatnet, mens en til høyre i bildet ser østsiden av Litletind, som vi fulgte opp.

Skjomtind_07

Skjomtind_08

Skjomtind_09

På vei opp siden til Litletind.

Skjomtind_10

Per-Inge peikende mot kveldens turmål.

Skjomtind_11

Videre opp østsiden.

Skjomtind_12

Ned mot Peppartuvvatnet og Nervatnet, hvor startstedet her kan sees ved enden av vatnet, midt i bildet.

Skjomtind_13

Nærmer oss ryggen av Litletind.

Skjomtind_14

På vei opp ryggen mot toppen av Litletind. Bakerst, midt i bildet, ser en tydelig Novatind stikke opp på andre siden av Ofotfjorden.

Skjomtind_15

Skjomtind_16

Skjomtind_17

Et glad turfølge på toppen av Litletind, 1096 moh.

Skjomtind_18

Utsikt mot nordøst, ned mot startsedet og Nervatnet, og mot Fagernesfjellet, Tredjetoppen og Beisfjordtøtta.

Skjomtind_19

Skjomtinden, sett fra Litletind.

Skjomtind_20

Etter et kort opphold på Litletind, fortsatte ferden langs ryggen mellom toppene.

Skjomtind_21

En følger ryggen av Skjomtinden et stykke opp, før en etterhvert dreier ut i vestsiden av fjellet. Her møter en også på røde T-er, som enkelt viser vei videre opp.

Skjomtind_22

Ikke helt fritt for stein på etappen mellom Litletind og Skjomtinden.

Skjomtind_23

Mens Stine nyter utsikten, hadde andre mere å ta tak i enn som så..

Skjomtind_24

Per-Inge har komt seg opp av den våte sommersnøen, og leder her an opp vest-siden av Skjomtinden.

Skjomtind_25

Skjomtind_27

I ferd med å runde bergene en må forbi på vei opp til toppen.

Skjomtind_28

Per-Inge hilser ned til fotografen.

Skjomtind_29

Skjomtind_30

Skjomtind_31

Opp siste bratta, før en er oppe mellom “pannen” og “nesa”.

Skjomtind_32

Toppen er nådd.

Skjomtind_34

Stine på toppen av Skjomtinden.

Skjomtind_36

Måtte så klart til topps jeg også.

Skjomtind_38

Å ned av toppen ville jeg med tjue i stil..

Skjomtind_39

Så var det Per-Inge sin tur til å klatre til topps på seierspallen.

Skjomtind_40

Skjomtind_41

Utsikt ned mot Storvatnet.

Skjomtind_42

Utsikt mot vest. Nærmest sees Reintind, Klubbviktinden og Rånkeipen.

Skjomtind_43

Som dette bildet ganske greit viser, var oppholdet vårt på toppen av Skjomtinden av det fortreffelige slaget.. I bildet sees “pannen” til den Sovende Dronning til venstre, mens en til høyre ser Litletind.

Skjomtind_44

Ned mot startstedet ved Nervatnet, med Narvik og Bjerkvik bakenfor.

Skjomtind_45

Like før det nærmet seg midnatt, satte vi i gang med returen, etter et fantastisk, men noe vindfullt opphold på toppen.

Skjomtind_46

Mot punkt 1558 sørøst for toppen, med deler av ryggen som går ned mot Kongsbakktinden.

Skjomtind_47

Utsikt ut deler av Ofotfjorden. I midten av bildet sees Skjombrua.

Skjomtind_49

Skjomtind_50

Skjomtind_51

Ved midnatt. Sol over Litletind.

Skjomtind_52

Månen og Skjomtinden.

Skjomtind_53

Vanligvis runder en Litletind på vei til Skjomtinden, men vi valgte å gå innom toppen både på vei opp og på retur.

Skjomtind_54

I likhet med Sovende Dronning, ser faktisk Novatind og Novafjellet også ut til å likne en eller annen sovende skapning, om en ser godt etter.

Skjomtind_55

Midnattssolen lyser opp Skjomtinden.

Skjomtind_56

Skjomtind_57

Per-Inge viser frem sine eminente klyveferdigheter på vei ned av Litletind.

Skjomtind_58

På vei ned ryggen, før vi tok samme vei ned som opp, ned siden til høyre i bildet.

Skjomtind_59

Skjomtind_61

Skjomtind_62

Nede igjen ved Peppartuvvatnet.

Skjomtind_64

Skjomtind_65

Natten har for lengst meldt sin ankomst, men ildkulen på himmelen nekter å takke for seg.

Skjomtind_66

Nede ved startstedet etter endt tur.

Skjomtind_68

Skjomtind_69

Ruten vi gikk.

Skjomtind_70

Startsted og topp merket med rødt.

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook7Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone