Snøhetta 1506 moh
Fjellet Snøhetta, beliggende i Bardu kommune, reiser seg på langt nær opp mot samme høyde som navnebroren sin på Dovre.. Likevel rager toppen ganske høyt i nord-norsk målestokk, med sine 1506 meter over havet. Fjellet er dermed med på den eksklusive listen over 1500 meters topper i Troms, en liste som forøvrig teller omtrent 50 topper. Snøhetta er med sin høyde og med sin primærfaktor på nesten 1000 meter, en fabelaktig utsiktstopp. En tur opp på Snøhetta er en veldig grei og overkommelig tur for de fleste, uten de store utfordringene. Toppen grenser også til nyopprettede Rohkunborri Nasjonalpark, og på returen hjem nede i dalen ved Isroa, og mellom Blåfjellet og Snøhatten, befant jeg meg en stund innenfor Nasjonalparkens grense. Under min tur til Snøhetta gikk jeg innom Blåfjellet (1166 moh), på tur opp, og fikk med det en fin dobbel-topptur denne dagen. Blåfjellet er en topp foran Snøhetta, og er en særdeles enkel og rask tusenmetring, om den gåes alene. Men om Snøhetta er målet, vil likevel ikke en tur innom toppen av Blåfjellet gjøre turen opp på Snøhetta nevneverdig lengre, eller tyngre. Her er turbeskrivelsen min fra turen til Blåfjellet og Snøhetta.
–
Startstedet for en tur til Snøhetta er ved veiens ende på Bones, en liten mil forbi Polar Zoo i Bardu. Jeg parkerte i veikanten ved broen som går over Budalselva. Fulgte så skogsveien som går på nordsiden av Budalselva en god kilometer inn Budalen, til jeg kom til et litt åpnere område hvor det var hugget en del skog. Her gikk jeg av veien og trasket oppover lia i retning Blåfjellenden.
–
På omlag 600 moh var jeg over skoggrensen, hvor terrenget flater ut. Etterhvert blir det litt brattere igjen, noen høydemeter, på tur opp mot Blåfjellenden. Men fra Blåfjellenden og videre opp ryggen til Blåfjellet er det slakt og fint å gå de drøye 2 kilometrene videre til toppen, på 1166 moh.
–
Videre fra Blåfjellet og mot Snøhetta måtte jeg ned omlag 150 høydemeter, før jeg kunne ta fatt på de 400 relativt bratte høydemetrene opp til det store topplatået til Snøhetta. Vel oppe på platået venter nå en kilometers vandring på flata oppe på platået, bort til høyeste punkt. På toppen var det en steinblokk med noen bolter hamret inn og noen gamle rester etter et trigpunkt. Utsikten herfra er storslagen.
–
På returen gikk jeg tilbake over topplatået, ned ryggen og videre ned i Isroa, dalen mellom Blåfjellet og Snøhatten, og fulgte den ut til jeg kunne runde Blåfjellenden igjen og komme inn på samme rute som oppruten.
–
Totalt var denne turen på omlag 19 kilometer, og jeg brukte 6 timer på denne flotte turen, som ikke ligger så veldig langt fra svenskegrensen. Turen ble gått den 14. august 2011.

Etter en god kilometers gange innover i retning Budalen, tok jeg av fra veien ved dette åpne området, og satte kursen opp i retning Blåfjellenden.

Her er jeg oppe og gjennom skogen, og har stø kurs mot Blåfjellenden, som her sees i bildet. Blåfjellenden er sørligste punktet på ryggen til Blåfjellet, som jeg gikk innom på vei til Snøhetta.

Traff på hele slekta under min visitt innom Blåfjellet. Utsikt mot vest, og med Spanstinden lengst til venstre i bildet.

Etter et kort opphold på Blåfjellet, fortsatte jeg rett nordlig i retning sørvest-ryggen til Snøhetta.

Den relativt bratte sørveggen til Snøhetta. Legg merke til hakket på ryggen til høyre i bildet. Dette kan sees på lang avstand, blant annet fra bilvinduet når en kjører langs E6.

Isroa, med Snøhatten til venstre og Blåfjellet til høyre. Fulgte dette flate leir-partiet på returen fra Snøhetta, omlag midt i dette bildet.