Stortussen 941 moh
På Grytøya utenfor Harstad finnes det mange flotte toppturer en kan gå. Toppene har ulik vanskelighetsgrad og varierende terreng, selv om godt med stein og ur er en fellesnerver for nesten alle turene her ute. Utsikten fra toppene på øya varierer selvsagt alt etter hvor på øya turen går, men generelt sett holder alle toppene på Grytøya høy klasse når det kommer til utsikt. Stortussen er således ikke noe unntak. Fra denne toppen, beliggende nordvest på øya, er nemlig utsikten upåklagelig. Særlig flott er utsikten i vestlig og nordlig retning, og en kan herfra virkelig nyte synet av vakre Bjarkøya og alle de store og små øyene og holmene rundt. Stortussen er med sine 941 moh øyas tredje høyeste topp, men samtidig den mest krevende toppen å bestige, av de selvstendige fjelltoppene her ute. Er du godt fjellvant fra før, vil turen hit normalt sett ikke by på nevneverdige utfordringer. Har du lite fjellerfaring fra før, anbefaler jeg deg å bli med noen som har vært her før, eller forsøke deg på en av de andre toppene på øya først. Stortussen var den siste toppen jeg manglet her ute, av de tolv toppene på øya med primærfaktor over hundre meter. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Stortussen.
Se 3D versjon av ruta under. Bruk muspekeren for å dra rundt, og scrollhjulet for å zoome inn.
–
Startstedet for turen til Stortussen er ved gårdene på Dale. For å komme hit tar du ferga fra Stornes til Bjørnerå. Fra fergeleiet og ut til Dale er der omlag 10 kilometer. Vi parkerte bilen ved et av de siste husene her. Her kan det være på sin plass å forhøre seg med de som bor her før en parkerer, bare sånn for ordens skyld.
–
Fra start følger du grusveien i retning de små, røde sommerfjøsene som er her. På vei mot sommerfjøsene vil du nå se et steingjerde som går opp den grønnkledde enga ovenfor veien. Følg steingjerdet opp mot skogen og kryss gjerdet du kommer til her. Herfra vil du nå kunne følge god sti videre opp langs granskogen. Etter at terrenget flater ut, kommer du nå til et stidele. Her går du til venstre (mot nordvest.) Så langt er denne etappen identisk med ruta til den noe lavere “naboen”, Litjetussen, som for øvrig kan anbefales, særlig om steinur ikke er favoritten..
–
Videre følges stien nå til du kommer til en hytte. Bak hytta fortsetter du på sti til du er oppe på Bumarka. Oppe på Bumarka vil du nå se en langsgående fjellrygg på andre siden av dalen med en varde på den høyeste toppen rett frem. Ruta opp går til venstre (vest) for denne toppen. Du kan nå velge å gå rett på og i mot denne stigningen, eller du kan legge ruta videre ned mot Trollvatnet først. Vi valgte sistnevnte. Opp stigningen, etter å ha gått det flate partiet videre forbi vatnet, venter så omlag 300 høydemeter med en gjennomsnittlig stigning på omlag 30 grader. Her opp er det godt med stein, men samtidig noen partier med lyng og gress som kan oppsøkes om ønskelig.
–
Oppe av turens første skikkelige stigning gjenstår nå den tyngste etappen av turen til Stortussen. Oppe på ryggen på omlag 700 moh, får du nå for første gang på turen studert selve toppen av Stortussen. Herfra kan både ryggen som fører videre nordover og til topps, selve toppen og turen i sin helhet videre, virke krevende for selv den fjellvante. Men det ser fra avstand mye verre ut enn det faktisk er.
