Strandtinden 1076 moh

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone

Strandtinden er med sin flotte beliggenhet på vestsiden av Tjeldsundet, et flott fjell å bestige, hvor en fra toppen kan nyte en aldeles storslått utsikt over vakre Tjeldsundet og ut i retning endeløse Vestfjorden. Selv fikk jeg ikke oppleve dette synet under mitt første besøk her, ettersom turen til dels foregikk i tett tåke. Men derimot skulle en senere vinterbestigning av dette fjellet vise seg å bli annerledes med tanke på å få oppleve utsikt av høy klasse. For her snakker vi om en topp som tilhører den absolutte eliteklassen, når det kommer til utsikt! Med sine 1076 meter over havet, er Strandtinden Lødingen kommunes høyeste fjelltopp, og ser en bort fra de to Møyene som ligger i tilknytning til Møysalen, er Strandtinden Hinnøyas fjerde høyeste. Toppen er et populært turmål både sommer og vinter, og vinterstid er kanskje Strandtinden et av de aller mest populære skifjell i denne regionen. Her kan offpistekjørerne boltre seg i fri pudderlek, mens de setter sine flotte signaturer ned de mange og varierte nedfartsmulighetene som her finnes. Her er en oppdatert turbeskrivelse fra turene mine til Strandtinden.

Det finnes flere aktuelle startsteder for en tur til Strandtinden. Jeg har under mine to besøk hit, valgt å starte fra Båtvika, like nord om kraftledningen som kommer ned fra Heggedalen. Fra Harstad følger en E 10 i retning Lofoten. Ute av Fiskefjorden passerer en etterhvert kommunegrensa mellom Tjeldsund og Lødingen, herfra er det et par kilometer å kjøre frem til startstedet. Jeg parkerte bilen i en liten lomme ved E 10.

Fra start og opp gjennom skogen, minnes jeg at det var en noe strabasiøs etappe opp Heggedalen, i siden av en svær bekkedal. Mye knoting og til dels uframkommelig opp det første partiet. Jeg fulgte delvis Heggelva og delvis de svære stolpene og kraftledninga som går her på vei oppover, mens jeg tok høyde på tur opp i retning Heggvatnet, som ligger på 400 moh. Fra vatnet ble det noe enklere å gå, da vegetasjonen her begynte å avta.

Allerede oppe ved vatnet begynte tåkeheimen å vise muskler, så å nå toppen av Strandtinden denne dagen begynte snart å virke håpløst. Jeg fortsatte likevel opp mellom punkt 570 og 505, før jeg dreide i sørlig retning og startet på etappen opp ryggen, via punkt 570. Oppe på ryggen var det nok stein, og sleipt og hustrig som det var, og med en veldig tåke som presset på, var det ekstra gledelig da en nydelig regnbue satte sitt preg på den ellers så halvkjipe tilværelsen.

Jeg fortsatte opp og gikk etterhvert inn i den tette tåkeheimen, fullstendig klar over at det kanskje ville ende med retrett. Fra omlag 900 moh var det omtrent null sikt videre opp den glatte ryggen, hvor jeg nå også innimellom trasket over store snøpartier. Jeg vurderte flere ganger å vende om, men plutselig var varden på toppen rett foran nesa mi.

Oppe i tåkehavet, på bortimot 1100 meters høyde, i det kalde og ufyselige været, ble toppbesøket av det korte slaget. Jakke, lue og votter var høyst nødvendig i det kalde været. Uten noe som helst utsikt var det lite å ta bilder av, og høydepunktet var vel kanskje å få se den flotte, pent malte postkassa, som var satt fast i varden på toppen. Her var det også gjemt et flagg i varden, men det fikk ligge urørt i fred av den besøkende herremannen, denne gang.

På vei ned var det bare å ta det rolig i den tette tåka, samt ned over de særdeles sleipe steinene som preget turen på vei ned mot Heggvatnet. Et fall og en knekt gåstav var status etter å ha kommet meg ned av ryggen og ut av tåka, men det er tross alt mye bedre enn å ikke komme ut og ned i det hele tatt.

Fra Heggvatnet og ned mot startstedet fulgte jeg delvis sti, vel og merke noe sporadisk, da jeg ikke greide å følge den hele veien ned. Mistet den rett og slett i den tette vegetasjonen nederst i dalen. Men ned til veien kom jeg meg, og samtidig i all hovedsak, i god behold.

Min første tur til Strandtinden er kanskje den turen av alle jeg har gått, som jeg har dårligst “bilde” av i hodet mitt. Dette skyldes selvsagt tåka, noe som gjorde at et nytt besøk hit sto høyt på ønskelista mi. Et par år senere skulle dagen komme, da med randonee-ski på beina, med nærmest bunnløs pudder i øvre del, og med sol fra skyfri himmel. Hvilken dag det ble. Kanskje var dette min fineste topptur vinterstid, noengang.

Totalt er denne turen på omlag 10 kilometer, med den ruten som jeg gikk. Alternative startsteder for en tur til Strandtinden kan være sør for bukta i Djupfest, eller ved Lundli enda et stykke lengre sør.

