Tovikfjellet 836 moh

I Skånland kommune, like sør for den lille bygda Tovik, ligger fjellryggen som toppen oppkalt etter nevnte stedsnavn, er en del av. Mens toppen lengst sør på massivet bærer navnet Blåfjellet, av uviss årsak. Og punktet midt på ryggen har fått navnet Mikkelfjellet, også dette av uviss grunn, så har altså toppen lengst nord på massivet fått navnet sitt etter nærmeste bygd og heter da enkelt og greit, Tovikfjellet. En tur til Tovikfjellet er en overkommelig greie for de fleste og er en forholdsvis kort og rask tur å gjennomføre. En kan enten gå turen fra Tovik eller en kan velge å starte turen fra veien, rett sør for Rensåvatnet. Jeg gikk for sistnevnte under mitt besøk hit. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Tovikfjellet.

–

Startstedet jeg valgte var altså den lille avkjørselen sør for Rensåvatnet i Skånland. Fra Harstad følger en veien sørover til Tjeldsundbrua. Herfra følges så vei 825 forbi Sandstrand og Tovik. Like etter en har passert Renså kommer en til vatnet med samme navn. Her starter en skogsbilvei på sørsiden av veien. Jeg parkerte i avkjørselen der denne veien starter og som her er sperret med bom.

–

Jeg fulgte skogsbilveien oppover i sørlig retning, i godt tempo. På vei oppover får en raskt se deler av Tovikfjellet samt Lafjelltind som ligger like ved, litt lengre sørøst. Etter å ha fulgt veien omlag 3 kilometer i retning Djupvasshaugen, tok jeg av og fulgte sti videre oppover gjennom skogen, på vei mot ryggen til Tovikfjellet.

–

Jeg fulgte sti og tråkk delvis rundt og på vestsiden av nordryggen til Tovikfjellet. Her fant jeg en markant renne som jeg fulgte opp langs siden, på vei opp mot ryggen til Tovikfjellet. I starten av etappen opp siden besto underlaget ene og alene av mose og gress, mens det lengre oppe gikk over i stein.

–

Vel oppe på ryggen fortsatte jeg langs vestkanten av fjellet, hvor det her sto flere store varder plassert ytterst på kanten. Da jeg var oppe ved høyeste punkt, like ved det flotte vatnet som ligger her, så det for meg ut som om punktet lengst sør på platået, kanskje var det høyeste. Jeg måtte i allefall stikke bortom også dette punktet hvor det også sto plassert en ganske fin varde.

–

Herfra kunne jeg studere massivets fortsettelse mot Mikkelfjellet og Blåfjellet lengre sør. Jeg kunne se mot de høyere Skånlandstoppene i sør, så som Rismålstinden og Skittendalstindens to topper. Sørøstover kunne jeg nyte synet av Lafjelltind og Pungdalstinden, mens jeg mot øst kunne nyte synet av Novafjellet og Oldertinden, med naboer. Rett nord ser en Rolla og Senja, mens en i nordvestlig retning kan se Harstad og Grytøya. Likevel var nok dagens flotteste utsikt i sørvestlig retning. Med en skinnende sol som reflekterte vakre Tjeldsundet på en magisk måte, var synet jeg hadde i denne retningen, rett og slett bare vakkert.

–

Retur fulgte samme vei som opp, og i perfekt høstvær ble dette en flott ettermiddagstur  som passet perfekt som en “etter-jobben-tur”. Totalt var turen til Tovikfjellet, slik som jeg gikk den, på omlag 14 kilometer. I meget godt tempo brukte jeg 3 timer på turen, som en kanskje går aller enklest med start fra veien som går opp mot Sandemarka. Datoen for mitt besøk på Tovikfjellet var 16. september 2013.