Istindan, vestre topp 1489 moh
Istindan, med beliggenhet i kommunene Bardu og Målselv, er nok mye mulig Innlandets mest kjente fjelltopper. Den vestre toppen er nok også ganske så sikkert et av Innlandets mest klassiske toppturmål. Den står og frister og imponerer, mens den ruvende reiser seg opp mot himmelen, for alle som ferdes langs E6 mellom Bardufoss og Setermoen i Indre Troms. Den høyeste av toppene er et svært mye avfotografert bildemotiv, forståelig nok ikke uten grunn, ettersom den vestre toppen sett fra E6 i nærheten av Elverumskrysset, lett kan ta pusten fra selv den mest erfarne fjellvandrer! Eller i motsatt ende, selv de uten interesse for fjell og topper, legger merke til dette fantastisk flotte fjellet..! Et like imponerende syn er det å se den fantastiske eggen mellom vestre og søndre Istind, dette praktfulle synet sees godt fra bilvinduet langs E6 et stykke lengre sør, blant annet fra langstrekka ved Tune. Her er turbeskrivelsen min fra Istindans vestre topp, som for undertegnede alltid vil ligge mitt hjerte nærme..
–
Masse superlativer for Istindan innledningsvis, dette av forskjellige årsaker; åpenbart vakre fjelltopper, men også fordi Istindan føles litt som “mitt fjellmassiv”. Som oppvokst i Sørreisa, og med en mor fra Bardu, har jeg i alle mine leveår kjørt forbi fjellet utallige ganger, og hver gang latt meg imponere. Selv om Hjerttinden var det fjellet jeg som barn kjente best til, og kunne se hjemme fra stuevinduet, visste jeg godt hvilket fjell som var “kongen”. Istindan, såklart! Når attpåtil Vestre Istind skulle bli mitt aller, aller første bestegne fjell over 1000 meter, gjør det bare mitt forhold til fjellet enda mere spesielt.
–
–
Startstedet for en tur opp til Vestre, (og) Søndre Istind, er ved Iselvmoen, på andre siden av Barduelva sett i forhold til E6. En tar av ved Elverumskrysset, kjører over broen, og tar første vei til høyre. Her er merket Fjellstad på skilt. Så følger en veien drøye 5 kilometer til en kommer til parkeringsplassen på venstre side av veien. Her vil en lett kunne se Tindelva som renner ned den bratte bjørkelia. Denne elva følger en mer eller mindre hele veien opp bjørkelia, og videre opp mot Stormofjellet. Ved startstedet er det skiltet, og en har god sti å følge hele veien opp lia. Den gamle stien til høyre for elva er den vanligste stien å følge, og den korteste. Men her er nokså bratt oppover. Alternativt skal det visstnok gå en sti på venstre siden av elva også, noe slakere muligens.
–
–
Til sist er en oppe av bratteste del av ura, og det slaker litt ut de siste metrene opp og bort til høyeste punkt. På toppen er det en liten varde med en jernstang, og gjestebok for navnetrekk var det også da vi besøkte toppen. En har nydelig utsikt fra toppen, og spesielt synet av den luftige eggen videre bortover mot sørtoppen, imponerer.
–
–
Returen følger samme vei som opp. Ned den bratte bjørkeskogen minnes jeg at vi gikk baklengs ned fordi det var såpass bratt, og fordi vi var helt ødelagte i legger og lår. Sånn sett kanskje ikke akkurat en tur en bør starte med om en aldri har gått på fjelltur før, men samtidig, kanskje heller ikke det dummeste en kan gjøre..? For vil en prøve noe nytt, noe en aldri har gjort før, og samtidig være garantert å bli hekta på fjell og turer for all ettertid, ja da er dette slettes ikke et dårlig introduksjonsfjell.. Det kan jeg skrive under på..!
–

“Debutanten” viser stolt frem dagens mål, som her sees i bildet. Her er vi ferdig med den bratte etappen opp gjennom skogen.

Vi har tatt oss videre opp på ryggen til Stormofjellet, som følges på vei mot ryggen til Vestre Istind.

Etter en kort break var det bare å spise nye høydemeter på vei opp mot Bardus mest kjente fjelltopp.

Opp siste delen blir det brattere, men om en følger rødmerkingen er det likevel veldig greit å ta seg opp her.

Fikk etterhvert besøk av et gjeng soldater, noe som nok ikke er uvanlig om en tar turen opp på Istindan.