Ystelifjellet 1089 moh
Helt vest på kommunegrensen mellom Gratangen og Lavangen, med vakre fjorder nær sagt rundt på alle kanter, ligger det 1089 meter høye Ystelifjellet. Fra toppen kan en nyte meget flott utsikt mot mange av de flotte og spennende toppene i området rundt, så som Reitetindan med alle de stupbratte rennene i nord, de tre Andørja-toppene Åtinden, Ristinden og Snøtinden i nordvest, Drangen i vest, den råflotte gullrekka på kommunegrensen mellom Gratangen og Skånland i sør, og mot Spanstinden i sørøst. Med blått hav og utsikt over de seks fjordene Astafjorden, Bygdefjorden, Gratangen, Lavangen, Salangen og Vågsfjorden, kan en virkelig ikke klage over tilværelsen om en avlegger toppen et besøk. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Ystelifjellet.
–
Startstedet jeg valgte under mitt besøk til Ystelifjellet var ved den lille bygda Løvdal i Gratangen. En kan kjøre rundt halvøya og nå startstedet både fra Lavangen og Gratangen, selv kjørte jeg via Årstein ettersom jeg tok turen fra Harstad. Fra Tjeldsundbrua fulgte jeg riksvei 825 til Grov og Foldvik, før jeg kjørte over Årsteinbrua og fulgte vei 141 videre mot Myrlandshaugen og startstedet ved Løvdal.
–
Fra et av husene i Løvdal går der god traktorvei/firehjulingvei opp bjørkelia, i forbindelse med hyttene som ligger ved Belnesvatnet. Jeg parkerte ved huset der hvor veien starter, etter å ha fått velsignelse fra de svært så hyggelige beboerne i Nord-Gratangen. Ved starten av veien står det et skilt om at der kreves fiskekort for å fiske i Belnesvatnet. Herfra startet jeg på første etappe i retning dagens mål.
–
Hele etappen opp gjennom skogen er av det enkle slaget og kan spaseres etter vei. Veien bukter seg oppover et stykke nord for Borturskardtinden og på omlag 450 moh er en over skogen og det går her over til sti videre i retning Belnesvatnet. Oppe der hvor veien avsluttes står der en trimpostkasse, utformet som et hus. Allerede herfra kan en nyte den flotte utsikten mot Andørjas mange majestetiske tusenmetringer.
–
Jeg fulgte stien som går i retning Belnesvatnet et kort stykke, før jeg etterhvert dreide i sørlig retning og tok fatt på stigningen opp i retning flata mellom Borturskartinden og ryggen til Ystelifjellet. Ettersom turen til Ystelifjellet ble gått i oktober, ble etappen opp og i retning ryggen av det noe utfordrende slaget, ettersom alt vannet var frosset og bakken var glatt som en skøytebane. Spesielt gjaldt dette opp den lille stigningen før det flatet ut på vei mot ryggen, hvor terrenget besto av mye stor stein og en del berg.
–
Opp vestryggen gikk det likevel helt problemfritt, tross snø fra omlag 800 moh. Etter omlag 200 høydemeter flater ryggen helt ut mens en spaserer over punkt 970. Herfra må en ned noen høydemeter før en kan starte på den slake stigningen videre opp mot punkt 1072. I den flotte sola og i den fine oktobersnøen, var vandringen langs ryggen bare helt nydelig. Påskestemning i oktober er en grei følelse, det.
–
Ved punkt 1072 står det en liten varde, og her ble jeg under min tur nødt til å vente han av en god halvtime grunnet tåkeskyer rundt toppen. Jeg kunne selvsagt gått de få metrene videre og til toppen, men jeg ønsket jo veldig å oppleve litt sikt fra toppen. Etter å vurdert litt frem og tilbake begynte jeg å rusle den halve kilometeren det er mellom Ystelifjellets punkt 1072 og høyeste punkt. Mens jeg sto på toppen fikk jeg små opplett i skydekket, såpass at jeg anså meg fornøyd og vel så det. Magiske bilder ved toppvarden ble resultatet av sol og tåke samtidig..
–
På toppen er det en flott varde og i tillegg trigpunkt. Begge deler. Og det mest utrolige: Trigpunktet var i bemerkelsesverdig god stand. Ja faktisk så det helt strøkent ut! Sjelden å komme over dette på fjelltoppene en besøker. Ja, for sannheten er vel at jeg ikke kan huske å noen gang ha opplevd dette før, altså et trigpunkt i tipp topp stand.
–
Som fra de aller, aller fleste andre toppene rundt om i dette området er også utsikten fra toppen av Ystelifjellet, meget bra. Selv synes jeg kanskje at Ystelifjellet byr på vel så bra utsikt som flere av toppene en kan sammenligne med i området. Herfra er det bare å nyte det praktfulle synet en har av hele regionen rundt. Her ser en masse og en får svært godt betalt i form av råflott utsikt!
–
Etter en god stund på toppen startet jeg på returen som fulgte i egne fotspor ned via punkt 1072 og videre ned ryggen. Nede av ryggen var det bare å ta det litt rolig i det isete og glatte partiet som nå ventet, før jeg til slutt kunne småløpe ned veien og tilbake til startstedet ved Løvdal.
–
Totalt er denne turen på omlag 14 kilometer og ble gått den 13. oktober 2012, som siste fottur for sesongen. Tidsforbruk på turen var 4 timer. En tur til Ystelifjellet er en enkel og grei tur som de fleste vil ha få problemer med å gjennomføre. Med sin flotte beliggenhet og med utsikt i toppklasse, kan en tur til Ystelifjellet lett anbefales.

Startstedet ved Løvdal i Nord-Gratangen, hvor jeg fikk lov til å parkere på gården til noen snille beboere.

Litt info ved startstedet, angående fiskekort til Belnesvannet, som ligger i nærheten av Ystelifjellet.

Allerede opp den første bakken ble jeg tilbudt skyss, noe undertegnede selvsagt takket høflig nei til..

Opp fra Løvdal kan en følge god traktorvei hele veien opp gjennom skogen. I bildet sees 871 meter høye Borturskartinden.

Opp siste biten av veien som fører opp i retning Belnesvannet har hyttefloket til og med ordnet med rekkverk..(!)

Egen trimpostkasse har de også satt opp ved veiens ende, drøye 400 moh. I bildet sees Snøtinden og Langlitinden på Andørja.

Over skogen går der sti videre inn til Belnesvannet. Her satte jeg kursen i mere sørlig retning, med Ystelifjellet som mål.

En del stein og berg måtte forseres på veien mot Ystelifjellet, og med vann som var frosset til is på bergene, ble dette turens mest utfordrende parti.

Ferdig med det glatteste partiet her. Herfra var det grei skuring videre bort mot ryggen som fører opp til punkt 970 på Ystelifjellet.

Utsikt i retning sørvest og mot toppene beliggende langs kommunegrensen mellom Gratangen og Skånland.

Andørja med noen av øyas fantastiske topper, så som Åtinden, Ristinden, Snøtinden, Vasskartinden og Langlitinden.

Fra punkt 970 bar det noen få høydemeter ned, før jeg kunne traske videre opp mot punkt 1072 på Ystelifjellet.

Ved punkt 1072 var det bare godvær, mens høyeste punkt knappe halv-kilometeren lengre borte, var innhyllet i skyer.

Etter å ha ventet han av en halvtimes tid ved punkt 1072, i håp om at skydekket skulle lette, ruslet jeg bort i retning toppunktet.

Og heldig som jeg var, fikk jeg oppleve å stå på toppen av Ystelifjellet med tilnærmet skyfritt rundt meg.