Sula 1005 moh

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone

Fjellet Sula, eller Girkoaivi som massivet også er navnsatt med på kartet, er et fjell bestående av to små topper. Den sørlige, eller “fortoppen” som en også kan kalle den, er enkel å bestige. Turen fra fortoppen og opp på den nordlige og høyeste toppen er derimot litt mere krevende å nå. Fra fortoppen på 935 moh og opp siste partiet til topps, oppleves nok veien videre som noe vriden og nokså eksponert, sett fra avstand. Men så lenge en finner “riktig rute opp” og tåler det litt småluftig, er turen opp langt fra så avskrekkende som en først får inntrykk av. Her er ikke noe teknisk vanskelig å gå, ikke veldig eksponert heller, så fremt en finner rette vei opp. Og bare de siste få høydemetrene krever klyving. Her er turbeskrivelsen fra en av turene mine til Sula.

Startstedet for en tur til Sula er Foldvik i Gratangen kommune, hvor også toppen hører hjemme. Jeg parkerte ved butikken, før jeg gikk over veien og elva som kommer ned her. Etter å ha passert elva tar en første vei opp til høyre og følger veien opp mellom to hus. Bak husene starter den gode skogsbilveien som en kan følge på tur opp langs Foldvikelva og opp mot Foldvikvatnet.

Tidligere har jeg gått opp her både vinterstid og om høsten, da under mine besøk til to av de andre toppene i området, Nonsfjellet og Skavlikollen. Men under denne turen skulle det vise seg å bli små-problematisk å komme seg over den for tiden, vårstrie Foldvikelva..

Et stykke opp, der veien krysser elva, bestemte jeg meg for å følge elva oppover i håp om å finne en egnet plass å passere. Dette prosjektet ble etterhvert gitt opp, og jeg gikk ned og tilbake til veien og gjorde en ny vurdering. Jeg kledde av meg buksen, la fra meg iPhone og kamera, i tilfelle strømmen skulle være for voldsom.. Etter å ha labbet forsiktig uti, og med vann til langt opp på lårene, ruslet jeg sakte over elva med den dypeste form for konsentrasjon. Dette gikk akkurat greit, så da angret jeg litt når jeg kjapt kom på at jeg måtte over igjen for å hente bukse og eiendeler..

Vel over og med blytunge sko, surklende, og fulle av vann, ruslet jeg glad og fornøyd videre opp langs den fine veien. Litt lengre oppe, ved et lite skilt merket Foldvikvatnet, er der en bro. Dette er i forbindelse med hyttene som ligger nede ved Storsulvatnet. Jeg vurderte å gå over, men valgte istedet å følge sørsiden av elva oppover, i håp om å greie og krysse den lengre oppe. Måtte nesten helt opp til Foldvikvatnets utløp før jeg kom meg over. Denne gang gikk vadingen bedre. Mindre strøm og ikke fullt så fælt å fylle skoene med vann, slik som første gangen.

Etter å ha passert over elva nok en gang, var det bare å ta sikte på østryggen til 935 toppen til Sula. Opp her er litt stein, men enkelt å ta seg opp likevel. Vel oppe på fortoppen fant jeg varden som står her og fikk endelig tatt selve Sula-toppen skikkelig i øyesyn. Synet som møtte meg var rimelig frustrerende. Dette fordi jeg der og da anså muligheten for å nå toppen som liten.

Etter å ha slappet av litt og nytt den flotte utsikten ned til Foldvikvatnet og mot de mange spennende og flotte toppene langs kommunegrensen til Gratangen og Skånland, bestemte jeg meg for å i det minste gå ned og bort til selve siden som fører opp til toppen. Jeg hadde også sett et aldri så lite tråkk, i starten av oppstigningen til hovedtoppen, fra fortoppen. Så da var jeg plutselig i gang oppover før jeg visste ordet av det.