Første tur, på føtter, ble gått den 8. september 2011, og tidsforbruk på turen var da på 5 timer totalt. Vinterturen min til Strandtinden ble gått påskeaften 2015, nærmere bestemt 4. april.

Kart med inntegnet rute beskriver høstturen min til Strandtinden. Vinterstid er ruten mye den samme, bortsett fra at en nå ikke følger ryggen opp. I stedet følges kanten av nord-siden opp fra punkt 570, før en traverserer seg opp siden. Nedfarten foregår omtrent midt i den nordvendte siden, til en er nede vest for punkt 570. Tar en turen hit med ski under stabile forhold og på fine dager, fra påsketider og utover våren, vil det som regel alltid være sporlagt opp og ned her.

Strandtind_01

Fra start, på vei opp i retning Heggedalen.

Strandtind_02

Heggedalen.

Strandtind_03

Heggedalen byr på et noe vanskelig terreng til tider. Allerede tidlig under turen var moralen ganske lav hos undertegnede.

Strandtind_04

Det går delvis sti opp Heggedalen, denne traff jeg ikke fra start, men på retur fulgte jeg den sporadisk. Her sees Heggelva som renner ned fra Heggvatnet lengre oppe i Heggedalen.

Strandtind_05

Her er jeg over det verste partiet i Heggedalen. Herfra og videre opp fulgte jeg delvis Heggelva, før jeg gikk opp i skardet som sees bak i midten av bildet.

Strandtind_06

Oppe ved Heggvatnet, som ligger på rundt 400 meters høyde over havet.

Strandtind_07

Nærmer meg her skardet mellom punkt 570 og 505.

Strandtind_08

Sto en varde plassert i skardet.

Strandtind_09

Mot punkt 570, som jeg gikk via, og deler av nordøst-ryggen til Strandtinden som jeg fulgte til topps.

Strandtind_11

På vei mot ryggen etter å ha passert punkt 570.

Strandtind_12

Her ble jeg vitne til turens høydepunkt, the magical rainbow in the sky.

Strandtind_13

Jeg visste på dette tidspunktet at det langt fra var sikkert at toppen kom til å nås denne dagen, for tåke var det som preget fjellverdnen under mitt besøk til Strandtinden.

Strandtind_14

Et gressparti jeg fulgte opp i siden av ryggen.

Strandtind_15

Strandtind_16

Glatte sva og steiner, og lite sikt, var det som ble gjeldene under denne turen.

Strandtind_17

Strandtind_19

Deilig med litt snø til avveksling for all den glatte steinen.

Strandtind_20

Strandtind_21

Noe begrenset sikt videre opp ryggen..

Strandtind_22

Strandtind_23

Strandtind_24

Men så, plutselig ut av tåkeheimen, dukket synet av toppvarden opp, til stor glede for en noe omtåket undertegnede.

Strandtind_25

Strandtind_26

Flott postkasse på toppen.

Strandtind_27

Strandtind_28

Utsikten fra toppen uteble dessverre denne gang, men her er et bilde til fra toppen, om ikke annet.

Strandtind_29

Etter et kort besøk på toppen satte jeg i gang med returen tilbake og ned ryggen igjen. I bildet sees konturene av en fjellrygg i allefall.

Strandtind_30

Null sikt er bedre enn ingen sikt, har jeg hørt snakk i..

Strandtind_31

Strandtind_33

Her holdt jeg på å havne litt feil ut, kan jeg bare tenke meg.

Strandtind_34

Det samme her, når plutselig blåisen rådet rett fremfor meg.

Strandtind_35

Men etter å ha vært litt vel omtåket en stund, fant jeg rette veien videre ned.

Strandtind_36

Strandtind_37

Endelig litt sikt igjen, såpass at jeg her kunne skimte deler av Fiskefjorden og Tjeldsundet i nordøst.

Strandtind_39

Helt greit å kunne få se litt igjen.

Strandtind_40

Tjeldsundet.

Strandtind_41

Strandtind_42

Her sees punktet hvor jeg valgte å gå av ryggen, til fordel for gressbakken til venstre.

Strandtind_44

Strandtind_45

Hvor var du da undertegnede knekte staven..?

Strandtind_47

På vei ned fra punkt 570.

Strandtind_48

Nede i skardet igjen kunne det se ut til at tåken lettet litt, og herfra kunne jeg se tilbake på størstedelen av ryggen som jeg fulgte opp og ned.

Strandtind_49

Heggvatnet.

Strandtind_51

På vei ned Heggedalen.

Strandtind_52

Strandtind_53

Startstedet i midten av bildet.

Strandtind_55

Strandtinden og Heggedalen, sett fra bilvinduet på vei hjem, fra andre siden av Fiskefjorden.

Strandtind_57

En tåkefri Strandtind, tatt med zoom på vei hjem.

Strandtind_58

Ruten jeg gikk.

Strandtind_59

Startsted og topp merket med rødt.

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone