Stormauken 1249 moh

Stormauken er et fjell beliggende mellom Takelvdalen og Rundhaug i Målselv kommune. Fjellet er godt synlig om en kommer kjørende langs E6 sør for Heia. Mens lillebror Maukungen i øst, akkurat grenser til det enorme Mauken -og Blåtind skytefelt, skal en tur til Stormauken i utgangspunktet være trygg, og med det blottet for eventuelle kuler, blindgjengere og krutt.. Som en av landets 85 topper med primærfaktor på over 1000 meter, er utsikten fra toppen av Stormauken selvsagt helt upåklagelig. Da jeg besøkte Stormauken tok jeg også turen innom den mye mere anonyme lillebroren i øst, den 1115 meter høye toppen med det flotte navnet, Maukungen. Her er turbeskrivelsen min fra turen min innom disse to toppene i Målselv.

–

Startstedet jeg valgte under mitt besøk til Mauken-toppene, var ved Litlevoll ved Kaldbekken, knappe 2 kilometer fra E6 i Takelvdalen. Etter å ha kjørt over broen som går over Takelva, tok jeg til venstre og fulgte veien helt opp til siste gården. Her parkerte jeg like nedenfor de to husene som ligger her.

–

Fra start var det bare å marsjere opp gjennom skogen, mens jeg gradvis tok noen høydemeter på tur opp de knappe 3 kilometrene til jeg var over skogen på andre siden. Etter å ha gjort meg ferdig med etappen gjennom skogen, fortsatte jeg videre bort i retning ryggen til Stormauken, som etterhvert som jeg rundet ryggen til Mauktippen i vest, kom mer og mer til syne. Med sein vår og sommer i nord, lå det enda masse snø da jeg gikk turen min, St. Hansaften.

–

Etter knappe 5 kilometer var jeg klar til å ta fatt på etappen opp de drøye 500 høydemetrene opp siden til Stormauken. Her var for det meste snø, med noen bare partier innimellom, i nedre del av siden. Mye råtten snø i de lavere partiene på turen, ble erstattet med et grusomt skarelag som skar som tusen barberblader på mine bare legger lengre oppe, da det tynne skarelaget såklart ikke bar mine 80 kilo. De øverste par hundre høydemeter var regelrett vonde, og det var derfor en fornøyelse å nå toppen, hvor såre legger nå kunne få hvile litt.

–

På toppen var det en stor og flott varde, og en har en vid og storslått utsikt i alle retninger! Etter å ha nytt den superflotte utsikten lenge og vel, samt kjent de herlige solstrålene og varmen fra sola på toppen, var det tid for retur ned av dagens første topp. Igjen var det som å bli skåret opp av barberblader, da føttene brøt i gjennom det tynne, men sylskarpe skarelaget for hvert steg jeg tok på vei ned. Men etter å ha tilbakelagt det øverste partiet, ble snøen heldigvis etterhvert bløtere.

–

Etter en pust i bakken i et av de bare partiene på rundt 800-900 moh, startet jeg å skrå østover ned det siste partiet av nordsiden til Stormauken. Herfra kunne jeg se tilbake på sporene mine som nå gikk hele veien ned den nordvendte siden. Nede av Stormauken startet jeg nå på den flate etappen som stort sett foregikk på snøfritt underlag, i retning øst og mot dagens neste topp som var Maukungen.

–

Etter omlag halvannen kilometer i mer eller mindre flatt terreng, startet jeg på den slake stigningen opp mot det navnløse vatnet som ligger på 800 meters høyde, nord for Maukugen. Her nede satte jeg fra meg sekken, før jeg tok fatt på de siste 300 høydemetrene opp til lillebror. De første 200 høydemetrene opp fra vatnet var det noe stigning, mens det deretter var omlag en halv kilometer flatt, før jeg til slutt kunne bestige selve toppen av Maukungen.

–

På toppen av Maukungen var det en bitteliten varde, ja en liten steinhaug som var skrapt sammen, og følelsen av å være på en svær tusenmetring var ikke like mye tilstede som på dagens første besøkte topp. Likevel, tid til en liten break tok jeg meg, mens jeg så meg tilbake mot dagens første topp, som fra Maukungen så ganske så bra ut. Ellers var utsikten også fra lillebror, imponerende bra, bortsett fra mot vest hvor Stormauken nå sperret for en del av utsikten.

–

Returen fulgte samme vei som opp, tilbake ved siden opp til Stormauken tok jeg nok en gang en titt på sporene mine, mens jeg fortsatte nordvestover mot punktet der jeg kom opp gjennom skogen på oppruten min. Jeg fant tilbake til samme stedet der jeg kom ut av skogen, og herfra var det bare å traske på de siste kilometrene ned i retning startstedet.

–

En flott tur var det, men mye råtten snø gjorde turen ganske slitsom, og sørget også for at det ikke ble gått i noe rekordtempo denne deilige sommerdagen. Vel nede ved bilen var det en sulten mann som satte seg bak rattet, vel vitende om at St. Hansaften gjerne er synonymt med saftig, deilig, grillmat og noen iskalde pils.. Det ble en fin avslutning på en super dag i kanonflott sommervær, hvor startskuddet opp gjennom skogen i retning Stormauken, gikk allerede halv åtte om morgenen.

–

Totalt var denne turen på omlag 20 kilometer og anslagsvis, omlag 1600 høydemeter. Turen ble gått 23. juni 2012, og totalt brukte jeg et sted mellom 7 og 8 timer på turen min til Stormauken og Maukungen.