I starten forsøkte jeg meg en tur ut i retning østsiden av Sula, rett ovenfor et parti hvor det er skikkelig bratt. Innså fort at det jeg holdt på med var sjanseløst og gikk tilbake til starten av oppstigningen. Jeg fortsatte oppover, omtrent midt i siden. Dette gikk greit, og enkelte plasser kunne jeg skimte rester av rødmaling på noen av steinene. Denne merkingen må ha vært gjort i riktig gamle dager, fant jeg ut..

Etter å ha forsøkt meg ut i østsiden, feilet jeg neste gang ved å rote meg bort i tidenes luftigste hylleparti, i veggen rett ovenfor Foldvikvatnet. Her krøp jeg og ålte meg bortover et par meter, samtidig som jeg nok var i ferd med å få et aldri så lite nervesammenbrudd. Her var det en mange meter høy bergvegg over meg, jeg var på hylla som max kan ha vært én meter bred, og nedenfor meg gikk det rett ned! Da jeg raskt forsto at heller ikke dette var veien til topps, så jeg bare en videre vei opp og frem, nemlig i midten av siden.

Denne gangen skulle alt vise seg å gå så mye lettere. En har et par opptak hvor der kreves klyving, de siste høydemetrene før en er oppe på det forholdsvis store og flate topplatået til Sula. På toppen er det noe som til en viss grad kan ligne en varde, mere korrekt sagt er det samlet i hop noen steiner på et punkt..

Ved denne lille “varden” kom jeg over noe meget interessant. En blyplate, med inngravert tekst og navn. Her var navnene lesbar, og det viste seg at dette var et gjeng som hadde vært oppe på toppen så langt tilbake som i 1966..! Gøy å komme over slikt på topptur, på en ikke veldig hyppig besøkt topp.

Fra toppen har en fin utsikt i alle retninger. På andre siden av Foldvikvatnet, og tett innpå, ruver de flotte tindene som ligger langs kommunegrensen der; Nonsfjellet, Tretinden, Tinden, Skorvetind og Keipen. I østlig retning ser en Spanstinden med naboer, mens en i nordøstlig retning blant annet kan se Istindan i Bardu. Likevel er nok utsikten en har i nordvestlig retning, ut fjorden og mot Drangen, Senja og Andørja, den aller flotteste.

Etter en god time på toppen, satte jeg i gang returen. Ned fra toppen var det greit, og tilbake ved fortoppen igjen så det denne gang langt fra så ille ut når jeg så meg tilbake mot toppen. Da visste jeg jo ruten opp, og innså da at turen likevel ikke er veldig krevende, så fremt en vet “enkleste vei opp”.

Nede av fortoppen var det på nytt tid for å fukte beina, før jeg fulgte samme vei ned og tilbake mot startstedet. Jeg gikk denne turen første gang 31. mai 2013, med start sent på ettermiddagen, og var ikke nede ved bilen igjen før sent på kvelden.

Totalt brukte jeg den gang, i rolig tempo, med elvevading og til sammen vel 2 timer på topp og fortopp, bortimot 7 timer på denne turen. Totalt er turen på omlag 14 kilometer.

Senere har jeg også besøkt Sula under litt mere sommerlige forhold, med siste besøk hit den 25. juli 2014.

Om en søker på nettet om Sula, finner en lite eller ingen informasjon overhodet. Noen har nok besøkt denne toppen opp gjennom årene, ettersom den jo faktisk er greit tilgjengelig der den ligger. Likevel anser jeg vel ikke denne toppen for å være en topp “den vanlige mann i gata” besøker, og noe “ti på topp-mål” blir nok Sula aldri. Men for fjellvante folk er en tur til topps på Sula greit overkommelig, slik jeg ser det. Et besøk på Sula bør likevel kanskje ikke forsøkes gjennomført under våte og fuktige forhold, da det tross alt er ganske bratt og en ikke er i helt ueksponerte omgivelser på vei til og fra hovedtoppen.

Bilder fra mitt første besøk til Sula i 2013:

Sula13_01

Fra startstedet ved butikken i Foldvik. Bak sees toppene Kvannto og Nonsfjellet.

Sula13_02

Her kan en følge veien opp til der traktorveien er sperret med bom, eller en kan velge å gå mellom de to husene som ligger her.

