Skavlikollen 1005 moh

Skavlikollen er et fjell beliggende på kommunegrensen mellom Skånland og Gratangen. Toppen er i motsetning til mange av de andre fjellene i området relativt avrundet og flat, og en tur til topps på Skavlikollen er en enkel og grei topptur som kan gjennomføres av de aller fleste både sommer og vinter. Selv besøkte jeg toppen i en herlig skitur, i strålende solskinn, en varm og flott aprildag. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Skavlikollen.

–

Det greieste utgangspunktet for en tur til Skavlikollen er ved Grov i Skånland. Herfra kan en følge den merkede løypen som går opp i retning Stefangorsa og Ramnfløy, hvor en enkelt kan kombinere en tur til Skavlikollen med en tur innom naboen, Keipen (1136 moh).

–

Men da jeg tok turen valgte jeg et annet, alternativt startsted, nemlig fra Foldvik i Gratangen. Turen herfra og opp til Foldvikvatnet og videre bort og opp den slake østsiden til Skavlikollen, er en superfin tur i flotte omgivelser. Men turen med start fra Foldvik blir fort over dobbel så lang enn om en går turen fra Grov.

–

Fra Harstad følger en riksvei 83 mot Tjeldsundbrua, før en her kjører under brua langs fylkesvei 825, som en følger videre til Foldvik. Fremme i Foldvik parkerte jeg ved butikken som ligger her, og totalt tok kjøreturen frem til startstedet omlag 1 time og 15 minutter.

–

Fra butikken ruslet jeg over veien, gikk over broen og opp mellom noen hus som ligger på øversiden av veien. Herfra startet jeg på etappen opp langs skogsbilveien som går hele veien opp til Foldvikvatnet. Her var godt oppkjørte scooterspor jeg kunne følge hele veien opp til vatnet, og etappen opp hit gikk relativt raskt unna.

–

Vel oppe av skogen og oppe av siste stigning før det går litt nedover mot vatnet, ventet så etterhvert den flate etappen på rundt 2 kilometer over Foldvikvatnet. Her kunne jeg også, for første gang på turen, speide mot den særdeles slake toppen langt der borte i det fjerne. Den gedigne “snømannen” på toppen av Skavlikollen kunne også sees på vei over vatnet, bortimot en halv mil i luftlinje unna.

–

På tur over vatnet i steikende aprilsol og vindstilla, lettkledd og strålende opplagt, kunne jeg nyte de flotte omgivelsene rundt meg, og synet av de mange flotte toppene rundt, så som Keipen, Tinden og Sula.

–

Etter at etappen over Foldvikvatnet var tilbakelagt, kunne jeg etterhvert starte på tur opp den slake stigningen langs siden til Keipen og Mellagråfjellet. Også her hadde jeg scooterspor jeg kunne følge, noe jeg strengt tatt gjerne kunne tenkt meg og vært foruten så langt opp og til fjells.. Vel oppe i skardet mellom Mellagråfjellet og Skavlikollen, dreide jeg så av i nordvestlig retning, før jeg kunne gå de siste metrene opp den slake ryggen og til toppen av dagens mål, i urørt snø.

–

Fremme ved “snømannen” (les; varden på toppen), kunne jeg bare konstatere at denne var av dimensjoner i nærheten av det jeg hadde sett for meg på kilometervis avstand, og vel så det. En gedigen sak, godt nedsnødd og vindpåvirket, var det jeg her fikk stille meg opp ved siden av. Med utstrakte armer forsøkte jeg og gjøre meg like stor som dagens toppvarde, uten hell.

–

Jeg fortsatte noen hundre meter lengre frem for å være sikker på at jeg hadde stått på toppens høyeste punkt. Vindjakken fikk ligge urørt i sekken hele den drøye timen jeg nøt på toppen av Skavlikollen denne dagen. En nokså kjedelig og lite spektakulær topp dette, men du verden for en utsikt! Herfra var utsikten, særlig mot vest, helt førsteklasses. Møysalen kunne enkelt sees herfra, tronende over alle andre fjell i vest, godt over syv mil i luftlinje lengre unna(!) Også utsikten til de mange og flotte Skånlandsfjellene like ved, samt mot Rolla, Drangen og Andørja, var meget bra.

–

Etter en lang og herlig stund på toppen, tok jeg fatt på den lange veien hjem. Fortsatt i strålende solskinn og med plussgrader på stokken. Etter at Foldvikvatnet atter en gang var tilbakelagt, og den lille stigningen opp fra vatnet var unnagjort, var det klart for noe så sjeldent som å rive av skifellene.. Etter en lang dags marsj, vel og merke med mine superlette mustagh ata-ski, var det likevel ganske deilig å kunne spenne fast skoene og ordne til fast hæl, før de siste 5-6 kilometrene av turen gjensto.

–

Etappen ned fra vatnet gikk unna i en fei, og selv om det under denne turen ikke ble noe av fine svinger i urørt pudder, var det likevel en fin måte å avslutte en herlig dag på, med kun et par stavtak fra vatnet og ned til bilen.

–

Totalt var denne turen på omlag 24 kilometer, og utenom min lange pause på toppen brukte jeg omlag 5 timer på turen min til Skavlikollen. Turdato var 19. april 2012.