Snøtinden 1215 moh

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone

Som den nest høyeste toppen på Nord-Europas mest fjellrike øy (!), lengst sør på øya, står Snøtinden og troner om kapp med alle de andre flotte Andørja-toppene. Med litt pågangsmot tilstede, bør de fleste kunne greie denne turen om de bare vil. Turen kan i allefall anbefales på det sterkeste for de som setter pris på flott utsikt. For fra toppen har en en aldeles imponerende og råflott utsikt i alle retninger, og i regionen skal en virkelig få lete etter noe utsiktspunkt som kan overgå det en får servert fra toppen av dette fjellet! Her er turbeskrivelsen min fra turen til Snøtinden.

Startstedet for en tur til Snøtinden er ved skolen på Ånstad. Om en kommer med ferge fra Harstad, tar kjøreturen en liten halvtime fra fergeleiet på Sørrollnes. Fra Sjøvegan er det omlag 45 kilometer til startstedet. Ved skolen går det fint å parkere en bil eller to, Ibestadværingene er som kjent, særdeles gjestmilde og hyggelige folk.

Etter litt vurderinger ved start, valgte jeg å følge traktorveien som går til venstre umiddelbart etter en har begynt å gå. Dette viste seg fort å være et feil valg, ettersom veien og stien brått tok slutt. Så da ble det litt trasking over noen myrpartier og gjennom en del kratt, før jeg fant igjen riktig vei og etterhvert sti, et stykke lengre opp. En skal altså gå gjennom en grind, å følge traktorveien rett frem, i retning sørøst.

Etter en stund kommer en til et stidele. Her tar en av til venstre og går over elva. Videre er det bare å følge traktorvei og etterhvert noen firehjulingspor over noen myrpartier. Her var lagt ut noen gamle beltevogn/gravemaskin-belter over et lite myrparti, kjekt for å unngå og bli våt på føttene, men du verden så stygt!

Etter at myrpartiene er forsert går en etterhvert inn i noe småskog. Her var det grei sti å følge videre inn i retning Kvanntobotn. Min tur opp og ned fra Snøtinden bar dessverre preg av noe lav moral, og frustrasjonen var til tider voldsom ettersom jeg hadde et tusentalls steingale svartfluer i hælene og rundt meg, til enhver tid. De hang imponerende bra med, helt opp til drøye 1000 meter over havnivå!

Etter at etappen inn til Kvanntobotn er unnagjort, står turens første motbakke for tur, de omlag 150 høydemetrene på vei opp til Måsan. Her var også sti eller tråkk jeg kunne følge, riktignok ikke av beste kvalitet. I det en kommer opp av stigningen, mellom ryggen til Stakken og punkt 711 på Måsan, venter en behagelig vandring videre oppover langs den småkuperte ryggen, i retning nord. Fra ryggen har en flott utsikt over Astafjorden, Lavangen og Salangen, og mot alle toppene i øst.

Langs ryggen var det også til en viss grad sti jeg kunne følge, bort mot vatn 734. På vei bortover ser siden en etterhvert nå skal opp, temmelig bratt ut, men som vanlig ser det veldig mye brattere ut fra litt avstand. Jeg passerte vatnet på vestsiden, mens jeg rett etter fulgte den lille ryggen nordøst for vatn 734. Herfra starter en på den virkelige stigningen opp sørsiden til Snøtinden.

Omlag hundre bratte høydemeter venter en opp siden, før det flater litt ut igjen for så å bli brattere igjen, opp omlag 50 nye høydemeter. Ruten opp her er forøvrig ganske selvforklarende, ettersom alternativene opp er enda brattere, og nærmest vil være ufremkommelig for mennesker. Vel oppe på høyde 1080 kan en nå se den lille toppen nordvest for hovedtoppen, samt den spenstige pinnakkelen ved siden av der igjen, mens en vandrer de siste drøye hundre høydemetrene opp og til topps.

Endelig oppe på toppen blir en møtt av tre forskjellige varder, i varierende kvalitet og størrelser. Nå kan en også gjøre seg klar til å suge til seg av inntrykk, og la seg imponere av den mektige utsikten en nå vil være vitne til på en klarværsdag. Snøtinden er helt klart en av de aller råeste utsiktstoppene i Sør-Troms. Den eneste toppen jeg bastant vil tørre påstå overgår Snøtinden utsiktsmessig, er råflotte Oldertinden. Men for å feie all tvil til side; fra Snøtinden vil ingen la seg skuffe over utsikten!

Jeg ble i allefall helt bergtatt og fyltes opp av lykkerus, under mitt nesten 2 timer lange besøk på toppen. I et uslåelig vakkert sommervær, med knallsol, blå himmel og fullstendig vindstilla, var det bare helt vidunderlig å tilbringe tid på toppen av (den for anledningen) snøfrie Snøtinden.. Glemt var svartfluenes herjinger og krigsangrep, glemt var tid og sted, dag og dato. Nå var det bare det berømte “øyeblikket” som gjaldt. Og hvilket øyeblikk det ble!

Etter masse bildetaking, kveldsmat og drikke, nytelse og påfyll av indre ro og harmoni, fant jeg etter litt leting til og med gjestebok i den midterste av de tre vardene. Riktignok ble det ikke satt noen signatur av undertegnede, dels fordi gjesteboka (som lå inne i en matboks under de øverste to steinene) bar preg av å ha ligget på havets bunn siden tidlig 90-tall, (minst), og dels fordi pennen i boksen var fra så langt tilbake som i de Herrens dager da UNN gikk under navnet “RiTø”..! Klarte å tyde et årstall fra midten av 2000-tallet i boken, samt at noen hadde skrevet Snytind i stedet for Snøtinden, i den klissvåte og ødelagte boka. Altså måtte det sannsynligvis da ha vært en lokal bestiger som satte navnet sitt i boken den gang..?

