Nona 1012 moh

Som den høyeste av alle toppene på Grytøya, og som den eneste over 1000 meter på øya, troner flotte Nona majestisk til værs. Toppen er den ene av Harstad kommunes to tusenmeters-topper. Nona er et flott og populært turmål sommerstid, mens fjellet kun bestiges av hardbarka og svært erfarne skikjørere, vinterstid. Med sitt karakteristiske utseende, og med flere små pinnakler stikkende opp her og der, kan turen opp på Grytøyas tak by på mange flotte og spektakulære bildemotiv. Da kanskje spesielt i kombinasjon med midnattsolen, sene nattestimer. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til “Grytøyas tak”.

–

Startstedet for en tur til Nona er ved Vaskinn på Grytøya. Fra fergeleiet på Bjørnå, hvor en tar til venstre i retning Dale og Grøtavær, kreves der 3 kilometer for å nå startstedet ved idylliske Vaskinn.

–

Parkering kan gjøres på busslommen like ut av vika, eller på neste deretter. En går opp til den ene gården, passerer huset, og herfra starter en opp første lia på traktorvei. Like ovenfor kommer en til et sommerfjøs, her er en grind og et jorde en skal over, før nok en grind venter en. Videre opp har en fin sti å følge hele veien opp til Vaskinndalsvatnet, som ligger på omlag 400 moh.

–

På vei opp langs elva, og ikke minst oppe ved vatnet, kan en nå studere flotte Nona litt nærmere før en etterhvert står overfor turens første nevneverdige stigning, opp mot ura. Stikvaliteten går noe ned videre opp her, men det går en høvelig grei sti som en kan følge videre opp etter å ha passert den storsteinete ura.

–

Når ura er tilbakelagt, nærmer en seg renna en må opp for å komme opp og på “baksiden”. Her er flere renneformasjoner å velge mellom, men hvor garantert ikke alle vil føre den vanlige mannen i gata, opp og bak.. Enkleste vei opp og ned får en ved å velge siste renne, lengst mot vest og Litje Nona. Her er tydelig tråkk etter andre besøkende, og turen opp renna her bør normalt ikke by på problemer. Et lite støttetak innimellom kan kanskje bli nødvendig for enkIelte opp, men partiet i renna er unnagjort på få minutter, så selv for lite erfarne turgåere vil nok partiet opp renna oppleves som greit overkommelig.

–

Vel oppe av renna får en nå flott utsikt mot Dale og vest, mens en også kan se videre opp og mot toppen, i det en tar fatt på partiet opp på “baksiden”. Opp her er veldig greit å gå. Her er litt stein og litt berg, men også mye grus og sand, noe som gjør etappen også opp her, greit overkommelig for de fleste. En har hele veien tråkk en kan følge etter tidligere besøk på toppen, mere riktig kan det vel kalles god sti når jeg tenker meg om, så her finner alle veien opp.

–

På vei opp siste partiet før toppen, kan en om ønskelig bevege seg ut i det noe luftige, ved f.eks å “bestige” en liten pinnakkel eller to. Rundt toppen finnes der flere flotte formasjoner som egner seg ypperlig til en liten bilde -og fotograferingssekvens, samt også til en viss grad, til å kurere høydeskrekk.. Men for de som overhodet ikke liker det luftig er det ikke noe å frykte, ettersom en selv må “oppsøke” det luftige her, om en har et ønske om å kjenne litt på ekstra “luft under vingene.”

–

Vel oppe blir en nå møtt av den nytilkomne postkassen, satt opp av Grytøy Idrettslag. Når tid denne er satt opp vites ikke av undertegnede, men den var i allefall ikke tilstede ved mitt første besøk på Nona, tilbake i 2010. Men uansett, en flott gjerning dette, og på sin plass. Her er det bare å skrive seg inn i “manntallet”. Sistnevnte var forøvrig noe vi glemte fullstendig av å gjøre under vårt besøk. Nydelig vær og god stemning på toppen, sørget nok for at vi glemte av både tid og sted, den halvannen timen vi nøt på toppen. Fra postkassen gjenstår nå noen få meter bort langs toppryggen, til høyeste punkt.

–

Vi koste oss som bare det denne ettermiddagen og kvelden, og var skjønt enige om at en solnedgang fra toppen av Nona måtte ha vært en enda bedre opplevelse. Men med en ferge å nå, og jobb som ventet neste dag, var det ingen bønn. En retur ble et faktum også denne gangen. Ned fulgte vi samme vei som opp.

–

I et bedagelig tempo og med max utnyttelse av tid for å få være på tur i det lengste før sistefergen hjem, brukte vi omlag 6 timer på turen vår til Nona, da med halvannen time på toppen. Under mitt første besøk hit brukte jeg 3 timer og 30 minutter totalt på turen, så turen kan gjøres raskere enn våre 6 timer.. Totalt er turen på beskjedne 9 kilometer, mens en må gå 1000 høydemeter totalt.

–

Nona er en flott tur som kan anbefales. Turen opp på “Grytøyas tak” er en helt grei tur, og bør være overkommelig for de aller fleste. Likevel bør en kanskje vurdere å ha med seg noen som har vært her før, eller i allefall vite at en har “oversikt over ruten opp” før en legger avgårde, om en går alene og er veldig uerfaren med å gå i fjellet, og på topptur. Flere har nemlig hatt problemer både med å finne riktig rute opp, da særlig opp riktig renne, samt at enkelte har syntes det har vært bratt. For folk som har gått en del i fjellet før, vil en tur på Nona sannsynligvis likevel, oppleves som lekende lett.

–

Jeg besøkte Nona første gang den 18. september 2010, mens andre tur hit ble gått den 23. juli 2013. Siste besøk til dronninga på Grytøya var den 22. oktober 2016.