Sula13_03

Klar for etappen opp skogsbilveien, som går opp langs Foldvikelva.

Sula13_04

Turmålet sett fra en støypt kant ved elva, et stykke opp langs veien.

Sula13_05

Sula-massivet med sine to topper. 935 til venstre og 1005 til høyre.

Sula13_06

Her begynte jeg å se mørkt på fortsettelsen..

Sula13_07

Etter å fulgt elva et stykke, i håp om å finne en bedre plass å krysse, var det til slutt bare en ting å gjøre..

Sula13_08

Midt uti det, for å si det sånn..

Sula13_09

Kom meg vel over den vårstrie Foldvikelva og fortsatte opp den gode skogsbilveien. Her sees flotte Tinden stikkende opp bak i midten av bildet.

Sula13_10

Nonsfjellet, som jeg besøkte høsten 2012.

Sula13_11

Og etter Nonsfjellet trer Tretinden frem. Fjellet bærer navnet sitt med rette..

Sula13_12

Sula.

Sula13_13

Like ved skiltet merket Foldvikvatnet er der en bro, sikkert bygd i forbindelse med hyttene nede ved Storsulvatnet. Jeg valgte å ikke krysse elva allerede her nede.

Sula13_14

Sula13_15

Valgte å følge sørsiden av elva videre, i håp om å finne en egnet plass å krysse den lengre oppe.

Sula13_16

Nonsfjellet (1139 moh).

Sula13_17

Var små-irriterende å se Sula så nærme, uten å kunne komme meg bort til ryggen med det første..

Sula13_18

Videre opp langs elva. Her med Tretinden (1073 moh) bak.

Sula13_19

Var dårlig med snøbroer gitt. Svære “brøytekanter” var det derimot nok av..

Sula13_20

Sula13_21

Toppene reiser seg på rekke og rad på andre siden av Foldvikvatnet. Her dukker Keipen (1136 moh) opp, i midten av bildet.

Sula13_22

Stadig på leit etter en egnet plass å krysse elva.

Sula13_23

Sula13_24

Men omsider fant jeg en plass hvor elva var av det rolige slaget..

Sula13_25

Tinden og Keipen.

Sula13_26

Keipen med zoom.

Sula13_27

Tinden med zoom.

Sula13_28

Endelig over og på tur bort i retning øst-ryggen til 935-toppen.

Sula13_29

Sula13_30

Opp ryggen.

Sula13_31

Noe stein på tur opp ryggen, men veldig greit å gå likevel.

Sula13_32

Sula13_33

Sula13_34

Sula13_35

Sula13_36

Like før en er oppe og får sett deler av hovedtoppen på nærmere hold.

Sula13_37

Hovedtoppen kommer til syne like før en er oppe på fortoppen. Til venstre i bildet vokter Sula-trollet..

Sula13_38

Den bratte øst-veggen på Sula.

Sula13_39

Ikke nok med at jeg fikk se trollet. Da denne skikkelsen dukket opp fryktet jeg å møte på gjenferd på toppen..

Sula13_40

“Gerd den grusomme” fikk hun til slutt som navn av meg..

Sula13_41

De siste metrene før en er oppe på fortoppen.

Sula13_42

Oppe på fortoppen.

Sula13_43

Sula13_44

Første skikkelige syn av selve toppen. Bildet lyver en del, for sett fra fortoppen (første gang en er her) ser etappen videre små-vriden ut.

Sula13_45

Var litt vanskelig å bedømme det hele sett fra fortoppen.

Sula13_46

Foldvikvatnet.

Sula13_47

Ned nordøst-siden, mellom fortoppen og hovedtoppen.

Sula13_49

Den bratte øst-veggen.

Sula13_50

På tur opp mot hoved-toppen.

Sula13_51

Videre opp.

Sula13_52

Sula13_53

Her er jeg på tur ut i øst-siden, rett ovenfor den stupbratte veggen. Fant fort ut at jeg var på ville veier..

