Storgalten 782 moh
På den fjellrike øya like nord om Harstad, lengst sørøst på øya, ligger det 782 meter høye fjellet Storgalten. Selv om øyas dronning Nona, den eneste tusenmetringen på øya, er fjellet som utseendemessig helt klart tar seg best ut, er likevel Storgalten muligens den best besøkte toppen på øya. Dette skyldes nok helt sikkert fjellets lette tilgjengelighet og greie beliggenhet, like i nærheten av Lundenes. Storgalten er en rask og enkel topptur og kan gjennomføres av de fleste med noenlunde ok form og med gå-funksjon inntakt. Med sin flotte sørflanke innbyr også Storgalten til pudderlek og gir skikjørerne store muligheter for flotte svinger. Her er i snitt i underkant av 30 grader bratt for det meste, men med også enkelte partier på i overkant av 30 grader. Sammen med Trolltinden er nok Storgalten det mest populære skifjellet på Grytøya, og hver vinter tar mange ivrige skikjørere turen opp. Sommerstid er en tur opp på Storgalten som en rask ettermiddagstur å regne, om en er noe fjellvant fra før. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Storgalten, eller “Galten”, som de fastboende kaller toppen.
–
Startstedet for en tur til Storgalten er ved kirkegården på Lundenes. Fra Harstad følger en veien til fergeleiet på Stornes. Overfarten tar omlag et kvarter. Over på andre siden av Toppsundet tar en til høyre ut fra fergeleiet på Bjørnå og følger veien omlag 2 kilometer i retning Lundenes. Fra hovedveien tar en av til venstre og følger grusveien opp mot kirken. Her er merket med skilt der hvor en skal ta av.
–
Fra start går en i gjennom en grind og følger skogsveien langs et gjerde, før en etterhvert går over på sti et kort parti, før en kommer inn på den bedre kjøreveien som går opp i retning Storskogbakkan og Storgalten.
–
Jeg fulgte kanten av et gjerde i retning østkanten av Storgaltens sørflanke, og gikk med det for en opptur som tilsvarer korteste vei til topps. Riktignok er dette et noe brattere alternativ enn å følge stien som bukter seg opp lengre vest i sørsiden av Storgalten, men jeg foretrakk likevel denne ruten fremfor å følge stien opp.
–
En ganske markant renne sees rett mot toppen nede fra veien, lengst øst i siden. Denne fulgte jeg opp i lettgått terreng. Nederst i renna var det noe stein, men etterhvert var mose og lyng det som preget resten av turen opp og til topps. En får tidlig en aldeles så flott utsikt mot sør og øst, og jeg kunne på turen opp blant annet se hurtigbåten rase på vei mellom Kjøtta og Sandsøy i sørøst.
–
Etterhvert som en nærmer seg toppen blir det noe mere innslag av stein, uten at dette byr på nevneverdige utfordringer. Etter en drøy time var jeg oppe ved den lille varden og kunne speide utover mot det fantastiske landskapet i øst. Postkasse med gjestebok, utplassert av Grytøy IL, finnes på toppen, og en kan herfra nyte flott utsikt i retning sør og øst, samt mot mange andre spennende fjell og fjellformasjoner på øya. For undertegnede var det helt klart den andre Storgalten, lokalt kalt Skjellesvikgalten (987 moh), som var den som lokket mest. Dette i hovedsak fordi fjellet er det nest høyeste på øya og fordi det ikke enda er blitt besøkt av meg, men også fordi det tar seg meget bra ut fra toppen av den laveste av de to “Galtene”.
–
Etter en liten stund på toppen startet jeg på returen, som ikke fulgte samme vei som opp. Ettersom Mefjellet (814 moh) litt lengre nord er en av elleve topper på øya med en primærfaktor på hundre eller mere, og som jeg av den grunn har planlagt å besøke, sjekket jeg ut mulighetene for å gå innom også denne på vei fra Storgalten. Dette ble imidlertid ganske raskt bare med tanken, både pga en iskald vind hvor votter og lue krevdes, men ikke minst fordi nordsiden ned fra Storgalten og til skardet mellom toppene ikke fristet så veldig denne dagen. Så Mefjellet blir nok heller gått via Skjellesvikskardet en annen sommer.
–
Ned fra Storgalten fulgte jeg for nysgjerrighetens skyld vestkanten av Storgaltens sørflanke, og et stykke ned i siden her kunne jeg videre ned fortsette langs god sti tilbake til skogsbilveien og senere startstedet.
–
Med innslag av småløping på retur og med et brukbart tempo på opptur, brukte jeg 2 timer totalt på turen min til Storgalten. Totalt er denne turen på 9 kilometer. Som jeg gikk den ble turen omlag en kilometer kortere. Turen til Storgalten ble gått om ettermiddagen den 1. august. 2013. Senere har jeg også besøkt toppen på ski, hvor siste besøk var den 30. april 2015.
–
BILDER FRA MINE TO BESØK TIL STORGALTEN:

Fra start fulgte jeg traktorveien opp langs østsiden av Forselva. Alternativt kan kan en også følge veien som går på vestsiden av elva.

I bildet sees veien som går vest for Forselva. Om en følger veien jeg gikk, kommer en uansett inn på veien i bildet, litt lengre oppe.

Det var med en viss skepsis fra undertegnede, da jeg her passerte disse karene. Men med litt godsnakk gikk konfrontasjonen greit.

Her har jeg tatt av fra veien, og herfra siktet jeg meg bare inn direkte mot toppen. Gikk for straka vegen opp, altså opp midt i bildet en her ser.

Like under toppen blir det noe mere innslag av stein, uten at det kan sies å være nevneverdige store mengder.

Det andre fjellet på Grytøya, som også bærer navnet Storgalten, men som også går under navnet Skjellesvikgalten. Toppen er forøvrig, med sine 987 meter over havet, øyas nest høyeste fjell.

Egga mot Mefjellet, som jeg vurderte å gå, men som bare ble med tanken grunnet sur og iskald vind på toppen.

Storfjellet og Trolltinden, henholdsvis 809 og 919 moh. Sistnevnte tar seg forøvrig svært mye bedre ut, sett fra en annen vinkel en denne.

På vei ned av Storgalten fulgte jeg den vestre siden av sørflanken, og videre ned, stien som går her.

Veien jeg kom inn på etter å ha forlatt stien på vei ned. På tur opp gikk jeg av veien her, og fulgte kanten av gjerdet i bildet videre.