–
Fra ryggen går du nå ned i dalen, omlag 20-30 høydemeter. Fortsett så i retning Stortussen, langs vestsiden av ryggen omlag 40-50 høydemeter nedenfor egga, til du har tilbakelagt halve lengden av ryggen som fører nordover mot toppen. Det er delvis tråkk etter andre du kan følge. Halvveis på vei bortetter siden går du nå opp på ryggen og følger venstre side av ryggen videre mot toppen. Punktet halvveis på ryggen hvor du går opp fra siden, er et naturlig “søkk” på ryggen som du vil se og forstå hvor er. Oppe på ryggen her får du også nå turens første syn av vakre Kvernsundet, samt idylliske Bjarkøya.
–
Etter å ha fulgt ryggens vestside i øverkant et stykke videre, kommer du etterhvert til et skard. Dette skardet forseres helt oppe i vestre side, og du vil kunne se tråkk etter andre som du kan følge. Dette punktet kan nok for enkelte oppleves som noe luftig, men er du trygg i høyden er det absolutt ingen problemer med å komme forbi her. Etter å ha forsert skardet, får en nå øye på selve toppen, og herfra følges høyre (eller østre) side av egga til topps. Et kort parti etter skardet kan kasnkje også oppleves noe luftig av enkelte, ellers er turen opp grei.
–
Vi gikk turen til Stortussen som kvelds -og nattestur. Skydekket var varierende, med noen litt gråe skyer, men samtidig også mye sol. Oppe på ryggen etter turens første skikkelige stigning, blåste det friskt, og vindjakker, og lue for undertegnedes del, ble tatt på. På toppen var det enda mere vind, men dette ble totalt overskygget av stemningen, lyset og utsikten fra toppen. Vi nådde toppen kvart på tolv, og idet èn dag ble til en ny, viste midnattssola seg fra sin aller flotteste side. Et kort, men riktig flott opphold, var det vi fikk på toppen, natt til den amerikanske nasjonaldag. Etter å ha nytt utsikten og holdt oss fast i vinden, satte vi i gang med returen.
–
Returen fulgte i samme spor som opp. Turen til Stortussen er ikke lang, men er en tur som ikke er særlig tidseffektiv, sett ut fra antall høydemeter og distanse. Dette skyldes i all hovedsak at en traverserer i en noe bratt side på vei mot toppen, og at marsjfarten naturlig går noe ned på grunn av dette. En del stein og noe steinur skal også forseres. Første halvdel av turen foregår riktignok på svært lettgått underlag. Anbefales lett!
–
TURDATA:
Turlengde: 10 kilometer
Høydemeter: 990
Tidsforbruk: 6 timer
Turdato: 3. juli 2016
Last ned GPX-sporlogg
Like etter start ved Dale.
Sommerfjøsene ovenfor Dale, og steingjerdet som vi fulgte opp mot skogen.
Jordet man følger opp mot skogen, på vei mot stien som går opp omlag midt i bildet.
–
På vei opp langs stien gjennom skogen.
Oppe hvor terrenget flater ut. I bildet sees Roger foran Litjetussen.
På vei opp i retning Bumarka.
Fremme ved hytta som man passerer på vei opp mot Bumarka.
Roger studerer toppene i nord.
Roger foran toppen som danner sørligste punkt på ryggen mot Stortussen.
I lettgått terreng på tur mot Trollvatnet, som her sees i bildet.
–
Ved østkanten av Trollvatnet.
Straks klare for turens første skikkelige stigning, opp mot toppen i bildet.
–
–
Vi forsøkte å unngå stein på tur opp siden, men lyktes nok bare delvis..
Etter vatnet venter omlag 300 høydemeter med stigning før man er oppe på ryggen.
Utsikt ned mot Trollvatnet.
Det sørligste punktet på ryggen som fører mot Stortussen.
Ryggen videre nordover mot Stortussen, med selve toppen lengst til venstre i bildet.
Stortussen sett fra ryggen som fører videre vestover mot punkt 769.
Vi er i ferd med å ta oss ned fra ryggen vest for punkt 770.
Roger fikser spor over det bratte og noe utsatte snøpartiet i siden.
Ruta videre studeres og planlegges.
Videre bort langs traversen i vestsiden av ryggen.