Sula13_54

Tilbake mot fortoppen, sett fra partiet ovenfor den bratte veggen i østsiden av Sula.

Sula13_57

Tilbake “midt i siden” igjen. Uten at jeg da visste det, så er altså riktig (og eneste) vei opp, omtrent midt i bildet her.

Sula13_58

Fortsettelsen opp. Riktig vei sees i midten av bildet.

Sula13_59

Forsøkte meg en tur rundt her også, uten at det førte frem..

Sula13_60

I riktig “renne”. En skal opp i midten av bildet. Merket i veggen noe til venstre for midten av bildet er et greit holdepunkt på tur opp.

Sula13_61

Her tar en seg opp og over “kanten”. Her kreves der et par klyvetak for å komme seg opp.

Sula13_62

Men før jeg fant riktig vei opp var jeg altså å “vaset” på steder en helst ikke bør oppholde seg i det hele tatt..

Sula13_63

Her borte var jeg, i et mildt sagt luftig og ikke minst eksponert parti av sørvest-siden av Sula. Innså fort at dette garantert heller ikke var veien opp..

Sula13_64

Greit bratt ned til Foldvikvatnet..

Sula13_65

Men etter litt prøving og feiling fant jeg til slutt veien opp. Her opp siste partiet som krever klyving.

Sula13_66

Endelig oppe, hvor “varden” kan sees umiddelbart.

Sula13_67

På toppen av Sula.

Sula13_68

Utsikt i nordvestlig retning med Drangen, Senja og Andørja bak.

Sula13_69

Bly-platen jeg fant på toppen, signert i det Herrens år 1966..(!)

Sula13_71

Utsikt mot Andørja.

Sula13_72

Utsikt nordover mot blant annet Ystelifjellet (nærmest), Snøtinden, Langlitinden, Fakstinden, Løksetinden og Elveskardtindan.

Sula13_73

Mot nordøst. Istindan i Bardu bak i det fjerne. Til høyre sees toppene Lavangstinden, Tverrfjellet, Årsteinhornet og Spanstinden.

Sula13_74

Keipen og Skavlikollen.

Sula13_75

Tinden og Keipen.

Sula13_76

Sula13_77

Utsikt mot sørøst, (i retning Narvik.)

Sula13_78

Sula13_79

Mot fortoppen med Gratangsfjell bak.

Sula13_80

Østover mot Årstein og Gratangsbotn.

Sula13_81

Fortoppen.

Sula13_82

På retur.

Sula13_83

Sula13_84

Sula13_85

Sula13_86

Sula13_87

Vel nede igjen mellom toppene.

Sula13_88

På tur opp til fortoppen igjen.

Sula13_89

Sula13_90

Tilbake mot toppen. Ruten opp går altså omtrent midt i bildet her.

Sula13_91

Tilbake på fortoppen.

Sula13_92

Nonsfjellet og Tretinden.

Sula13_93

Sula13_94

På tur ned fra 935-toppen.

Sula13_95

Sula13_96

Sula13_97

Sporene mine ned fra fortoppen.

Sula13_98

Sula13_99

Da nærmet det seg igjen et nytt og fuktig øyeblikk..

Sula13_100

Nonsfjellet og Tretinden speiler seg i vannet.

Sula13_101

Det samme gjorde Tinden og Keipen..

Sula13_102

Sula13_103

Sula13_104

Sula13_105

Ned mot startstedet og Foldvik.

Sula13_106

Den tidligere nevnte broen.

Sula13_107

Tilbake på den gode skogsbilveien.

Sula13_110

En siste tur i det våte element for denne gang..

Sula13_111

Farvel Sula, for denne gang..

Sula13_112

Sula13_113

Ved midnatt på tur hjem kunne jeg ikke unngå å stoppe for å fange turens perfekte avslutningsbilde..

Sula13_117

Ruten jeg gikk.

Sula13_118

Startsted og topp merket med rødt.

Del denne artikkelen på sosiale medier:
Share on Facebook0Tweet about this on TwitterShare on Google+0Print this pageEmail this to someone