Toppaksla 780 moh
Om en tar utgangspunkt i en primærfaktor på hundre eller mere, består Grytøya utenfor Harstad av i alt 12 fjelltopper. En av disse er Toppaksla. Dette massivet, hvor den “katedrallignende” Toppentunnelen går gjennom, har en svært bratt side vendende mot sørvest og Toppsundet. Jeg har tidligere besøkt Toppen, beliggende sørvest på massivet, med utgangspunkt fra sørenden av tunnelen. Bortsett fra en meget bratt oppstigning gjennom skogen, som for øvrig er blitt omtalt som “ikke anbefalt rute” av erfarne turgåere i Harstad turlag, er turen til høyeste punkt på Toppaksla ellers en lettgått tur. Her er turbeskrivelsen fra turen min langs Toppaksla og opp til høyeste punkt.
–
Startstedet jeg valgte ved Dale, ligger like forbi nordenden av tunnelen som går gjennom Toppaksla. Fra fergeleiet og frem til startstedet er det 9,7 kilometer. Jeg parkerte i veikanten der hvor en skogsbilvei starter, rett før du kommer til Dale. Fra Harstad følger du veien ut til Stornes og fergeleiet her. Overfarten tar omlag ett kvarter.
–
Fra startstedet vil du nå se den bratte, skogkledde lia, som går opp mot Toppaksla. Det ser virkelig bratt ut fra avstand, men la deg ikke lure. Opp kom jeg meg relativt greit, selv om det var vanskelig å tro på noen enkel oppstigning i det jeg startet. Gå først gjennom grinda ved veien. Følg skogsbilveien til du kommer til grind nummer to. Herfra sikter du deg inn på den godt bevokste, skogkledde lia. Opp lia går der sporadiske sauetråkk, men du har ingen sti du kan følge.
–
I starten av etappen opp gjennom skogen er det greit å gå. Etterhvert som en tar høyde oppover lia, blir det derimot brattere og noe tyngre å gå. Aller brattest er det mellom 300 og 400 moh. Det kan være en fordel om du har littegrann guts i deg, på tur opp mot aksla. Det siste partiet gjennom skogen består av en del større steiner og et bergparti, samt mose, lyng og en del småbjørk. Etter at dette partiet er tilbakelagt, på rundt 500 moh, flater terrenget ut, og resten av turen blir herfra en lek. Oppe på aksla, etter at all skogen er tilbakelagt, kan du nå nyte førsteklasses utsikt ned mot Dale og de små øyene utenfor Grøtavær. På kanten her står det et gammelt trigpunkt. Opp hit brukte jeg omlag èn time, i rolig tempo og med feber i kroppen.
–
Videre opp mot høyeste punkt på Toppaksla venter en enkel spasertur på omlag halvannen kilometer. Hele veien mens du går har du praktfull utsikt mot vest, om du snur deg å ser tilbake. På toppen er der en liten varde, og du har herfra fin utsikt ned mot Toppskarvatnet, som ennå lå islagt da jeg tok turen. Det er også fullt mulig å ta seg ned til vatnet og bort til Toppen fra Toppaksla, eller gå motsatt vei. Dette er riktignok ikke prøvd av meg. Ned fulgte jeg i samme sporene som oppruta.
–
Turdata:
Turlengde: 6 km
Høydemeter: 770
Tidsforbruk: 3 timer
Turdato: 9. juni 2016
Toppen, som ligger i forlengelsen av Toppaksla i sørøst. Sett fra Hallevika.
Ved startstedet like sør for Dale.
Fulgte grusveien et stykke i starten.
Fremme ved den andre grinda langs veien, hvor jeg her siktet meg inn på aksla i sørøst.
En har allerede tidlig på turen flott utsikt i retning sørvest.
Opp mot aksla og partiet hvor det er et aldri så lite innslag av stein.
–
Dalsdalen og Nona.
Endelig ferdig med den noe knotete etappen opp mot aksla, og ferdig med skogen.
På drøye 500 moh hvor terrenget flater helt ut.
En behagelig og lettgått spasertur venter videre opp langs Toppaksla.
Mot Toppaksla.
Opp siste biten blir det litt stigning igjen, men likevel innenfor kategorien “slak stigning”.
Ved toppvarden på Toppaksla. Utsikt mot sørvest.
Toppen ved navn Toppen.. Utsikt mot sørøst.
Storfjellet, Kjølen og Toppen. I bakgrunnen sees Rolla samt noen av toppene i Skånland.
Utsikt ned mot et enda islagt Toppskarvatn.
Nona og de bratte rennene i fjellets vestside.
Nonskarvatnan, Dalsdalen og Grytøyas i særklasse sletteste fjell, Jamnfjellet..
Den lange, slake ryggen til Jamnfjellet og de to “tussene” på øya. Utsikt mot nord.
Utsikt mot toppene lengst nordvest på øya.
Stortussen som jeg besøkte noen uker senere. Med zoom.
Utsikt mot vakre Alvestad. I bakgrunnen sees noen av fjellene på Andøya.
Elgsnes og Alvestad. I midten bak i bildet, sees Risøysundet.
Utsikt mot sørvest. I bildet sees blant annet Toppsundet, Aunskaret og Elgen.
På vei ned den lettgåtte og fine ryggen.
–
Alvestad, med de mange små øyene og holmene rundt. Bildet tatt med zoom.
Klar for turens kjipeste parti. Utsikt ned mot Dale.
I det lille, åpne området, på vei ned av ryggen.
En kort sjarmøretappe langs vei gjenstår.
Den godt skogkledde ryggen opp mot aksla, sett fra veien nedenfor Dale.