Retur fulgte samme vei som opp, selvsagt tett fulgt (!) av Andørjas beholdning av svartfluer, og vel så det.. Et lite unntak i ruten var det dog på returen. Nå fulgte jeg likegodt den gode traktorveien hele veien ned til skolen, fremfor den tungvinte etappen gjennom myr og kratt som jeg foretok på opptur..

Turen min til Snøtinden ble gått den 24. juli 2013. I laber form, og nesten overmannet av svartfluer, brukte jeg bortimot 5 timer og 30 minutter på turen, som er på omlag 13 kilometer og 1200 høydemeter. Turen anbefales lett! (Men unngå gjerne å gå i den jævligste svartflue-tiden..)

Snotinden_01

Parkert og klar til start fra skolen på Ånstad. Snøtinden sees bakerst i midten av bildet.

Snotinden_02

Snøtinden med zoom.

Snotinden_03

Følg veien rett frem fra start, i sørøstlig retning.

Snotinden_04

Ta ikke av første vei til venstre, som jeg gjorde. Da blir du gående i bushen å må leite vei på egen hånd..

Snotinden_05

Snotinden_06

Her er jeg komt meg gjennom krattet, og funnet igjen veien og stien videre opp gjennom skogen. Stakken (840 moh) i bildet.

Snotinden_07

Gamle belter fra en utrangert beltevogn eller gravemaskin lå plassert på myra. Praktisk nok, men ikke særlig vakkert.

Snotinden_08

Ordnende forhold for de trimglade på Ånstad.

Snotinden_09

Snotinden_10

Videre inn i retning Kvanntobotn.

Snotinden_11

Snotinden_12

Her er jeg komt innerst i Kvanntobotn. Gikk opp midt i bildet, i skardet mellom Måsan og ryggen til Stakken.

Snotinden_13

Snotinden_14

Snotinden_15

Opp mot Måsan.

Snotinden_16

Oppe i skardet.

Snotinden_17

Utsikt fra skardet i retning øst, med Ystelifjellet nærmest.

Snotinden_18

Fra ryggen ved Måsan ser det rimelig bratt ut opp Snøtindens sørside, men det er langt fra så ille som det kan se ut til herfra.

Snotinden_19

Åtinden og Ristinden ruver i nordvest.

Snotinden_20

Gikk opp omtrent midt i bildet.

Snotinden_21

Snotinden_22

Snotinden_23

Vatnet ved punkt 734, med Stakken bak.

Snotinden_24

Snotinden_25

Snotinden_26

Gikk opp midt i bildet, før jeg dreide til høyre for flågene lengre oppe.

Snotinden_27

Snotinden_28

Snotinden_29

Her dreier en til høyre for flågene i midten av bildet.

Snotinden_30

Siste partiet før en er oppe på toppryggen.

Snotinden_31

Snotinden_32

Stakken, med Sula og Drangen-massivet bak.

Snotinden_33

Oppe på ryggen, med Ristinden og Åtinden nærmest i bildet.

Snotinden_34

Opp ryggen.

 

 

Snotinden_37

Toppen av Snøtinden.

Snotinden_38

Snotinden_39

Snotinden_40

Snotinden_41

Snotinden_42

Snotinden_43

Nyter utsikt mot nordvest.

Snotinden_44

Astafjorden og Lavangen.

Snotinden_45

Utsikt i retning sørøst.

Snotinden_46

Utsikt i retning sør.

Snotinden_47

Utsikt i retning sørvest.

Snotinden_48

Ristinden og Åtinden bader i sol.

Snotinden_49

Snotinden_50

Toppene på andre siden av Straumbotn.

Snotinden_51

Snotinden_52

Gjesteboka på toppen – som nok hadde sett sine beste dager..

Snotinden_53

På retur ned toppryggen.

Snotinden_54

Snotinden_55

Stakken.

Snotinden_56

Snotinden_57

Snotinden_58

Ved vatnet ved punkt 734 og videre bort mot Måsan.

Snotinden_59

Ned mot startstedet og Ånstad.

Snotinden_60

I skardet mellom Måsan og Stakken.

 

Snotinden_62

På vei ned fra skardet.

Snotinden_63

Nede i Kvanntobotn.

Snotinden_64

Snotinden_65

Traff på Eddie på vei hjem..

Snotinden_66

Snotinden_67

Traff også på denne skapningen. Nærmere enn dette gikk jeg ikke, i frykt for å bli stanget..

Snotinden_68

Vakkert ut på kvelden..

Snotinden_69

Snotinden_70

Fulgte traktorveien hele veien på retur.

Snotinden_71

Bare siste spaserturen langs vei gjenstår.

Snotinden_72

Åtinden.

Snotinden_73

Etterhvert kom kveldståka sigende inn..

Snotinden_74

Snotinden_75

Tilbake ved startstedet var det begrenset med sikt mot dagens besøkte topp.

Snotinden_76

Langlitinden sett på vei hjem, like nord for Mjøsundbrua.

 

Snotinden_78

Andørja sett fra Medby i Salangen.

 

Snotinden_80

Ruten jeg gikk. (Dog ble det en litt alternativ rute opp fra start, grunnet feil rutevalg.)

Snotinden_79

Startsted og topp merket med rødt.

 

 

 

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone