Sandviktinden 1543 moh

På østsiden av Skjomen, like sørøst for mere kjente Skjomtinden, finner en 1543 meter høye Sandviktinden. Tross sin høyde er fjellet ikke veldig godt synlig og heller noe anonym, sett i forhold til f.eks sin nevnte “nabo” litt lengre nordvest. Turen til Sandviktinden er likevel veldig fin å gå, og terrenget her er lettgått. Fra toppen har en i tillegg nydelig utsikt i alle retninger. Turen opp på dette fjellet byr ikke på veldig bratte partier, og for de som ikke liker veldig bratt skikjøring, men heller liker en noe lengre og slakere topptur, kan turen hit lett anbefales vinterstid. Som vår-skitur i april/mai, når sola varmer og himmelen er farget blå, er denne turen kanskje aller finest å gå. I allefall var turen jeg fikk oppleve sist i april, en storfin opplevelse jeg sent vil glemme. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Sandviktinden.

–

Startstedet for en tur til Sandviktinden ligger ved sørøst-enden av Storvatnet i Håkvikdalen. For å komme hit følges E6 sørover fra Narvik, omlag 11 kilometer, til en kommer til krysset i Håkvik. Herfra følges veien inn Håkvikdalen til en er fremme ved startstedet. Omlag 200 meter etter at en har passert vatnet, finner en parkeringsmuligheter på høyre side av veien.

–

Fra start går en over den lille broen som er her, før en tar fatt på etappen langs sti videre i retning sørvest. Vi fulgte stien omlag to kilometer, før vi etterhvert begynte å ta litt mere høyde på tur opp i retning Lagodalen.

–

Under vår tur til Sandviktinden traff vi på noen andre i samme ærend som oss, som vi etterhvert gikk sammen med videre inn Lagodalen og til topps. Vi så også en annen gruppe foran oss, i det de tok fatt på ryggen opp mot Lagocohkka. Jeg var så heldig å få gå denne turen sammen med Bjørn Forselv, forfatter av boka “Topper i Ofoten og Sør-Troms”. Takket være hans solide kjennskap til området, ble Lagodalen valgt fremfor en rute via Lagocohkka. Dette viste seg å være et helt riktig valg, ettersom Lagocohkka var avblåst og lite tiltrekkende for ferdsel på ski.

–

Etter å ha tilbakelagt stigningen opp mot ryggen til Lagocohkka dreide vi så i sørlig og etterhvert sørøstlig retning, på vei inn Lagodalen. Den flate etappen inn Lagodalen var fin å gå, med et fint lag med nysnø som underlag. Vi tok en rast midtveis inn dalen, hvor vi spiste lunch og ellers bare nøt øyeblikket i det fine været.

–

Etter rasten fortsatte vi i retning ryggen til Sandviktinden, hvor vi passerte like øst for punkt 1015 på turen bort. Til sist gjensto Sandviktindens langstrakte rygg, som vi fulgte hele veien opp og til topps.

–

Vel oppe på toppen kunne vi nå nyte meget flott utsikt i alle retninger. Vi kunne blant annet nyte synet av mange høye og mektige Narvikfjell, hvor Storsteinsfjellet her var mest fremtredende, i sørøst. Videre mot Sør-Skjomen og Ballangen, med Frostisen sentralt i bildet her. Ellers kunne vi nyte synet av mektige Skjomtinden like ved, samt Ofotfjorden og toppene på andre siden av fjorden.

–

Etter å ha nytt øyeblikket på toppen en stund, var det klart for det som skulle vise seg å bli turens høydepunkt, nemlig skikjøringen ned ryggen. Selv om ryggen aldri er brattere enn 20 grader, sørget snøforholdene for at nedfarten likevel ble av det gøyale slaget. Herlige svinger ble satt på vei ned, og vel nede av ryggen var folket strålende fornøyde med egen signatur.

–

Videre ned Lagodalen sørget vi for å holde mest mulig høyde i østkanten av dalen, slik at ferrest mulig stavtak skulle bli nødvendig. På litt hardere føre ville vi nok kanskje kommet oss ut Lagodalen uten et eneste stavtak, noe Bjørn fortalte at han i allefall har opplevd å greie ved tidligere besøk til Sandviktinden. Uansett ble det ikke behov for mange stavtakene ut dalen, og etter å ha rundet ryygen til Lagocohkka ble det igjen satt svinger på vei ned mot skogen og videre ned gjennom bjørk og furu, tilbake til startstedet.

–

Vel nede ved bilene igjen, etter omlag 6 timer på tur, var vi alle strålende fornøyde med dagen og opplevelsen vi fikk. Når så dagen ble avsluttet med pizza til to sultne kropper, var det en godt fornøyd undertegnede som om kvelden kunne sette kursen hjemover mot Harstad.

–

Totalt er denne turen, som vi gikk den, på omlag 20 kilometer og 1300 høydemeter. Turen til Sandviktinden ble gått 25. april 2015 i et fantastisk vær.