Store Russetinden 1405 moh

Like i nærheten av Nordkjosbotn i Balsfjord kommune, troner majestetiske Store Russetinden i all sin prakt. Toppen er et meget populært toppturmål sommer og vinter, og sett fra blant annet Nordkjosbotn, så ser toppen regelrett helt rå ut! Et imponerende skue er synet en har av toppen fra dette området, hvor Russetinden nærmest tar pusten fra alle som sender fjellet et beundrende blikk. Likevel er en tur til topps på dette bratte og flotte fjellet en overkommelig greie for de fleste, trass i at det unektelig ser svært lite bestigbart ut fra alfarvei. Her er turbeskrivelsen min fra turen til Store Russetinden.

–

Startstedet for en tur til Store Russetinden er ved undergangen som ligger i tilknytning til skytterbanen, ved E6 noen kilometer sørvest for Nordkjosbotn. Fra vekta på Vollan følger en veien som går langs E6 en drøy kilometer, mot skytterbanen. Ved undergangen er veien videre sperret med kjetting. Her er muligheter for å parkere noen biler.

–

Jeg ble med en flott gjeng fra FSG (Fjellsportgruppa i Troms turlag) på min tur til Store Russetinden. Totalt var vi omlag 15 svært spente og ivrige turdeltakere denne dagen i juni. De fleste av oss hadde ikke vært på toppen av dette majestetiske fjellet før, og så derfor med stor iver frem til å legge avgårde på turen som skulle markere turlagets første offisielle fottur for sesongen.

–

Fra start fulgte vi E6 noen hundre meter vestover til vi kom til Buktelva. Vi fulgte østsiden av elva på tur opp gjennom den glisne skogen. Det ble ganske tidlig foretatt en teknisk for å få av seg litt klær i den nokså milde temperaturen som rådet denne dagen. I dagene før turen var det lenge blitt vurdert av turleder hvorvidt deltakerne skulle stille med sender/mottaker og øvrig skredutstyr, noe som vi endte opp med å bære på turen. Dette grunnet en spesielt sein vår, og uvanlig masse snø i fjellet.

–

En lystig gjeng fortsatte opp lia og over skoggrensen, hvor vi etterhvert tok en kjapp pause før vi gjorde oss klare for noen litt brattere høydemeter på vei opp mot omlag 800 moh, hvor terrenget deretter flater litt ut. Den neste kilometeren i snø gikk i slakt terreng, før vi var oppe og klar for turens bratteste parti, opp den bratte, sammenhengende snøbakken på omlag 400 høydemeter. Her dreide vi i rett østlig retning og tok fatt på etappen opp vestsiden til Store Russetinden. Her er i snitt i overkant av 30 grader bratt, med opp mot 35 graders helning på det bratteste.

–

Etter å ha forsert noen bratte hundre høydemeter i dyp snø, nærmet vi oss etterhvert toppryggen, som vi fulgte de siste metrene opp til høyeste punkt. På toppen er det varde med postkasse og gjestebok, og en kan nyte en fantastisk utsikt over Balsfjorden, samt en rekke Lyngenfjell, Tamokfjell, Tromsø -og Balsfjordfjell. Rett sør imponerer de spisse Markenestindan voldsomt. Sist men ikke minst kan en la seg bergta av Russetindens punkt 1311 og 1242, og fjellets særdeles bratte østside!

–

Etter en god pause på toppen i det vinterlige og luftige landskapet, var det duket for turens høydepunkt. Nemlig aketuren ned de bratte 400 høydemetrene. Etter å ha fulgt ryggen tilbake til punktet hvor vi kom opp, var førstemann klar til å sette utfor. Samtlige turdeltakere var blitt oppfordret til å ta med seg rumpeakebrett, og her var hele regnbuens farger representert da folket dro frem sine respektive fartsvidunder. Til og med rosa farge var nå å se i den kritthvite snøen.

–

Ned siden kom samtlige turdeltakere seg, om ikke like fort, så i alle fall like hel. Den raskeste var nede på sekunder, mens andre trengte et minutt eller to. Et usedvanlig gøy race, hvor latteren satt løst og stemningen var skyhøy! Nede hvor det flater ut, kunne vi se oss tilbake og betrakte alle de herlige rutsjebaner som nå var blitt til i den bratte vestsiden av Russetinden.

–

Fra det litt slakere partiet nedenfor Russetindbreen, måtte vi ta beina fatt å rusle omlag en halv kilometer, før nok en nedfart sto for tur. Her ble det prestert seilaser i alle varianter; normal sittestilling på brettet, liggende på rygg og sågar liggende på mage med hodet først. I den etterhvert så solpåvirka vårsnøen, sto slushspruten imponerende høyt til værs også ned her. Høydemetrene ble raskt unnagjort, og i det brutale møtet med steinura nedenfor, hvor våren hadde fått såpass tak at de første markblomstene såvidt hadde tort å heve sin stilk, var det et stemningsfullt turlag som lettet på sine respektive bakdeler.

–

Etter med tunge hjerter å ha pakket ned fartsvidundrene, en etter en, tok vi fatt på siste etappe ned langs Buktelva og tilbake ned mot startstedet. Samtlige var etter turens heftige seilaser, skjønt enige om at den kommende vinteren burde telemark -og randoski bli erstattet med truger og rumpeakebrett! En skikkelig gøy opplevelse dette.

–

Turen til Store Russetinden er på omlag 9 kilometer og 1400 høydemeter totalt. I turlags-tempo, med mange pauser og mye hyggelig prat underveis, brukte vi mellom 5 og 6 timer på turen, som ble gått den 10. juni 2012.

–

Med turens korte lengde, og med omtrent null meter anmarsj, er turen til Store Russetinden ganske sikkert en av de raskeste og mest tidseffektive 1400-meters toppene i fylket. Utseendemessig er fjellet rått, og turen i seg selv er en flott opplevelse, ganske sikkert både sommer og vinter. En tur som lett kan anbefales!