Tinden 1141 moh
Tinden er navnet på en topp med beliggenhet nord for Segeldalen, like øst for Grov. Toppen inngår i en lang fjellrekke, som danner grense mellom de to kommunene Skånland og Gratangen. Sett fra nordøst ser Tinden utrolig flott ut, og med et markant toppunkt i tillegg, bærer denne toppen navnet sitt med rette. Tinden har et lite, men flatt toppområde, med en luftig sørvegg. Som fra de aller fleste andre topper i dette området, er også utsikten fra Tinden, upåklagelig. Turen opp og til topps byr ikke på nevneverdige utfordringer, bortsett fra et lite parti like under toppen, hvor der her kreves noen få klyvetak for å komme opp. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Tinden.
–
Det greieste startstedet for en tur til Tinden ligger like i nærheten av Årsandvika. Jeg har tidligere benyttet samme startsted under mine to besøk til Keipen. Kommer du vestfra langs Fv 825, tar du til høyre i krysset i Grov. Herfra følges Fv 829 3,5 kilometer videre. Fra Harstad tar kjøreturen omlag èn time. Fremme ved startstedet vil du se en ATV-vei gå opp mot skogen, denne er også merket på kart. Videre vil du kunne se skilt merket Ramnfløy og Skorvetind. Det er mulig å parkere et par biler her.
–
Fra start følges ATV-veien, og senere sti, opp gjennom skogen. Trasèen er merket med oransje på trærne, så det er dermed ingen sak å finne frem. På vei opp gjennom skogen kan du etterhvert nyte synet av den bratte veggen til Skrovetind, samt Segeltind. I tillegg kan du se den fantastiske Oldertinden reise seg majestetisk til værs, litt lengre øst. Over skoggrensen dreier du nå mot nordøst, i retning Roabanjunni og ryggen som kommer ned vest for Skorvetind. Følg ryggen hele veien opp til du kommer opp på den flate Skorvesletta, nord for Skorvetind.
–
På min tur til Tinden var jeg så heldig å få gå sammen med min gode turkamerat, Bjørn Forselv. Dette er mannen bak boken “Topper i Ofoten og Sør-Troms”. I denne boken er også turen til Tinden beskrevet, i likhet med nesten 150 andre topper i området. For oss “topptur-frelste” er denne boken et absolutt must å inneha.
–
Ettersom Bjørn tidligere hadde vært på Tinden ved flere anledninger, påtok han seg ansvaret som sporlegger og tok jobben som “snø-brøyter” i front. På den flate Skorvesletta og også ellers på turen, var det ren luksus å få følge i opptråkkede spor. For med en del snø i fjellet ble turen straks tyngre å gå, enn den ville vært en sommerdag.
–
Etter nesten to timer på tur fikk vi endelig sett dagens turmål, i det vi rundet Skorvetind, etter å ha tilbakelagt etappen over Skorvesletta. Vi fortsatte ned i dalbotnen, før vi startet på den siste stigningen opp mot Tinden. Opp den siste stigningen venter nå omlag 250 høydemeter, brattere enn 30 grader.
–
Like under toppen fulgte vi en slags renne opp, før det ble stopp. Vi sto ved turens eneste litt utfordrende parti. Et noe bratt bergparti må forseres, hvor der kreves klyving for å komme opp. Med snø og is ble dette lille partiet krevende nok, siden alt var glatt. Med et solid “spiderman”-grep og god sats, kom vi oss likevel forbi dette ene, lille punktet, på forsvarlig måte. Herfra kunne vi runde den siste “topp-kransen” fra nord, før vi minuttet senere kunne nyte praktfull utsikt fra det lille, flate, toppunktet på Tinden.
–
Fra toppen har en som allerede nevnt, storslått utsikt. Herfra ser du et imponerende fjellrike, flotte fjorder og vann. På toppen er det varde med flagg fastmontert. Dette så rimelig slitt ut da vi tok turen, og var godt surret fast til stangen. I vinterlig nord-norsk høstvær, opplevde vi likevel såpass lite med vind på toppen, at vi kunne sitte ned og nyte en matbit før vi startet på returen.
–
TURDATA:
Turlengde: 13 kilometer
Høydemeter: 1200
Tidsforbruk: 6 timer
Turdato: 9. oktober 2015
Last ned GPX sporlogg.
Oldertinden og Revtind, sett fra startstedet like øst for Årsandvika.
Startstedet, som er merket ved start.
Vi er i gang opp langs den noe utydelige traktorveien, som også er merket av på kartet.
Traktorveien går etter hvert over i ATV-vei og senere sti.
En får ganske tidlig på turen et flott skue mot toppene Skorvetind og Segeltind, som her sees i bildet.
Bjørn leder an på tur opp gjennom skogen.
–
Segeltind, (på kartet bare avmerket som 1103), Oldertinden og Revtind.
–
Her har vi dreid kursen litt mere mot øst, på vei mot ryggen vi senere fulgte opp i retning Skorvesletta.
–
Omtrent frem til dette punktet følges samme rute om en vil avlegge Keipen et besøk.
Bjørn fremfor nevnte Keipen, like før vi er i ferd med å ta fatt på stigningen opp ryggen.
I stigningen på vei opp mot ryggen.
–
Ryggen vi fulgte opp, nordvest for Skorvetind.
–
Denne gang ble turens fellesbilde et svart-hvitt foto..
Bjørn beundrer vestveggen til Skorvetind.
Han gjorde en fabelaktig tråkkejobb denne dagen, den evig unge Forselv.
Den flate etappen over Skorvesletta er straks tilbakelagt, og vi får endelig vårt første glimt av turmålet, etter drøye halvannen times marsj.
Vi studerer Tinden og siste etappe, litt nærmere.
I skyggens dal, nede i “hålla” mellom Skorvetind og Tinden.
–
–
På tur opp de omlag 250 høydemetrene som venter en opp vestsiden av Tinden.
Vi er i gang med å forsere siste biten på vei opp, like under toppen.
Bjørn i ferd med å ta seg opp og over turens mest utsatte og vanskeligste parti.
Grunnet snø og is ble vi her satt litt på prøve begge to, i det lille partiet som ikke var helt uproblematisk å forsere denne dagen.
Bjørn har forsert det litt krevende partiet, og kan endelig rusle de siste metrene bort og opp til topps.
Bjørn ved toppvarden.
Fantastiske Oldertinden studeres nok en gang, men denne gang fra et nytt punkt.
Utsikt mot nordvest. Nærmest i bildet sees Keipen, som helt klart tar seg best ut sett fra øst.
–
Foldvikvatnet med Sula bak.
Gratangen.
Utsikt mot øst, mot topper så som Tretinden, Nonsfjellet, Dudalstinden, Sandfjellet og Oldertinden.
Segeldalsvatnet og Eidevatnet, med Oldertinden i midten av bildet.
Utsikt mot sør. I bildet sees deler av Saltvatnet med Skoddebergvatnet bak.
På retur.
Bjørn nede i dalbotnen mellom Skorvetind og Tinden.
På vei tilbake langs Skorvesletta.
–
–
–
Bjørn fremfor Novafjellet.
Bare skogsetappen gjenstår i det dagslyset er i ferd med å forsvinne.
Vi er nede ved bilene i det mørket melder sin ankomst, og kan nok en gang takke hverandre for en flott tur i lag.