–
I det litt mer steinete partiet i siden.
Omlag midtveis i siden trekker man opp mot toppen av ryggen. Punktet hvor en skal trekke opp fra siden er lett å se da det er laveste punkt på ryggen.
Roger oppe av partiet hvor en skal ta høyde å gå opp på ryggen.
Vakre Kvernsundet sett fra ryggen.
På tur opp langs høyeste punkt på ryggen.
Den tilbakelagte delen av ryggen, og snøfeltet vi forserte etter å ha tatt oss ned fra ryggen til høyre i bildet.
Etter å ha fulgt høyeste punkt på ryggen et stykke, må en igjen trekke ned i vestsiden.
Roger i det han passerer et av de få små-luftige partiene på vei mot toppen.
Roger viser frem eminente klyve-egenskaper forbi turens kanskje mest utsatte parti.
Partiet der noen kanskje vil føle det litt luftig. Det er likevel ikke veldig krevende å ta seg forbi her, så lenge man er normalt høyderedd og litt fjellvant fra før .
Vi tar oss nok en gang opp til toppen av ryggen igjen.
Utsikt mot Andøya og Andenes.
Vi får endelig muligheten til å studere selve toppen av Stortussen på nært hold.
–
Toppen av Stortussen sett fra ryggen.
Roger i gang med de siste høydemetrene på vei mot toppen.
–
Roger på toppen av Stortussen, som regnes for å være Grytøyas “vanskeligste” topp å bestige. Selv vil jeg nok si meg enig i påstanden, uten at jeg dermed vil påsta at turen er veldig krevende.
Undertegnede fornøyd med å ha besteget Stortussen, og dermed også samtlige 12 topper på øya med en primærfaktor på hundre eller mer.
Roger nyter den flotte utsikten over Andfjorden.
Utsikt mot Senja og de mange flotte øyene utenfor Bjarkøya.
Idylliske Bjarkøya.
Vakre Kvernsundet med utsikt videre i retning øst.
Kvernsundet og Litjetussen, med utsikt videre mot toppene beliggende sørøst på øya.
Toppvarden og utsikt i retning sør.
Utsikt mot sørvest.
Hattfjellet og utsikt mot vest.
Stemningsfullt i nordvest.
–
Etter et nydelig men vindfullt opphold på toppen, er vi her i gang med returen hjem.
Roger måtte nyte litt mere av den fine kveldssola fra ryggen på vei tilbake.
I partiet hvor noen, som nevnt tidligere, kanskje vil oppleve det litt bratt og luftig.
Roger foran deler av ryggen tilbake i retning sør.
Halvveis langs ryggen, hvor vi her har trekt ned i siden igjen.
Vi kom over ryggen omtrent midt i bildet, ovenfor snøfeltet.
Opp snøfeltet, på tur opp til ryggen som en må over på vei mot Stortussen.
Ryggen som strekker seg mot nordvest og Hattfjellet.
Utsikt ned mot deler av Storvatnet, Bumarka og Trollvatnet.
På vei ned fra ryggen.
En svært lettgått etappe venter her videre bort i retning Bumarka.
Den godeste Fagerås forsøker å tenne ild på gamle-måten. Tro på seg selv mangler han i allefall ikke..! Med til historien hører det til at samme Fagerås i sjokk og vantro neste dag, oppdaget at primusen han hadde båret med seg på tur til Stortussen hadde egen tenner..;) Neste tur smakte maten fortreffelig:)
Her kunne vi spasert lykkelige etter et bedre, varmt måltid, i stedet gikk i allefall en av oss slukøret og dypt skuffet videre mot Bumarka etter å ha mislyktes med egne “MacGyver-ferdigheter”..
“MacGyver” foran Nona og Toppaksla;)
Ned siste biten tilbake mot Dale og startstedet.
Det er blitt langt på natt i det vi når Dale etter endt tur.
Ferga som tok oss hjem ved morgengry..
